Fornebu er - og blir - et unikt område!
Fornebuområdet har mange kvaliteter innenfor et begrenset område – sjø, strand, vidt utsyn, rik flora, mangfoldig dyreliv, historisk "sus" både fra nær og fjern fortid, et navn som er kjent og - ikke minst - en beliggenhet i forhold til hovedstaden som gjør stedet svært attraktivt. Fornebu egner seg på én gang både for boliger, næringsvirksomhet og friluftsliv. Dagens tomtekjøpere føyer seg inn i en rekke av verdige eiendomsbesittere, der både Kronen og Kirken har vært representert.
"Planområdet for den nye utbyggingen på Fornebu utgjør ca. 3.400 dekar. Dette tilsvarer det gamle "flyplassområdet med tilstøtende eiendommer som er ervervet av hensyn til flyplassvirksomheten"
(Kommunedelplan 2 for Fornebu). Av dette eide staten vel halvparten, ca 1.900 dekar, og Oslo kommune eide resten, ca. 1.500 dekar. Områder er nå solgt til bl.a. Norske Skog, ITFE, Telenor, Hunsund eiendom AS og Fornebu Boligspar".
Fornebu ligger som en stor halvøy innerst i Oslofjorden, og likner nesten en hånd, omgitt av fem sjøområder: Holtekilen, Storøykilen, Koksabukta, Hundsund og Snarøykilen. I tillegg kommer Rolfsbukta og Fornebubukta. Med en slik topografi blir strandlinjen lang, ca 12 kilometer. Dette er noe av det karakteristiske ved Fornebu, nærheten til fjorden på alle deler av området.
Våtmarksområdene på Fornebu er tilholdssted for ca. 260 fuglearter, de fleste i tilknytning til de to naturreservatene (Koksabukta og Storøykilen) på begge sider av Storøya (Ref: "Fornebu's unike natur - en dokumentasjon", KEF - Komite for Etterbruk av Fornebu, et samarbeidsforum bestående av Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og lokale friluftsråd og velforeninger.)
Både klima, beliggenheten i strandsonen og geologiske forhold gjør at plantelivet er svært variert. I alt er 782 karplantearter, -underarter og -varieteter registrert på Fornebuhalvøya, i følge KEF - Komite for Etterbruk av Fornebu.
Biskop, konge og greve
Før reformasjonen hørte jordene inn under Hovedøya Kloster. Om munkene ble rodd i land for å dyrke markene her, vet vi ikke. Men at Fornebo Gård senere har ligget både under Kongen og Wedel Jarlsberg, er kjent. Både Fornebu og Oksenøya var en gang store gårder. De ligger så vidt lavt over havet at de må dateres til yngre jernalder. Men de har neppe hatt særlig dyrkingsland før i vikingtiden. Snarøya ligger enda lavere, og har antagelig ikke hatt bosetning før i middelalderen. (Ref: Asker og Bærum historie II)
Det meste av Oksenøya har vært dekket av flyplassen, som i seg selv er et kulturminne. I 1934 kjøpte Oslo kommune 915 dekar på Fornebu for å anlegge flyplass. Det ble bygd en sjøflyhavn og en vanlig lufthavn, som åpnet i 1939. Her var landets hovedflyplass inntil Gardermoen ble åpnet i oktober 1998. Sentrale deler av flyplassen på Fornebu, som tårn, verksted, og muligens hangar, skal vernes. Det samme gjelder Kai Fjell maleriene i ekspedisjonsbygningen. Også Villa Hareløkken, Villa Birkeli, Fornebu gård med tilhørende parkanlegg, Oksenøen bruk med portnerboligene, samt en gravhaug på Oksenøya skal vernes. (Ref: Kommunedelplan 2 for Fornebu-området.)
Mange kvaliteter – stort ansvar
Fra naturens side ligger det til rette for både badeplasser, strandpromenader, åpne strandarealer, grønne lunger, turstier, trimløyper, skog- og våtmarksområder. Fornebu utgjør i det hele tatt en perle av et frilufts- og rekreasjonsområde i landets tettest befolkede region. Her er mange kvaliteter og mye å ta vare på og utvikle videre. Å gjøre noe med dette, krever kunnskap, plan, systematikk, praktisk handling, oppfølging og rutiner. Målsetningen om å ivareta miljøhensyn og forvalte ressursene i et langsiktig perspektiv skal omsettes i praktisk handling ved gjenbruk av masser, energi-planlegging, kildesortering av avfall og miljøbevisste valg gjennom alle faser av byggeprosessen.
En nøkkel til å lykkes blir å vurdere miljøsidene av prosjektet tidlig i planfasen, og å holde seg selv og andre oppdatert om muligheter og krav som gjelder. Lykkes vi, vil det ikke bare synes på Fornebu, det vil også være et stort skritt i retning av en mer miljøbevisst plan- og byggeskikk.
Klikk på bildene for større format
Gårdene på Fornebu-landet
1996
Ca. 1998