Kunnskap om campus og kunnskapsbygg
4 av 10 bygg Statsbygg forvalter er undervisnings- eller forskningsbygg, og mange av de største byggeoppdragene er også for universiteter og høgskoler. Oppgavene stiller store krav til planlegging, helhetstenkning og forståelse av sektorens behov både i dag og i morgen.
(04.01.2011)
– Høgskoler og universiteter er store institusjoner som ofte setter et betydelig preg på et lokalsamfunnet. Å bygge undervisningsbygg handler derfor ikke bare om å utvikle gode læringsmiljøer, men også om stedsutvikling, infrastruktur og fysisk utforming, sier May Balkøy direktør for Utviklingsavdelingen i Statsbygg.
– Det er mange faktorer som gjør bygging og forvaltning i denne sektoren utfordrende. For det første vet vi at det vil komme en kraftig studentvekst i årene som kommer, noe som vil legge et betydelig press på mange institusjoner for høyere utdanning. Dernest har vi konkurransen om studentene, både nasjonalt og internasjonalt, som stiller krav både til utdanningstilbud og fysisk utforming av studiestedene. Sist, men ikke minst, skjer det strukturelle endringer i sektoren gjennom fusjoner, allianser og samarbeid institusjonene imellom. Skal vi være en god rådgiver for våre kunder og brukere er det avgjørende at vi greier å følge med på disse trendene.
Campusutvikling
¬Universiteter og høgskoler er ikke lenger bare læresteder med lesesaler, auditorier og kollokvierom. En moderne utdanningsinstitusjon er bygget som en campus, der mange ulike funksjoner og tjenester er samlet på et avgrenset område. I tillegg til de obligatoriske funksjoner er det gjerne også lokaler og arenaer for kulturopplevelser, sport, urban rekreasjon og boliger i tilknytning til campus. Høgskolen eller universitetet blir som en liten by der studentene finner mange av de tilbud de ønsker og trenger.
– Dagens studenter har tydelige forventninger til et studiested i dag. Et godt læringsmiljø med gode tekniske funksjoner er en selvfølgelighet. Samtidig ønsker de at campus skal være et sted der de kan treffe venner, trene, spise god mat, høre musikk eller få andre kulturtilbud. Studiestedet er ikke bare et arbeidssted noen timer, men et sted å være store deler av døgnet. Dette har konsekvenser for planlegging av nybygg, men også for den daglige forvaltningen. Lange åpningstider innebærer blant annet økt energiforbruk i byggen, økt service og veldikeholdsbehov, forklarer Balkøy. Hun er også opptatt av hvordan en høgskole eller et universitet preger stedet eller byen der den ligger.
–Studenter er unge mennesker som bruker byen og dens mange tilbud, og mange steder vil studentene utgjøre et betydelig innslag i befolkningen. De krav de stiller og behov de har åpner muligheter for lokal utvikling av kultur og næringsliv, og kan være en stor berikelse for stedet. Men en vellykket integrasjon med campus krever også noe tilbake, for eksempel i form av infrastruktur, kommunikasjon og et godt kultur- og tjenestetilbud. Derfor må også lokale politikere engasjere seg i campus-utviklingen på sitt sted eller i sin by, understreker Balkøy.
Vil være rådgiver
Statsbygg er allerede byggherre og eiendomsforvalter, men vil gjerne også være en rådgiver for høgskolene i deres campusutvikling. Dette var noe av bakgrunnen for at Statsbygg høsten 2009 en konferanse om ”Fremtidens campus”. Konferansen samlet internasjonalt anerkjente forelesere og representanter for norske høgskoler og universiteter.
– For oss er det viktig å ligge i forkant av utviklingen, og følge med på internasjonale trender. Norske universiteter og høgskoler konkurrerer ikke bare seg imellom, men også med institusjoner i andre land. Norske studiesteder må derfor gjøre seg attraktive for norske ungdommer, men også for studenter og forskere fra andre land. Vi skal absolutt ikke legge oss opp i de faglige tilbud universiteter og høgskoler har, men vi har som ambisjon å være det ledende fagmiljøet og en foretrukket samarbeidspartner ved planlegging, bygging og drifting av fremtidens campus, sier Balkøy.
– Vi kan ikke tvinge noen til å lytte til oss, men de som ønsker det skal få gode råd om hvordan de skal utnytte eksisterende bygningsmasse og nybygg for å skape et attraktivt campus.
Fremtid møter fortid
I arbeidet med å utvikle fremtidens campus vil mange institusjoner møte utfordringer knyttet til fortidens mønster for lokalisering og utforming av kunnskapens bygninger. Flere høgskoler er anlagt på tidligere gårdsbruk, eller bygd ut over lang tid med bygninger for færre studenter og andre former for undervisning og forskning enn dagens. Mange av disse bygningene har kulturhistorisk verdi, og må tas vare på – enten på grunn av arkitektonisk kvalitet eller fordi de er viktige for vår utdanningshistorie.
– Kulturminnevernet har endret seg i takt med det samfunnet som skaper kulturminnene. Det innebærer at en bygning kan være verneverdig uten at den har en arkitektur eller alder som mange forbinder med kulturminner, sier rådgiver Øivind Skøien i Statsbygg. Han har hatt ansvaret for arbeidet med landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. Landsverneplanen ble levert til departementet februar og skal på høring i vår. Hensikten med planarbeidet har vært å finne ut hvilke av Kunnskapsdepartementets eiendommer som det er viktig å ta vare på. Mer enn 1100 bygninger er vurdert, og av disse er omkring 300 vurdert som verneverdige.
Tar vare på historien
– En slik gjennomgang er nødvendig for å sikre vern av viktige bygninger som bidrar til å fortelle denne sektorens historie, sier Skøien.
– Dette er en nasjonal forpliktelse som ikke alle utdanningsinstitusjonene er like oppmerksomme på. I Statsbygg er denne satsingen vel kjent, og vårt departement (FAD) var inntil årsskiftet ansvarlig for oppfølging av sektorene, i tråd med regjeringens vedtak om at alle departementer skal utarbeide landsverneplan for sin sektors eiendommer.
Skøien forteller at mange av bygningene foreslås vernet fordi de representer eksempler på en viktig utdanning fra en bestemt historisk epoke. Av mer enn 40 spesialskoler som har eksistert for elever med lærevansker, er det foreslått vern av én. I dag er skole- og internatbygningen på Røstad ominnredet og i bruk av Høgskolen i Nord-Trøndelag.
– Ofte er det som på Røstad at vernet omfatter fasader og bare deler av interiøret, slik at det er mulig å gjøre endringer og tilpasninger ved behov.
Vårens høringsrunde gir de enkelte universiteter og høgskoler anledning til å si sin mening om de bygningene som er foreslått vernet.
– Holdningene til vern kan variere, men de langt fleste vi har hatt kontakt med gjennom prosessen ser verdien i historien, og er glad for den anerkjennelsen som ligger i et vern, sier Skøien.
Skipsmodelltanken ved NTNU har for eksempel vært vesentlig for verftsindustrien. Det gjør det viktig å ta vare på den. For andre institusjoner er bygningsmassen et symbol eller viktig for image og profilering. Urbygningen på Ås, UMB, er et slikt eksempel der bygningens utforming ikke etterlater tvil om hvilken status man tok sikte på for ”den høiere landbruksskole”.
– Blindern ble på den annen side lenge oppfattet som goldt og trist. I dag er det forståelse for at dette universitetsanlegget har stor verdi som det mest storslått anlagte, og det første virkelige campus i Norge, sier Skøien – For slike bygninger, som er ganske nær vår egen tid og som ikke er spektakulære, men bare veldig gode, tar det ofte tid før kvalitet også får utmerkelsen kulturhistorisk verdi.
Kilde: Åpent rom nr. 1 2010