Statsbygg

Det nye Arkitekturmuseet er blitt et vakkert monument over to av landets fremste arkitekter gjennom tidene, Christian H. Grosch og Sverre Fehn. En syntese av klassisisme og klassisk modernisme.
(03.06.2008)

Nasjonalmuseet - Arkitektur består av tre bygninger oppført i forskjellige epoker. Via hovedinngangen fra Kongensgate, kommer du først inn i det opprinnelige Norges bank-bygget tegnet av Grosch. Bygget stod ferdig i 1830 og regnes som landets første monumentalbygg i empire-stil. Neste byggetrinn var et magasin tegnet av Heinrich Bucher og oppført i 1911. Innenfor den L som disse to bygningene danner, er det blitt plass til Sverre Fehns nyoppførte
paviljong i glass og betong.

Både Grosch-bygningen og Buchers magasin er fredet, og Riksantikvaren arbeider med et fredningsvedtak for Fehns paviljong også. Det er i så fall første gang Riksantikvaren fredet et helt nytt bygg.

Totalrenovert

Den store vandrehallen i Grosch-bygningen er preget av et tak med vakre hvitmalte krysshvelv. Herfra er det adkomst til utstillingslokalene, Ulltveit-Moe paviljongen, Buchersalen og Hvelvet, samt en bokhandel og «Kafé Grosch».

Museet har også en 2. etasje med auditorium, møterom, bibliotek og arbeidsplasser for ansatte og forskere. Magasinene i 2. og 3. etasje skal gi plass for Nasjonalmuseets store samling av arkitekturtegninger og fotografier.

Sverre Fehn har vært arkitekt for restaureringen av både Grosch-bygningen og Buchermagasinet. Begge bygninger var sterkt preget av mange års forfall. Målet var å ta vare på de kulturhistoriske verdier i de gamle bygningene, og samtidig møte moderne krav til tekniske installasjoner og funksjonalitet.

Restaureringsarbeidet er fremragende utført og bærer preg av solid håndverk og førsteklasses materialvalg. Sverre Fehns karakteristiske signatur blir likevel først synlig når du kommer inn i den nybygde paviljongen.

Den rene linje

«Et museum er dansen om «de døde ting», hvor objektet og dets forhold til den menneskelige bevegelse er det vesentlige – i motsetning til arkitektur hvor mennesket spiller den primære rolle og objektet er sekundært”, skrev Fehn i «The Poetry of the Straight Line» (Helsinki 1992). Og denne filosofien er lett gjenkjennelig i paviljongen. Her er det ingenting som skal forstyrre den besøkendes opplevelse av ustillingen. Paviljongen er ganske enkelt et stort utstillingsrom med eikegulv og glassvegger med liggende lameller som hindrer lyset i å falle direkte inn. Betongtaket bæres av fire store betongsøyler. Dørene er av massiv eik. Bygget er enkelt og vakkert i sin strenge funksjonalisme, men ikke prangende på noen måte. Den rene linjes poesi, slik Fehn vil ha det, og et godt rom å være i. – Dette må da være noe av det vakreste jeg har tegnet! utbrøt arkitekten selv da han besøkte museet rett etter at det stod ferdig.

Spleiselag

Finansiering av det nye museet for arkitektur har vært et spleiselag mellom staten og private interesser. Jens Ulltveit-Moe har med sitt bidrag på 37,7 millioner finansiert
Fehns paviljong, mens staten har bidratt med 130 millioner til rehabiliteringen av de to gamle bygningene tegnet av Grosch og Bucher. Fehn-utstilling Det nye museet ble offisielt åpnet for publikum 7. mars 2008, og hva var vel mer passende enn å åpne med en Fehn-utstilling? Utstillingen viser 36 av Fehns viktigste arbeider under tittelen «Intuisjon – refleksjon – konstruksjon», og varer fram til 3. august 2008.

Tekst: Morten Ryen/ Fete typer

Les om Arkitekturmuseet og Fehn i Åpent rom nr. 2/2008 (publiseres på nett 18. juni). 
Vil du abonnere på Åpent rom? Bladet kommer ut fire ganger i året og er gratis.

Nasjonalmuseet - Arkitektur
Arkitekt: Sverre Fehn

Fasade. Foto Trond Isaksen

Trapperom. Foto: Jaro Hollan

Hovedinngang. Foto: Jaro Hollan
Klikk bildet for fullversjon.

Se flere bilder.