Gå rett til topp meny Gå rett til meny Gå rett til innhold
Bygdø Kongsgård. Foto: Jiri Havran
Tronka. Foto: Thor Nielsen
Finansdepartementet. Foto: Jiri Havran
Kvitsøy trafikksentral. Foto: Jaro Hollan
 

Statsbyggs kulturhistorisk eigedommar

Dei kulturhistoriske eigedommane til Statsbygg finst i alle fylka i Noreg. Bygningane dekkjer 800 år med historie, byggjeskikk og arkitekturideal, og er oppførte og erverva for ei lang rekkje ulike føremål. Variasjonane og temaa er mange. Sidan bygningane er så ulike, ligg det i korta at forvaltinga av dei byr på ulike utfordringar og krev brei kompetanse. Dagens innsats og utvikling skaper og vernar det som vil vere kulturminne for den kommande generasjonen. Her er nokre smakebitar.
(19.06.2007)

Hardanger sorenskrivergard. Foto: Statsbygg

Hardanger sorenskrivargard, Ullensvang
I eit praktfullt fjordlandskap med fjell i bakgrunnen ligg den karakteristiske og velproporsjonerte sorenskrivargarden, som prototypen på eit klassisk kluturminne. Sorenskrivarbygningen blei oppført i 1923 og er eit typisk vestlandshus med liggjande panel, smårutete vindauge, nybarokke detaljar kring dører og vindauge, vipp på taket og midtstilt gavlparti. Det var lenge tradisjon å tilby bustad til statens tenestemenn slik at dei kunne kombinere bufunksjon og praktisering av embetet. I nyare tid har ein gått bort frå dette, og i dag rommar sorenskrivargarden Hardanger tingrett.

Det borgerlige sykehuset, Trondheim. Foto: Statsbygg

Det borgerlige sykehuset, Trondheim
Sjukehuset ligg på Kalvskinnet, ein bydel med 1000 år gamal historie. I området ligg fleire historiske institusjonar og verneverdige anlegg som til saman utgjer eit kulturmiljø med høg verdi. Eitt av desse er det borgarlege sjukehuset frå 1805. For å fatte spennet i kulturminnevernet er det viktig å ikkje gløyme detaljane. Opphavlege bygningsdelar har langt større kulturminneverdi enn nye bygningsdelar og -materialar. Ofte er det, som biletet viser, ei steinhelle eller ei lampe i eit inngangsparti som i sum gir oss ei kjensle av å vere i ein historisk bydel.

Høyesterett, møtesal. Foto: Jiri Havran

Y-blokka i regjeringskvartalet og Høgsterett, Oslo
Bygga ligg i same område og er ygde for å huse statlege oppgåver. Høgsterett, den dømmande makta, stod verdig i 1903, og Y-blokka stod ferdig i 1969. Idealet for utforming og detaljering er radikalt endra på desse vel 60 åra. Høgsterett er prega av historismestilen og har mange detaljar på golv, vegger og tak, medan Y-blokka har rein og enkel detaljering. Materialane er av høg kvalitet, men hovudinntrykket kan verke røft og i klar kontrast til den forfina foajeen i Høgsterett. I Y-blokka kjem ein trappefritt rett inn i resepsjonen, medan ein i Høgsterett har eit trappeanlegg som er vakta av løver.

Frogner hovedgård, Skien. Foto: Statsbyggs arkiv

Frogner hovedgård, Skien
Frogner er bygd som ein landstad med italienske villaer frå renessansen som førebilete. Hovudbygningen har form og stil som understrekar dette føremålet. Første etasje, som blei oppført i 1825–30, og andre etasje, oppført i 1840, dannar saman ei særs vellykka eining. Bygningen har midtparti med søyler som ein klassisk villa, og han har typiske ny-renessansedetaljar som til dømes lysmåla hjørnekvadrar. Han skal sjå ut som ein murbygning, men bygningen på Frogner er bygd i tre. Frogner blei seinare teken i bruk som permanent bustad, og i 1850-åra blei det laga ein engelsk landskapshage. Kommunen kjøpte garden i 1914 og nytta han til småbruks- og husmorskole. Sidan brukte barnevernet bygningane, og Statsbygg tok over Frogner då barnevernsinstitusjonane gjekk over i statleg eige. Frogner hovudgard er staden der Stompa-filmane blei spelte inn;  Langåsen pensjonat er i røynda Frogner hovudgard. Heile gardsanlegget er freda.

Jotkajavre fjellstue. Foto: Statsbygg

Jotkajavre fjellstove, Alta
Fjellstovene i Noreg har historie heilt attende til 1100-talet. Fjellstovene på Finnmarksvidda er utstyrte med badstove og enkle gjestestover med køyer, og har som hovudoppgåve å vere sikringsstover for folk i fjellet. Etter at tyskarane brende ned store delar av Finnmark i 1944, stod berre ei handfull bygningar att. Gjestestova på Jotkajavre, som blei oppført i 1920, var ei av dei. Etter krigen blei nye stover bygde, og i dag er det Reindriftsforvaltinga som driv dei. Stovene ligg i samisk kjerneområde, og Sametinget har sagt at fjellstovene har kulturhistorisk verdi. Det samiske namnet Jotkajavre skildrar staden der stova ligg: ved ei grunn elv som bind saman vatna på kvar side av stova.

Trondheim tinghus. Foto: Statsbyggs arkiv

Trondheim tinghus, Trondheim
Arkitektkonkurransen for Trondheim tinghus blei lyst ut i 1936, men bygget stod ferdig først i 1951. Eksteriøret er typisk for slutten av 30-talet, med dei klare hovudformene i form av karakteristiske, repeterande detaljar. Mot Munkegata har det eine hovudromfanget vertikalt preg med ståande vindauge, medan det andre romfanget står horisontalt med liggjande vindaugsband som er ramma inn oppe og nede. Opphavleg romma tinghuset funksjonar som skattefut, politimeister, elektrisitetstilsyn og Statens vegvesen, i tillegg til å fungere som rettsbygning. I dag husar bygningen ulike rettsfunksjonar med tilhøyrande kontorlokale. Fleire bygg frå denne perioden har no behov for vedlikehald, og det er viktig å ta særskilt omsyn til dei arkitektoniske og kulturhistoriske verdiane og sikre at desse ikkje går tapt.

Den gamle husmorskolen, Alta. Foto: Statsbyggs arkiv

Den gamle husmorskolen, Høgskolen i Finnmark, Alta
Anlegget er frå 1950-talet i karakteristisk gjenoppbyggingsarkitektur der lokale materialar er brukte i enkle og tradisjonelle former. På denne tida var skoleinternat vanleg, ikkje minst i Finnmark, der avstandane er store. Skoleanlegget bestod også av fjøs og gartneri, og husstellundervisinga blei såleis kombinert med opplæring i jordbruksdrift.

Høgskulen i Volda. Foto: Statsbyggs arkiv

Høgskulen i Volda
Skolen kom i drift i 1880 og var ein privat lærarskole fram til staten kjøpte landbrukseigedommen i 1924. Dette året blei det oppført eit nytt skolebygg med monumental form: markant midtparti, høg sokkel, stor trapp, store vindauge og midtkorridor. Denne forma blei ofte brukt på skolebygg frå siste halvdel av 1800-talet og fram til 1930-talet.


Kilde: Åpent rom nr. 1, 2007