Statsbygg

Av de mange eiendommene i Statsbyggs portefølje, er den norske ambassaden i Moskva en utfordring av de helt spesielle. Det er ikke lett å holde et kulturminne i hevd og i daglig bruk. Spesielt ikke når det tilhører et annet lands kulturarv.
(03.06.2009)

Jobben med å holde ved like et slikt gammelt praktbygg blir aldri ferdig. For driftsleder Anders Hannestad er imidlertid tre og et halvt år drift, vedlikehold og oppussing nå over. Da han kom til den vakre bygården midt i sentrum av den russiske hovedstaden var interiøret i den vakre residensen akkurat ferdig oppusset. Det var satt tilbake til fordums storhet og innvendig var den som et smykkeskrin. Dessverre var ikke dét tilfelle overalt i ambassaden.

I tillegg til den daglige driften av ambassaden, har Anders Hannestad hatt ansvaret for en utfordrende ombygging av første etasje i det vakre residensbygget og en totalrenovering av fasaden mot Povarskaja eller "Kokkegata". Hannestad har måttet gjøre det meste en driftsleder skal gjøre og gjerne litt til.

- En utfordring litt utenom det vanlige var vel da tidligere ambassadør Øyvind Nordsletten ga meg i oppgave å reparere favorittfyllepennen sin. Med mitt grovverktøy gikk det helt galt... men han fikk en ny i gave, ler Hannestad.

Venterom med historie i veggene

Utfordringene sto i kø i første etasje. Kontorlokalene har vært hardt belastet, og visumavdelingen har lidd under kummerlige forhold.

- Vi har utvidet arealet som visumavdelingen har disponert. Vi har nå så mange visumsøkere at de gamle lokalene var for små og kapasiteten for dårlig. De var også uhensiktsmessige og nedslitte. I tillegg var det fysiske miljøet ikke bra nok, forteller den avtroppende driftslederen. - Samtidig som vi skal skape effektive og moderne kontorløsninger, har vi måttet forholde oss til at dette er et russisk kulturminne.

Det er hvert år rundt 30 000 russere som søker visum ved den norske ambassade i Moskva. Det er ingen annen norsk utenriksstasjon som håndterer så mange visumsøknader som ambassaden Moskva. Det som nå er venterom, har en gang i tiden vært et kapell. Derav det buede taket.

- Selv om det ble mange runder å gå med de russiske myndighetene, så ble det stort sett slik vi hadde tenkt på forhånd og prosessen gikk bedre enn vi kunne frykte, forteller Hannestad.

Mye av vedlikeholdet som ble gjort tidlig på 40-tallet da Norge overtok ambassadebygningen, var lite gjennomtenkt og gikk ofte ut på å male over gammel maling eller legge nye flater over gammel parkett.

- Det er jo spesielt morsomt at vi i noen av rommene har funnet tilbake til original parkett som er både håndlaget og håndlagt etter ukrainsk modell. I alle fall ifølge håndverkeren vi hadde inne for å slipe parketten, forteller driftslederen.

Ansiktsløfting

En av de store utfordringene mens Hannestad har vært driftsleder, har vært at ambassaden har fått en sårt tiltrengt ansiktsløftning mot gata. Fasaden er nå så god som ny. Mot bakgården er man i begynnerfasen av arbeidet.

- Vi har fått mange godord etter at fasaden sto ferdig høsten 2008, forteller Hannestad. - Kulturhistorisk renovering krever at godkjente firmaer skal gjøre jobben. Det har selvsagt tatt tid å finne de rette, men nå har vi gjennomført flere runder og det firmaet vi brukte har gjort tilsvarende jobber i andre praktbygg her i Moskva.

Han er full av godord om de russiske håndverkerne som har stått bak jobben og sider at de har vært veldig proffe når de først kom i gang.

Det er ikke lite stolthet å spore hos Hannestad: - Det gir en god følelse å være med fra start til slutt på så tunge prosjekter som vi har gjennomført. Dette er jo en utrolig flott bygning. Og jeg har fått være med på å føre den tilbake til tidligere storhet. Slik den skal være, sier driftslederen.

Spesiell jobb

Jobben som driftsleder i Moskva er spesiell. Formelt er Hannestad utsendt fra Utenriksdepartementet, men ansatt i Statsbygg. Han ser på samarbeidet mellom Statsbygg og Utenriksdepartementet som relativt uproblematisk. Ved andre norske utenriksstasjoner kjøper man slike tjenester i markedet.

- Det er ikke mulig å sette ut driftslederjobben her i Moskva, sier ambassadør Knut Hauge. Han viser både til at bygget er spesielt, og at det er knyttet helt spesielle sikkerhetstiltak til tilstedeværelsen i den russiske hovedstaden. - Anders Hannestad kom fra jobben som driftsleder på Victoria Terrasse og skal overta deler av regjeringskvartalet når han er tilbake i Oslo. Den nye driftslederen, Jan Tjernsli, kommer fra Slottet, så vi ser at jobben her er attraktiv, sier ambassadør Hauge.

Hauge  er full av godord om jobben som hans forgjenger Øyvind Nordsletten har gjort for å sette bygget i bedre stand. Ambassadør Øyvind Nordsletten forlot Moskva høsten 2008 etter nesten ni år i bygget på Povarskaja.

- Det er selvsagt nok å ta fatt i for meg også. Som residens finnes ikke noe flottere i norsk utenrikstjeneste. Derfor krever den oppmerksomhet, sier Hauge.
Gjennom en unik bytteavtale mellom Norge og Russland disponerer Norge det vakre bygget i sentrum av Moskva, mens Russland får disponere den russiske ambassaden i Oslo.

Kunstskatter

Selv bor han og kona ikke i praktværelsene til daglig. De har en liten men praktiske leilighet bak de vakre stuene. Praktlokalene forbeholdes representasjon. Det er det ikke lite av. I løpet av ett år er mellom 4 og 5000 gjester innom på ulike arrangementer. De får alle oppleve praktbygget og kunstskatter som får norske hjerter til å banke.

- Både trykkene av Munch og Espolin Johnson er utrolig flotte. Maleri av Erik Bodom og noen helt spesielle selvportrett av Fridtjof Nansen, pryder også veggene. Det er spesielt å få lov å disponere dette bygget for noen år, sier Knut Hauge.

Tekst og bilder: Geir Seljeseth

Foto: Geir Seljeseth for Statsbygg

Avtroppende driftsleder
Anders Hannestad

Originalparketten fram i dagen

Stukkatur

Moderne kontorer i gammel praktbygning

Driftsleder Hannestad og Ambassadør Knut Hauge