Skriv ut med undersider

Urbygningen – et stort løft for nasjonen og landbruket

”Den store nye undervisningsbygning rummer for tiden alt, som hører til en videregaaende undervisning i landbrukets forskjellige grener. Her er læsesale, samlinger, laboratorier mm for jordbruks-, hagebruks-, skogbruks-, meieri- og utskiftningsavdelingerne. Den er, for saa vidt at alt er samlet under samme tak, ganske vist noget enestaaende paa lang leid." Slik omtales Urbygningen i 50-årsberetningen til Norges Landbrukshøiskole i 1909. 

Det var et stort økonomisk løft for Det norske storting å bygge den storslagne Urbygningen, tegnet av arkitekt Ole Sverre og ferdigstilt etter en to års byggeperiode i 1901. Når man i tillegg vet at det den gang kun var cirka 80 studenter ved NLH, viser dette hvor viktig landbruket var for Norge.

Et spesialisert undervisningsbygg

Kjelleren inneholdt bl.a. laboratorier for mineralogi og anatomi, bad, maskinistens og vaktmesterens leiligheter, bryggerhus og disseksjonsrom. Under Festsalen var det store maskin- og kjelerom.

Første etasje hadde bl. a. laboratorier for fysikk og kjemi, vektrom, bibliotek, lesesaler og kontorer. Etasjens største rom var de to kjemiske laboratoriene. Annen etasje hadde bl. a. festsalen og lesesal samt lokaler for geologi, botanikk og zoologi. På vestre tverrfløy er en lang veranda med veksthus. Tredje etasje hadde tegnesaler, lokaler for husdyrbruk, skogbruk, meieridrift, hagebruk og jordbruk med flere lesesaler. Loftet hadde gymnastikksal og oppgang til geodesiplattformen (for utskiftningsavdelingen, senere jordskifte og i dag en del av geomatikkfaget ved NMBU).

I 1901 var Norges Landbrukshøiskole inndelt i følgende fem fagavdelinger: jordbruks-, hagebruks-, skogbruks-, meieri- og utskiftningsavdelingen.

Svært verneverdig

Undervisningsbygningen fra 1901 er blant de godt bevarte bygningene (eksteriør og interiør) fra utbyggingsperioden etter lov om Norges Landbrukshøiskole (1897). Det er i liten grad bevart virksomhetsfortellende interiører i de andre store murbygningene, særlig gjelder dette rom som kan dokumentere utdannings- og høyskolefunksjoner, men også rom med mer generelle kulturhistoriske kvaliteter. Opprinnelige/eldre interiører i Urbygningen får dermed ekstra betydning, og bidrar til sammenheng med det historiske ytre og til forståelse av bygningens rolle som hovedbygning ved utbyggingen til vitenskapelig høyskole etter 1897. Hele bygningen, både eksteriør og interiør, har høy verneverdi, selv om det er gjort endringer, og kvalitet, tilstand og opprinnelighet naturlig nok varierer innad i bygningen.

Forvirring om navn

Før Urbygningen ble reist lå undervisningsbygningene rundt universitetstunet. Undervisningsfunksjonene ble flyttet til Urbygningen da den ble ferdigstilt, og bygget ble i mange år omtalt som ”Nye undervisningen” eller ”Nye undervisningsbygningen.”

Da Tårnbygningen ble ferdigstilt i 1925, fikk imidlertid dette bygget tilnavnet Nye undervisningen, og Urbygningen ble kalt ”gamle undervisningen.”

Med åra ble det mindre opplagt hvilket bygg som var eldst, hvis man ikke kunne sin kultur- og arkitekturhistorie. En gang på 1970-tallet ble det imidlertid bestemt hva bygningene skulle hete. Dermed fikk Urbygningen sitt navn.

Kilde

Kai Einar TIlley, NMBU

×