GODE BYGG TRENGER GODE OMGIVELSER

Sykehus, høgskoler og kulturinstitusjoner holder gjerne til i bygninger som setter et betydelig preg på det offentlige rom. Statsbyggs landskapsarkitekter skal sørge for at hensynet til kvalitet, estetikk og funksjonalitet ikke bare omfatter bygningene, men også landskapet rundt.

Hege Gultvedt er den ene av to landskapsarkitekter i Statsbygg. Hun møter oss på Rikshospitalet ved Gaustad i Oslo. Stedet er ikke tilfeldig valgt. Sykehuset har blitt rost opp i skyene av aviser som New York Times og The Daily Telegraph for sin nyskapende og menneskelige sykehusarkitektur. En arkitektur som i utpreget grad samspiller med de nære omgivelser. – Rikshospitalet er et godt eksempel på hva arkitekter og landskapsarkitekter kan få til når de samarbeider, sier Gultvedt. Hun har vært i Statsbygg bare ett år, og har derfor verken hatt noe med planlegging eller bygging av Rikshospitalet å gjøre. Men hun har ingen vanskeligheter med å forstå intensjonene hos arkitektfirmaet Medplan AS, som vant konkurransen om Nytt Rikshospital i 1991. Prosjektering av uteområdene ble gjort av landskapsarkitektene Sundt & Thomassen AS.

Menneskelig målestokk
– Den arkitektoniske ideen var å bygge «det humanistiske sykehus», et sykehus der pasienter og personale skulle få det bedre enn i et tradisjonelt sykehuskompleks. Dette er ivaretatt både gjennom utforming av bygningene, som er lave og tilpasset den menneskelige målestokk, men også i måten landskapet omkring er trukket inn i bygningsmassen, forklarer Gultvedt – Her er virkelig tomtens natur- og miljøkvaliteter blitt utnyttet i utformingen av sykehusanlegget.

Lys og luft i alle rom
Vi går gjennom «glassgaten », som er sykehusets livsnerve. Anleggsgartner Ivar Karlsen er guide og viser vei til lysgårdene som befinner seg på begge sider. Han er den som har ansvar for at plantene trives, og at lysgårdene ikke gror igjen. De i alt åtte lysgårdene er utformet slik at alle rommene rundt får lys og luft, men er også beplantet for å gi menneskene bak vinduene noe annet enn stein og betong å hvile blikket på.
– Hagene har ulik karakter, avhengig av funksjon, størrelse, beliggenhet og lysforhold. Noen er utformet for opphold og lek, andre skal helst betraktes innenfra. Hver enkelt lysgård har ulike trær og vekster tilpasset lysforholdene, forklarer Gultvedt. – Det kan være krevende å finne vekster som vil trives når forholdene er så varierende som her, sier Gultvedt. – Her kommer landskapsarkitektens kompetanse inn. Ut fra en vurdering av lys, jordkvalitet og tilgang på vann, kan landskapsarkitekten komme med anbefalinger for ulike typer planter.

Natur og kultur
Landskapsarkitekter har en utdanning som er både lik og ulik arkitekters. Mens arkitekter for eksempel utdannes ved NTNU i Trondheim eller på Arkitekthøgskolen i Oslo, får landskapsarkitektene sin utdanning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. – Landskapsarkitekten må ha en forståelse av arkitektur og bygningsteknikk og samtidig en grunnleggende forståelse av prosesser i naturen. Derfor er vi utdannet både i arkitektur og design og i naturfag som hydrologi, meteorologi, biologi og jordkjemi, forklarer Gultvedt.
Å bygge er alltid et inngrep i naturen, eller for den saks skyld i et eksisterende kulturlandskap. Rikshospitalet er for eksempel bygget på det som var jordene til Gaustad gård. Tomtevalget og plasseringen av sykehusbygningen var omstridt, sykehuset ble lagt i det store grøntdraget som binder marka og byen sammen. Lokaliseringen hadde som konsekvens at Gaustad gård måtte rives og deler av Gaustadbekken måtte flyttes lenger vest.
– Grunnfilosofien innenfor landskapsarkitektur er å ha respekt for kvalitetene i det naturgitte landskapet. En landskapsarkitekt vil ha løsninger som er så skånsomme som mulig. Med så store bygg som dette, var det om å gjøre å få til en best mulig løsning, sier Gultvedt. – Resultatet er blitt ganske vellykket synes jeg, sier hun mens vi vandrer oppover bekken langs sykehusets vestside. For et utrent øye er det ikke mulig å se noe «kunstig» ved bekken som sildrer nedover, kranset av tettvoksende løvkratt. Den ser ut som om den alltid har vært der. Sundt & Thomassen AS har fått mye skryt for planleggingsprosessen og gjennomføringen av bekkeomleggingen.

Hager for pasientene
Vi kommer rundt bygget på nordsiden, der det blant annet står en rekke store eiketrær. – Det ble gjort mye for å beholde de trærne som var bevaringsverdige på tomten. De gjaldt blant annet flere store eiketrær, forklarer Gultvedt. – Disse trærne blir ikke beskåret av oss heller, forklarer Karlsen. – De skal få lov til å vokse fritt, med mindre trær eller greiner står i fare for å falle ned. På østsiden åpner bygget seg mot nærmiljøet og omgivelsene. Den omkringliggende parken skjærer inn i bygningsmassen som brede kiler som danner store åpne hagerom. Hver av disse hagerommene er forskjellige, en har bare en plen og noen mindre trær. En annen domineres av et stort eiketre. En tredje er full av frukttrær med plommer, epler, pærer, moreller og solbær.
– Landskapet omkring bygningene blir på en måte en del av behandlingsopplegget. Tanken er vel at mennesker både føler seg bedre, og kanskje blir bedre, av å være i slike omgivelser, sier Gultvedt. Det er en tanke som vekker gjenklang hos sykepleierne Lina Næss og Mette Hushovd. De har stukket hodene ut for å få med seg noen stråler fra høstsolen og samtidig plukke noen plommer fra trærne. – Det oppleves på mange måter ikke som et sykehus, verken ute eller inne her på Rikshospitalet, sier de. Begge trives godt med en arbeidsplass som ikke har det institusjonspreget mange sykehus har. – Rommene her er sengeposter. Alle har utgang til hagen. Noen av pasientene eller deres pårørende setter seg ut, men de fleste er for syke. Men alle kan glede seg over utsikten, eller frukten vi plukker til dem.

Rådgiver og støttespiller
Som landskapsarkitekt i Statsbygg, er ikke Hege Gultvedt utøvende. Hennes oppgave er, sammen med kollega Ida E. Hvoslef, i første rekke å være med som rådgiver i planleggingen av prosjektene. – Vi er støttespillere for andre avdelinger i Statsbygg, og skal være en garanti for at vi tenker helhetlig ikke bare om bygget, men om hele tomten, sier hun. – Hvordan kan tomten utnyttes beste mulig? Hvordan kan vi best plassere bygget? Hvordan skal vi håndtere overvannet? Hva gir et robust og vellykket grøntanlegg? Slike spørsmål er det vår oppgave å stille og jeg tror vårt bidrag er viktig i Statsbyggs prosjekter, sier hun. – Jeg tror vi gjør det lettere for Statsbygg å nå sine ambisjoner om å tenke helhetlig på estetikk, funksjonalitet, miljø og kultur i alle prosjekter.

Sykepleierne Lina Næss og Mette Hushovd på luftetur i en av hagene. Til glede for både ansatte og pasienter er det direkte utgang til hagene fra rommene.