Statsbygg

Parallelloppdrag for byutvikling av Bjørvika/Bispevika ble gjennomført og evaluert i 2000. De fire forslagene ble grundig gjennomgått med sikte på fordeler og ulemper, løsninger på spesielle utfordringer, og realisme i forhold til mulig gjennomføring. Evalueringsgruppen hadde klare anbefalinger til valg av hovedprinsipper og retningslinjer for det videre planarbeidet. Her følger en omtale av resultatet av evalueringsprosessen:

Anbefalingene ble forelagt byrådet og bystyret. Evaluering og anbefalinger ble utarbeidet av oppdragsgiverne NSB Eiendom BA, Statens Vegvesen Oslo, Statsbygg og Plan- og bygningsetaten.

Byutvikling i Bjørvika - Bispevika - anbefalinger for det videre planarbeidet

De fire innbyderenes konklusjon
Statens vegvesen Oslo, Statsbygg, NSB BA Eiendom og Plan- og bygningsetaten i Oslo har i felles-skap evaluert de fire forslagene som ble levert som svar på parallelloppdragene og har kommet fram til en omforent vurdering om hvilke prinsipper som skal legges til grunn for det kommende regule-ringsarbeidet for byutviklingen i Bjørvika - Bispevika:

Forslaget fra gruppe 1 AHO/LPO m.fl. til grunn som hovedgrep for den videre utviklingen av bypla-nen. Forslaget har imidlertid noen svake punkter, og mange delområder trenger videre studier og bearbeiding før planen kan fastlegges.

Enkeltelementer fra de øvrige tre forslagene ønskes også innarbeidet i det videre arbeidet.

Anbefalinger for det videre planarbeidet
De viktigste konklusjonene som trekkes ut av forslagene i forhold til det kommende planarbeidet blir:

Byområdets innhold
Lokalisering av hovedstads- og regionale funksjoner prioriteres i Bjørvika. Denne prioriteringen skal ikke være til hinder for at det utvikles en bydel med selvstendig identitet.

Området vest for Akerselva planlegges for utvidelse og aktivisering av dagens bysentrum, med plass-rommene fra Jernbanetorget til operaen og Bjørvika som bærende element.

Hovedtyngden av boligene foreslås lokalisert sør for Nyland Allé i det nye byområdet rundt Bispevi-ka. Sørengutstikkeren har potensiale til å kunne utvikles til et attraktivt boligområde Gamlebyen og Middelalderparken videreutvikles gjennom en moderat fortetting og reparasjon ut fra de historiske strukturene og kulturlagenes premisser.

Byområdets hovedstruktur
De to vikene gis forskjellig utforming med Bjørvika som et åpent vannrom mot fjorden og Bispevika som en avgrenset poll som utgjør et sentralt vannrom i en ny bydel. Utvikling av Bispevika til et kraft-fullt, nytt, maritimt byrom rundt en poll med en blanding av boliger, offentlige funksjoner og noe næring, utgjør det viktigste enkeltgrepet. Områdets rolle som startpunkt for realisering av Fjordbyen innebærer at reguleringsplanen bør legge til rette for en utbyggingsretning sørover fra Sørenga.

Sjøfronten skal i hele sin lengde være offentlig tilgjengelig og utvikles som rekreasjonsarealer for ulike brukergrupper med en sammenhengende havnepromenade.

Kulturinstitusjoner med opera, kulturhistoriske museer og akvarium som de foreløpig tyngste ele-mentene bør gis gode gangforbindelser og inngå i en klar struktur fra øst til vest.

Kvartalstørrelser tilpasses gangtrafikk med et åpent og tilgjengelig miljø for fotgjengere. Det planleg-ges for romforløp med høy kvalitet, sekvenser og variasjon med et mønster av nord-sørgående og øst-vestgående trafikkårer. Noen av disse strukturene bør utformes som bredere allmenninger med be-plantning og gode forhold for fotgjengere. Akerselva må som Oslos viktigste elvemunning danne ryggraden i et parkdrag.

Andre mål for planleggingen
Arealmålet for den nye bydelen bør heves fra programmets 400.000 m2 til 500-550.000 m2. Dette gjelder planområdet som helhet, også områder som kan ligge langt fram i tid.

Boligtallet bør ligge mellom 1.200 og 2.000, men luftkvaliteten og støyforholdene byr på utfordringer.

Etasjehøyden bør øke fra fjordkanten innover mot Oslo S hvor etasjetallet bør ligge på ca. 12 etasjer på linje med hotellet som nå bygges. I dette området kan også noen høyhus vurderes, selv om ikke det nevnte arealmålet gjør dette strengt nødvendig. Området bør med sin sentrale beliggenhet ha lavest mulig parkeringsdekning.

Planen må være så robust og fleksibel at den kan overleve en lang utbyggingsperiode med skiftende konjunkturer og behov.

Fortsatt samarbeid mellom innbyderne
De fire partene bak oppdraget, NSB Eiendom BA, Statens Vegvesen Oslo, Statsbygg og Plan- og byg-ningsetaten, ønsker ut fra den oppnådde enighet å samarbeide videre om dette planarbeidet fram til et ferdig forslag til reguleringsplan 2001.

Med utgangspunkt i anbefalinger fra foreliggende evalueringsrapport vil Plan- og bygningsetaten på sin side i løpet av desember oversende et forslag til bystyresak til Byrådsavdeling for næring og byut-vikling.

Vurdering av de fire forslagene
Alle de fire konsulentgruppene har levert et svært omfattende og veldokumentert materiale av høy kvalitet, slik det bl.a. fremkom på utstillingen under arkitekturtriennalen. Alle gruppene har utfordret programmet. Dette gjelder især den foreslåtte oppdragsavgrensningen der både framtidig utnyttelse av deler av sporområdet på Oslo S og en oppfanging av Fjordby sørover forbi Sørenga har blitt studert.

Gruppe 1 – AHO/LPO m/flere:
Skaper spennende helhetsgrep fra Vippetangen til Grønlia Kai, med aktiv bruk av vannet kombinert med fleksible vegløsninger og utbyggingsmuligheter. Oppdragsområdet deles i tre av Akerselva og Middelaldervannspeilet med Sørenggata ved at det bygges opp et selvstendig byområde med lokal karakter rundt Bispevika. Dette grepet gir god tilknytning til en fremtidig Fjordby. Forslaget til bruk av de grunne delene av senketunnelen med skipstøtvollene som byggegrunn gir to viker med svært forskjellig uttrykk: den åpne Bjørvika som en arm av fjorden, og den innelukkede Bispevika som tilfø-rer området ytterligere offentlige arealer ved sjøkanten med høy kvalitet. Operahuset er satt inn i en sammenheng der hovedstadens institusjonsrom skal utvikles.

Som i noen av de andre forslagene gjenstår det å finne en god løsning på utfordringen om å skape tilgang til fjorden for Gamlebyen uten store barrierer. Bl.a. for å løse disse oppgavene anser evalue-ringskomiteen den viste plasseringen av kulturhistorisk museum ikke som optimal.

Gruppe 2 – Henriksen/Bystrup m/flere:
Forslagsstillernes bærende ide er langstrakte lineære strukturer fra øst til vest. Forslaget utgjør et ele-gant og velformulert debattinnlegg med en konsekvent bruk av høyhus til boligformål og storslåtte, offentlige kultur- og rekreasjonsarealer ut mot fjorden. Disse funksjonene gjøres tydelige med skulp-turelle og vakre former. Hovedideen om en sammenhengende ny bydel bestående av lineære struktu-rer i øst-vestretningen er godt tilpasset den nasjonale og regionale funksjon og den sentrale beliggen-het i kollektivknutepunktet. Vi synes også ideen om en kultur- og publikumsakse fra operaen til Histo-risk museum er interessant.

Forslagets sterke formale grep gjør det imidlertid sårbart med tanke på en realistisk gjennomførings-prosess med etappevis utbygging. Den store arenaen ("operaplanet") vil være et særlig krevende ele-ment med tanke på finansiering og gjennomføring. Evalueringsgruppen stiller seg tvilende til den fremtredende form og plassering som boligtårnene er gitt, bl.a. vil de stenge viktige deler av byutvik-lingsområdet inne fra fjorden uten at de får tilført nye kvaliteter i form av plasser og parker.

Gruppe 3 – Plan B m/flere:
Etablerer en for Oslo ny form for urbanitet med et stort, regionalt utbyggingsvolum. Dette deles opp i høye, tunge, lineære strukturer langs et bredt, grønt parkdrag med Nyland allé som boulevard fra Kvadraturen til Middelalderbyen. Forslaget viser et storslagent bygrep med bygninger og park av in-ternasjonal storbykarakter, kombinert med en særpreget holdning til landskap, historiske siktlinjer og kaifronter. Parken gir også kvaliteter til bakenforliggende bebyggelse opp mot sporområdet, noe de øvrige forslagene legger mindre vekt på. Prosjektet er svært godt tilrettelagt for etappevis utbygging. Forslaget om en gondolbane er meget interessant som en attraksjon og kan bedre tilgjengeligheten til Ekeberg.

Den tyngste delen av bebyggelsen ligger på lokk over Oslo S og dermed utenfor det egentlige planom-rådet. Evalueringskomiteen er noe tvilende til skalaen i parkkonseptet og muligheten til å befolke dette slik at det oppstår trygghet og sosial kontroll, når vi vet at det overgår både Rådhusplassen og Studenterlunden i dimensjon. Konseptet med de konsentrerte utbyggingsøyene gir mange ubearbeide-de mellom- og overgangssoner.

Gruppe 4 – DivA/Rogers m/flere:
Vil etablere en grønn boligbydel med et sentralt bytorg ved Middelalderparkens vannspeil som blir navet i byutviklingen. Forslaget har en innholdsrik og spennende behandling av elv og sjøfront med nye veg og gateløsninger, som åpner mulighet for et flott bydelstorg. Forslaget er basert på tradisjo-nelle kvartalsstrukturer og gir en god tilknytning til en fremtidig Fjordby og nye, utvidete strandsoner. Å trekke gjennomfartsåren (Sørenggata) ut mot fjorden gir en opplagt gevinst for Middelalderparken med vannspeilet, men oppretter samtidig en barriere ut mot de mest attraktive fjordvendte utbyg-gingsområdene. Den vekt som er lagt på et innhold og en utnyttelse som understreker den lokale bydelsrollen er etter evalueringskomiteens mening ikke i samsvar med den sentrale beliggenhet og den gode kollektivtil-gjengelighet området har. Forslagets massive utbygging innover i Gamlebyen gjør at de eksisterende historiske sporene i bydelen blir utydelige, og gjør dessuten store inngrep i de vernede kulturlagene i bakken."