Statsbygg

Fagseksjonen for kulturminnevern i Statsbygg vil i løpet av hausten auke frå fem til ni personar og skal yte kulturminnefagleg rådgiving innan alle ansvarsområda til Statsbygg, så som arealplanlegging, utviklings- og byggjeprosjekt og forvalting, og drift og vedlikehald av kulturhistoriske eigedommar.
(20.06.2007)

Det er også denne seksjonen som har ansvaret for å utarbeide landsverneplanar, både for Statsbygg sine eigne eigedommar og for eigedommar som andre statlege etatar eig. Styrken til Statsbygg når det gjeld forvalting og utvikling av kulturminne, ligg likevel i den breie fagkompetansen og at alle delar av verksemda medverkar i dette viktige arbeidet, seier leiar av fagseksjonen, Kjersti Vetlejord Børø.

Auka kunnskap

Statsbygg har alltid hatt kulturminne-eigedommar i porteføljen sin, mellom anna symbolbygg som Bygdø Kongsgard, Austrått-borga og Finansdepartementet.

–  Vi har vesentleg erfaring på området, og det er eit mål for Statsbygg å bli eit førebilete for andre når det gjeld forvalting og utvikling av kulturminne i statleg eige, seier Børø. Statsbygg har derfor peikt ut dette som eit satsingsområde og ønskjer å styrkje kompetansen ytterlegare.
Ho vedgår likevel at det å verne fleire statlege bygningar kan by på utfordringar for både Statsbygg, som forvaltar, og for leigetakarane.

– Drift og vedlikehald skal normalt bli dekt gjennom husleiga, og utgiftene som er knytte til kulturhistoriske eigedommar kan i somme fall bli høgare enn for moderne bygningar. I slike tilfelle må vi finne ordningar som gjer at leigetakarane ikkje lir økonomisk fordi om dei held til i eit verneverdig bygg. Vi må også sikre at dei får kjennskap til kva føremon det å nytte slike bygningar inneber, mellom anna innsikt i historia til arbeidsplassen, høve til å profilere seg og så vidare, seier Børø. 

– Det er trass alt i alle si interesse at bygga er i bruk. Det er det beste vernet vi kan gi dei.

Kilde: Åpent rom nr. 1, 2007
Tekst: Morten Ryen, fetetyper.no