Statsbygg

Når det bygges nytt, eller gammelt rehabiliteres, gjør arkitekter, utbyggere og eiere en rekke valg som har konsekvenser for utslippet av klimagasser. Statsbygg har utviklet et nytt verktøy som for første gang gjør det mulig å beregne de totale klimaeffektene i byggeprosjekter.
(17.02.2009)

– Klimaproblemene er den største utfordringen både verden – og vi i byggebransjen – står overfor, sier avdelingsdirektør Bjørne Grimsrud i Statsbygg. Han leder avdelingen Forskning og samfunn som har hatt ansvaret for rapporten "Klimautfordringene for Statsbygg – et kunnskapsgrunnlag for en strategi". Rapporten skal danne grunnlaget for Statsbyggs nye miljøstrategi.

– Som en av bransjens største aktører, og samtidig en statlig aktør, er det naturlig at Statsbygg går foran og viser hvordan vi kan møte klimautfordringene. Før vi kunne utforme en fornuftig klimastrategi hadde vi imidlertid behov for å gjøre en grundig gjennomgang av kunnskapsstatus, hente inn ny kunnskap og finne ut hvordan vi kan bruke denne kunnskapen i det videre arbeidet, sier Grimsrud.

Får øynene opp

– Byggenæringen begynner nå å ta klimautfordringene på alvor. Vi ønsker å være mer oppmerksomme på de muligheter vi har for å redusere utslippene, sier seniorrådgiver Zdena Cervenka i Statsbygg. Hun har vært prosjektleder for analyserapporten, og er den som har koordinert arbeidet både med eksterne bidragsytere og interne arbeidsgrupper i Statsbygg.

Prosjektgruppen har både gjennomgått eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt, studert nyere forskning på klimaeffekter av byggevirksomhet og utviklet og systematisert ny kunnskap.

– Det er stort behov for kunnskap om klimaendringene i hele byggenæringen. Vi ønsket å tette hull i kunnskapen om hvordan vår virksomhet – og bygg generelt – påvirker klimaet. Derfor var det nødvendig å gå grundig til verks, sier Cervenka.

Klimagassregnskap

Et viktig element i arbeidet med analyserapporten har vært det FoU-arbeidet Statsbygg har gjort i forbindelse med utviklingen av klimagassregnskapet. Dette verktøyet er utviklet i forlengelsen av Miljøoppfølgingsprogammet på Fornebu.

Klimagassregnskapet er et webbasert beregningsverktøy som kan brukes til å anslå de totale klimavirkningene av både eksisterende bygninger og planlagte bygg. Klimagassregnskapet tar hensyn til en rekke faktorer som tidligere ikke har vært tatt med ved beregning av klimaeffekter av bygninger.

– Inntil nå har vi vært mest opptatt av utslipp fra energibruken i bygg. Men hva med byggematerialene vi bruker? Hvilke utslipp fører produksjon og transport av materialer med seg? Og hvordan påvirker lokaliseringen av bygget utslipp fra transport når bygget er tatt i bruk? Det var slike ting vi ønsket å få med i et totalregnskap, sier Cervenka.

Nybrottsarbeid

Det er noe av et nybrottsarbeid Statsbyggs egne folk, i samarbeid med eksterne fagfolk, nå har gjort.

– Mesteparten av de senere års forskning på hvordan bygninger og byggevirksomhet påvirker miljøet har stort sett konsentrert seg om selve bygningen og hvilke materialer som er brukt, men aller mest om energibruken ved drift av bygget. Vår modell viser er at dette blir for snevert, sier Cervenka.

Klimagassregnskapet inneholder moduler for å beregne utslipp fra 1) produksjon av materialer som inngår i bygget, 2) energibruk og transport i anleggsfasen, 3) energibruk til oppvarming og kjøling ved bruk av bygget og 4) energibruk til transport ved bruk av bygget. Verktøyet gjør det mulig å dokumentere klimagassutslipp fra planlagte eller ferdige bygg, og synliggjør konsekvenser av valgte løsninger. Det har gitt oss ny kunnskap ved at vi fikk svar på mange av de spørsmålene vi stilte oss i starten av arbeidet. Samtidig dukker det opp nye spørsmål og utfordringer. Eksempelvis ønsker vi nå å knytte verktøyet til BIM (bygningsinformasjonsmodeller), og fremfor alt – utvikle det videre til et enkelt planleggingsverktøy.

Miljøvennlig planlegging

Som eksempel på hvordan vi kan påvirke utslippene av klimagasser helt fra tidlig i planleggingsfasen, nevner Cervenka plasseringen av bygget, d.v.s. tomtevalget. – Modellen viser at sentrumsnær lokalisering eller plassering nær offentlig transport kan redusere utslippene fra bruken av bygget med mer enn 50 prosent, forklarer Cervenka. – Ofte er tomten bestemt på forhånd, men noen ganger har vi påvirkningsmuligheter og da bør vi bruke dem. Dessuten er det viktig at våre oppdragsgivere
blir gjort kjent med hvilke virkninger lokalisering av bygget har. Et bygg som er plassert sentralt, eller i hvert fall nært kollektive transportmidler, vil redusere behovet for bruk
av privatbil, sier Cervenka.

Et godt eksempel her er Musikkhøgskolen på Majorstua. Skolen har et relativt høyt totalt energiforbruk, noe som har sammenheng med behovet for klimakontroll av rom der instrumenter brukes og oppbevares. En svært liten del av utslippene kommer fra transport. Forklaringen på det er den sentrale plassering og de gode kommunikasjonsmuligheter med kollektivtransport. Høgskolen i Bodø – med sin perifere lokalisering fem kilometer utenfor sentrum og med dårlig utbygd kollektivsystem – har fire ganger så høyt utslipp fra transport per kvadratmeter bygg per år.

Viktige valg

– Valg av materialer er ofte bestemt av krav til kvalitet og pris. I framtiden må vi også ta hensyn til klimaeffektene av materialvalgene, tror Cervenka.

– I de fleste byggeprosjekter har vi stramme budsjetter å forholde oss til. Dersom kvaliteten ellers er lik, er det naturlig at en velger å kjøpe materialene der de er billigst. Faren er imidlertid at vi dermed øker det totale utslippet fra bygningene betydelig, fordi de rimeligste materialene kanskje må transporteres over halve kloden, med hva det fører til av utslipp, sier Cervenka.

Miljøvennlig drift

Energibruken i norske bygg tilsvarer omtrent 40 prosent av det samlede energiforbruket i landet. Vi trøster oss gjerne med at norsk strøm kommer fra vannkraft, og lar gladelig lyset stå og brenne hele natten.

– Vi har mye elektrisitet fra vannkraft i Norge, men det er ingen unnskyldning for ikke å redusere  energibruken. I dag kommer det meste av strømmen vi bruker fra fornybar vannkraft, men om noen år vil vi bruke mer strøm som er importert fra utlandet eller produsert av gasskraft. Da vil regnestykket se annerledes ut, forklarer Cervenka. Beregninger gjort med klimagassregnskapet viser at energieffektiv design og fornybare energikilder og -bærere kan redusere utslippene med mer enn 50 prosent.

Rive eller bygge nytt?

Et spørsmål som ofte dukker opp, er om det er mer lønnsomt – og mer miljøvennlig – å rive et gammelt hus og bygge nytt, enn å rehabilitere det gamle bygget.

– Første gangen vi for alvor dukket inn i denne problemstillinger var for mer enn ti år siden da vi stod overfor det gamle kirurgibygget på Rikshospitalet. Det var gammelt og mange mente det dessuten var stygt. Ville det ikke være best å rive det? Da vi begynte å regne på det fikk vi oss en overraskelse, forteller Cervenka.

– Det viste seg den gang at både økonomisk og miljømessig var rehabilitering et langt bedre alternativ. Våre nyeste resultater fra blant annet rehabilitering av Sørhellinga på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås viser at utslippene av klimagasser kan reduseres med mellom 60 og 70 prosent ved å rehabilitere bygninger
framfor å bygge nytt.

Tilpasning til klimaendringer

Selv om alle kluter settes til for å unngå framtidige utslipp av klimagasser, er ikke klimaendringer lenger unngåelige. Vi må være forberedt på mer nedbør, mer flom og større fare for ras på utsatte steder. Det er derfor nødvendig å se på hvordan forventede framtidige klimaendringer vil påvirke de bygningene som Statsbygg allerede har ansvaret for.

– For Statsbygg betyr klimaendringene at vi må legge inn større sikkerhetsmarginer både i planleggingen av nye bygg og i sikring av eksisterende, sier Bjørne Grimsrud.

– Der man tidligere tok høyde for 100-årsflom, må vi nå forberede oss på 200-årsflom. Det er greit nok når vi skal bygge nytt, men hvordan står det egentlig til med den eksisterende bygningsmassen? Hvor utsatt er den for flom, ras og fuktskader? Den kunnskapen må vi skaffe oss før det er for sent.

Les mer om prosjektet på Våre FoU-sider.

Artikkelen er skrevet av Morten Ryen/ Fete typer. Les mer om Statsbygg og miljøansvaret i Åpent rom nr. 3, 2008.

Klikk på grafen for større format

Byggets klimapåvirkning

Havarikommisjonen på Kjeller ligger utsatt til for flom. Klimaendringer gjør at det er nødvendig å ta høyde for 200-årsflom, ikke bare 100-årsflom som tidligere. Foto: Jaro Hollan

Musikkhøgskolen på Majorstua i Oslo fører til lite utslipp av kimagasser fra transport fordi studentene kommer til skolen med kollektivtransport, til fots eller på sykkel. Foto: Jaro Hollan

- Det som uroer meg er at verken folk flest eller politikere har forstått hvor alvorlige klimaproblemene er, sier Jørgen Randers. Den tidligere lederen for Lavutslippsutvalget er bekymret for utviklingen, men samtidig ukuelig i sin tro på at forandring er mulig. Foto: Trond Isaksen

Les intervju med Jørgen Randers i Åpent rom nr. 3, 2008

Miljøvennlig byggemateriale. Visste du at glassflaskene som du møysommelig putter inn i resirkuleringsboksen på hjørnet blir til miljøvennlig byggemateriale? Glasopor er navnet på et byggeprodukt som er laget utelukkende av returglass. Hovedproduktene er byggeblokker for grunnmur og yttervegger, murstein for innvendig bruk og pellets for drenering og isolering av byggegrunn eller veidekke. Returglasset må først males til pulver og tilsettes drivmidler før det føres gjennom en ovn som holder 900°C. I prosessen hever glasset seg som en deig, og blir ugjennomtrengelig for væsker, gass og damp. Etter den behandlingen kan materialet deles opp i forskjellige fraksjoner avhengig av hva det skal brukes til. Foto: Jarle Nyttingnes

Miljøbygget Sørhellinga. I Statsbyggs nyrehabiliterte Institutt for naturforvaltning ved Universitetet
for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås ble det lagt vekt på å bruke miljøvennlig teknologi under moderniseringen. Blant annet har Sørhellinga fått vakuumtoaletter, separate avløpsledninger for
gråvann (vaskevann) og svartvann (kloakk), og separat vanntilførsel til spyling i toalettene. Vannforbruket i et vakuumsystem er vesentlig lavere enn i vanlige toaletter. I løpet av høsten 2008 skal gråvannet ledes til biologisk rensing i et utvendig biofilter som UMB har under bygging, slik at det kan gjenbrukes. Det er brukt massivtre på langveggen som et godt miljøalternativ. Tre er et fornybart materiale som er lite ressurskrevende ved bearbeiding, og i tillegg binder det CO2. Planforum Arkitekter AS står bak rehabiliteringen. Foto: Halvor Bjørngård