Gå rett til topp meny Gå rett til meny Gå rett til innhold
Polaria, Tromsø. Foto: Jiri Havran
Operaen under bygging. Foto: Jon Ivar Søhus
Høgskolen i Vestfold. Illustr: Arch-Aid
Samisk vitenskapssenter. Fot: Bent Raanes og Sarah Cameron Sørensen
 

Kulissene til ”Den flygende hollender” allerede tilstede på Operatomten

Norsk Sjøfartsmuseum, som har den arkeologiske overvåkningen av utgravningen av operatomten i Bjørvika, har funnet to meget store ror fra seilskuter fra begynnelsen av 1800-tallet på ca. 2,5m dyp ved Krankaia i Bjørvika.
(19.11.2003)

Sammen med ballast fra seilskuter er rorene lagt ned for å stabilisere sjøbunnen ved etablering av slipp til skipsverft på ”det nye land” langs Akerselvas munning. Her lå blant annet en større mastekran, kalt ”Brinchekrana” etter en senere eier, og treskibs-verft som drev reparasjon og kjølhaling av fartøyer. Det største roret er ca. 8 meter, og veier om lag et halvt tonn. Det må ha tilhørt en skute på over 1000 tonn, om lag på 200 fots lengde. Om fartøyet er bygget i Norge, vites ikke, men om så er har det tilhørt blant de største som ble bygget her hjemme.

Rorene er funnet om lag midt under bygget, der scenen vil ligge når bygget er ferdigstilt, i sjøbunnslag som også inneholder kulturhistorisk materiale som store skipsankere, keramikk, kinesisk porselen, glass, deler av tønner og fat. Bevaringsforholdene har vært gunstige, og også materiale av finere trematerialer og lær er til stede blant funnene, blant annet flere barnesko, fisketeiner med mer.

Funnmaterialet representerer en spennende kilde til kunnskap om sjøfart og Oslo som havn, og dens kulturelle rolle som kontaktflate mot utenverdenen. Funnene dokumenteres fortløpende, og rorene er allerede dokumentert og løftet ut av byggegropa for videre behandling, og forsinker således ikke grunnarbeidene ved operaen.

Se bilde av hevingen av roret.(Foto: Norsk Sjøfartsmuseum/Dag Nævestad)

For mer informasjon:
Mette Nordhus, avdelingsdirektør Statsbygg, tlf 22 24 01 56
900 30 577


-