Statsbygg

Bilder tatt av operaen med flyfoto 27. november viser en hvit opera badende i ettermiddagssol.
(06.12.2007)

I media har Professor Tom Andersen i dag uttalt at marmoren på operaen kan komme til å smuldre opp, og at den bør skiftes ut. Det er i følge ham noe som kan skje med Carraramarmor.

Flere hundre år
Operaens Carraramarmor kommer fra ett av de største bruddene som leverer stein til bygningsmateriale. I hele Europa finnes det flere hundre år gamle bygninger der Carraramarmor er benyttet.

I operabygget er det brukt marmor som gulvbelegg inne, og i store tykke plater foran huset, på taket og  på skråflatene utendørs. Slik er marmoren benyttet i hundrevis av år rundt på bygg i hele verden. 

Venezia
- Vi kan vise til Venezia der mange av broene over Canal Grande er av Carraramarmor. Det samme er en stor del av kaiforkantene. Mange bygninger i Venezia er også i marmor, og det flere hundre år gamle Dogepalasset har søyler av Carraramarmor. Dette har ikke forvitret til tross for et aggressivt miljø med sjøvann og sterk industriforurensing, forteller Mette Nordhus, informasjonsansvarlig for operaporsjektet.

Også i Norden er det mange hus der marmor med hell er benyttet som bygningsmateriale. Et eksempel er den gamle Spareskillingsbanken i Trondheim som har fasadestein i Carraramarmor.

Tynne plater
Statsbygg er klar over at marmor i tynne plater noen ganger kan bukte eller bøye seg, og det kan derfor være uheldig å benytte den som fasadebekledning slik som det eksempelvis er gjort  på Finlandiahuset i Helsinki. 

- Dette har vi tatt hensyn til, og vi benytter derfor granitt på vertikale veggflater, sier Mette Nordhus.

Statsbygg avventer nå tilbakemelding fra SINTEF angående misfargingen av marmoren.

Last ned høyoppløst bilde (4.18Mb). Til fri benyttelse. Foto Jon Ivar Søhus 

 

Kontaktpersoner i Statsbygg:
Informasjonsansvarlig, operaprosjektet Mette Nordhus: 900 30 577
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh 913 70 172

-