Statsbygg

Da valget av stein til det nye operahuset ble foretatt i 2004, la Statsbygg vekt på fire kriterier: Pris, teknisk og estetisk kvalitet og leveringsdyktighet. Etter en totalvurdering av disse kriteriene kom Carrara-marmor fra Italia best ut.
(28.11.2007)

På onsdagens pressekonferanse på operabygget rekapitulerte Statsbygg valget av stein til operaen.  Det ble videre fortalt hva som gjøres for å løse problemet med at enkelte marmorsteiner har fått en misfarging.

Stortingets forutsetning
I Stortingets forutsetning "Operaen er planlagt med ytre takflater i lys stein. Det er gjort foreløpige undersøkelser både i inn-og utland, og kostnadsberegningene er basert på leveranse fra utlandet" (St prp nr 48 (2001-2002) ligger det en føring for Statsbyggs steinvalg.

Statsbygg har også fått en målformulering for gjennomføringsfasen som sier at: "Når en beslutning kan ha betydning for om kostnadsrammen kan holdes, skal hensynet til kostnadsrammen ha høyest prioritet".

Kriterier
På denne bakgrunn ble kriteriene for utvelgelse av stein fastsatt. Før konkurransen ble så alle steinene som skulle konkurrere teknisk godkjent for bruk til en norsk opera.

Kriteriene var pris, kvalitet - både teknisk og estetisk - og leveringsdyktighet. De ble vektlagt på følgende måte:

• Pris: 50%
• Kvalitet: 40% - teknisk kvalitet: 20% og estetisk kvalitet: 20%
• Leveringsdyktighet: 10%

Tilbud
Etter en runde med prekvalisfisering, der det meldte seg 21 leverandører med til sammen 45 mulige steintyper, ble 7 leverandører med 10 steintyper kvalifisert til å gi tilbud.

Statsbygg fikk tilbud på 9 steiner etter prekvalifiseringen. De ble alle omfattende testet av SINTEF. Det ble gjennomført styrke- og tetthetstester, eldringstester og steinene ble utsatt for varierte eksponeringsforhold. Testprogrammet var meget omfattende, både ut fra antall tester og undersøkelser, og langt mer omfattende enn det som er vanlig ved store byggeprosjekter både i Norge og andre land.

Første runde
Etter første runde der marmor fra Carrara ble valgt oppsto det som kjent en del kritikk med hensyn til valget. Noe gikk på at det ikke var norsk stein – andre betvilte kvaliteten på marmoren.

Statsbygg gikk derfor ut og ba en av kritikerne, professor Elen Roaldset ved Universitet i Oslo om å kvalitetssikre rapporten og de funnene SINTEF hadde gjort. Det samme ble Svenska Forsknings- og provningsinstitutet og Rambøll Danmark bedt om å gjøre. I tillegg ble det innhentet en ny rapport fra SINTEF om vedlikehold og rengjøring av de ulike steintypene. Rapportene fra Svenska Forsknings- og provningsinstitutet, Rambøll Danmark og Universitet i Oslo konkluderte i hovedsak med at de var enige i de vurderinger SINTEF hadde kommet til. Carrara-marmoren var god nok til bruk på et norsk operabygg

Andre runde
I andre runde ble vedlikehold og drift i forhold til kostnader for hver stein sjekket ut.
Statsbygg kom da fram til rangeringen som kan sees i figuren.
 

Fra venstre - marmoren fra Carrara (Blanco Carrara), kinesisk granitt (G359), spansk granitt (Blanco Cristal), kinesisk granitt (G358), marmor fra Østerrike (Rauchcristal), kinesisk marmor og granitt (MA001 + G359), brasiliansk granitt (Tapajo), norsk granitt (Ice Green), kinesisk marmor + norsk granitt (Ma001 + Ice Green) og til slutt spansk marmor (Blanco Maceal).

Rangeringen ble noe endret, men valget av marmor fra Carrara ble opprettholdt. Forskningsmiljøene var enige om at dersom man bare la kvalitet til grunn burde man velge granitt, men ut fra de føringene som var lagt, gikk de god for valget av marmor. Carrara-marmoren var god nok til bruk på et norsk operabygg.

Norske steiner
Det har i debatten for tre år siden og debatten som nå går, vært sagt at det finnes mye god norsk stein som burde vært benyttet. Statsbygg må forholde seg til det offentlige innkjøpsreglementet med åpen tilbudskonkurranse. Statsbygg har ikke anledning til fritt å velge i et marked.

En del av de steinene som ble foreslått tidligere og som nå igjen anbefales, kom det ikke tilbud på.

Kun fire norske steiner ble søkt prekvalifisert, og av disse ble bare en, Ice Green, kvalifisert. Denne steinen er benyttet i veggen mot nord, og utgjør ca 10 prosent av steinleveransen.

Hva gjør Statsbygg nå?
Etter at misfarging på noen steiner i foajeen ble oppdaget, har Statsbygg bedt SINTEF, steinleverandøren Campolonghi og steinleggingsfirmaet Naturstein finne årsaken til misfargingen. Disse er allerede i ferd med å utføre tester. Positive resultater har vært oppnådd uten at vi i dag kan si at problemet er løst.

Også Universitetet i Oslo vil få stein fra foajeen og gjøre sine undersøkelser.

Statsbygg regner med i løpet av en 14 dagers periode å få et svar på hva som er årsaken.

- Vi vil trolig da også ha et svar på hva som kan gjøres for å få fjerne misfargingen og hva som kan gjøres for å forhindre at det eventuelt sprer seg, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh i Statsbygg.

Kontaktpersoner i Statsbygg:
Informasjonsansvarlig, operaprosjektet Mette Nordhus: 900 30 577
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh 913 70 172

-