Gå rett til topp meny Gå rett til meny Gå rett til innhold
Illust: Sundt & Thomassen AS
Foto: Halvor Bjørngård
Copyright: Odd Tandberg. Foto: Jaro Hollan
 

Massebalanse

Det er utarbeidet en helhetlig plan for massehåndtering på Fornebu, med et overordnet mål om lokal massebalanse. Ved å utnytte og gjenvinne lokale masser kan transportbehovet inn til Fornebu reduseres med opp til 80.000 lastebillass i løpet av utbyggingsperioden.

Gjenvinningsanlegget
Statsbygg har etablert et gjenvinningsanlegg på Fornebu som skal stå for produksjon av de gjenvinnbare massene. Statsbyggs mål for sitt utbyggingsprosjekt på Fornebu er at 90% av behovet for tunge byggematerialer og hele behovet for vekstjord skal kunne dekkes av gjenvinningsanlegget. I tillegg gjenvinnes masser for de andre utbyggerne.

Knust asfalt

Knust asfalt er benyttet som forsterkingslag i ny riksvei på Fornebu og som bærelag i gang- og sykkelveier


Statsbygg har som et ledd i arbeidet med å finne optimale anvendelser for asfalten på Fornebu ledet et FoU-prosjekt om bruk av resirkulerte materialer til veibygging på Fornebu.
I 1999 ble det bygget en forsøkstrekning i en av de gamle flystripene som siden har blitt trafikkert av tung anleggstrafikk. Forsøksveien har blitt systematisk fulgt opp med felt- og labundersøkelser i samarbeid med Statens vegvesen og SINTEF.
Resultatene viser at feltene med knust asfalt og knust betong i forsterkningslaget har bedre bæreevne og mindre sporutvikling enn referansefeltet med naturlige materialer.
Basert på de positive resultatene er den nye hovedveien inn til Fornebu bygget med opp til 30 cm knust asfalt i forsterkningslaget. Den knuste asfalten er produsert ved gjenvinningsanlegget. Det er utarbeidet en sluttrapport "Gjenbruksmaterialer til vegbygging på Fornebu", som kan fås ved henvendelse.

Det arbeides nå videre med å dokumentere bruk av knust asfalt i øvre lag av veikonstruksjoner i mindre trafikkerte veier på Fornebu.

Vekstjord
Ved gjenvinningsanlegget produseres også vekstjord av lokale masser. Reseptene er basert på innledende forsøk utført av Jordforsk. Reseptene tilpasses og utvikles nå kontinuerlig i samarbeid med jordprodusenten, og gjennom deltagelse i et ORIO-støttet forskningsprosjekt ledet av Planteforsk.