Historikk
Ingen bygning har en så sentral rolle i norgeshistorien som Eidsvollsbygningen.
Det var her det moderne Norge tok kontroll over sin egen fremtid etter at den dansk-norske konge ble tvunget til å avstå Norge til Sverige i januar 1814. Det var her Riksforsamlingen gjenreiste Norge som et selvstendig kongerike, det var her de ga landet en egen grunnlov og det var her prins Christian Frederik ble valgt til Norges konge.
Carsten Anker
Eidsvollsbygningen var i 1814 Carsten Ankers hjem. Den var hovedbygning på Eidsvoll Jernverk som den gang var en betydelig industri- og trelastbedrift. Her lå industrianlegg og verkseierboligen med park- og hageanlegg vegg i vegg. Anker hadde skapt en av landets største og mest moderne privatboliger. Det var et utadvendt og internasjonalt hjem plassert på Eidsvoll, som ble den fysiske rammen omkring tilblivelsen av Europas mest moderne og liberale grunnlov på dette tidspunkt.
I tillegg var bygningen med sitt herskap og tjenere et samfunn i miniatyr, som speilte datidens klasse- og kjønnsdeling. Mens herskapet holdt til i første og andre etasje, hadde tjenerskapet sitt virke i kjelleretasjens kjøkken og tjenerrom.
Allerede før Carsten Ankers konkurs i 1822 lå vedlikeholdet av det samlede anlegget på et lavt nivå. Alt inventar og løsøre ble solgt på tvangsauksjon i 1823, og mye av helheten ble dermed borte.
Da Stortinget mottok Eidsvollsminnet som gave i 1851, var det et ribbet og forfallent monument. Fra 1854 ble det kun bevilget beskjedne beløp til vedlikehold.
Les mer på nettsidene til Eidsvoll 1814.
Eidsvollsbygningen ca. 1890
Foto: fotograf ukjent/ Oslo Museum
Carsten Anker, statue Eidsvoll
Foto: Trond Isaksen