| GODE BYGG TRENGER GODE OMGIVELSER
Sykehus, høgskoler og kulturinstitusjoner holder gjerne til i bygninger
som setter et betydelig preg på det offentlige rom. Statsbyggs landskapsarkitekter
skal sørge for at hensynet til kvalitet, estetikk og funksjonalitet
ikke bare omfatter bygningene, men også landskapet rundt.
Hege Gultvedt er den ene av to landskapsarkitekter
i Statsbygg. Hun møter oss på
Rikshospitalet ved Gaustad i Oslo. Stedet er ikke
tilfeldig valgt. Sykehuset har blitt rost opp i skyene
av aviser som New York Times og The Daily
Telegraph for sin nyskapende og menneskelige
sykehusarkitektur. En arkitektur som i utpreget
grad samspiller med de nære omgivelser.
– Rikshospitalet er et godt eksempel på hva
arkitekter og landskapsarkitekter kan få til når
de samarbeider, sier Gultvedt. Hun har vært i
Statsbygg bare ett år, og har derfor verken hatt
noe med planlegging eller bygging av Rikshospitalet
å gjøre. Men hun har ingen vanskeligheter
med å forstå intensjonene hos arkitektfirmaet
Medplan AS, som vant konkurransen om Nytt
Rikshospital i 1991. Prosjektering av uteområdene
ble gjort av landskapsarkitektene Sundt
& Thomassen AS.
Menneskelig målestokk
– Den arkitektoniske
ideen var å bygge «det humanistiske
sykehus», et sykehus der pasienter og personale
skulle få det bedre enn i et tradisjonelt sykehuskompleks.
Dette er ivaretatt både gjennom
utforming av bygningene, som er lave og tilpasset
den menneskelige målestokk, men også
i måten landskapet omkring er trukket inn i
bygningsmassen, forklarer Gultvedt
– Her er virkelig tomtens natur- og miljøkvaliteter
blitt utnyttet i utformingen av sykehusanlegget.
Lys og luft i alle rom
Vi går gjennom «glassgaten
», som er sykehusets livsnerve. Anleggsgartner
Ivar Karlsen er guide og viser vei til lysgårdene
som befinner seg på begge sider. Han
er den som har ansvar for at plantene trives,
og at lysgårdene ikke gror igjen. De i alt åtte lysgårdene er utformet slik at alle rommene
rundt får lys og luft, men er også beplantet for
å gi menneskene bak vinduene noe annet enn
stein og betong å hvile blikket på.
– Hagene har ulik karakter, avhengig av funksjon,
størrelse, beliggenhet og lysforhold. Noen
er utformet for opphold og lek, andre skal helst
betraktes innenfra. Hver enkelt lysgård har ulike
trær og vekster tilpasset lysforholdene, forklarer
Gultvedt.
– Det kan være krevende å finne vekster som
vil trives når forholdene er så varierende som
her, sier Gultvedt.
– Her kommer landskapsarkitektens kompetanse
inn. Ut fra en vurdering av lys, jordkvalitet
og tilgang på vann, kan landskapsarkitekten
komme med anbefalinger for ulike
typer planter.
Natur og kultur
Landskapsarkitekter har en
utdanning som er både lik og ulik arkitekters.
Mens arkitekter for eksempel utdannes ved
NTNU i Trondheim eller på Arkitekthøgskolen
i Oslo, får landskapsarkitektene sin utdanning
ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
(UMB) på Ås.
– Landskapsarkitekten må ha en forståelse
av arkitektur og bygningsteknikk og samtidig
en grunnleggende forståelse av prosesser i
naturen. Derfor er vi utdannet både i arkitektur
og design og i naturfag som hydrologi,
meteorologi, biologi og jordkjemi, forklarer
Gultvedt.
Å bygge er alltid et inngrep i naturen, eller
for den saks skyld i et eksisterende kulturlandskap.
Rikshospitalet er for eksempel bygget på
det som var jordene til Gaustad gård. Tomtevalget
og plasseringen av sykehusbygningen var
omstridt, sykehuset ble lagt i det store grøntdraget som binder marka og byen sammen. Lokaliseringen
hadde som konsekvens at Gaustad
gård måtte rives og deler av Gaustadbekken
måtte flyttes lenger vest.
– Grunnfilosofien innenfor landskapsarkitektur
er å ha respekt for kvalitetene i det
naturgitte landskapet. En landskapsarkitekt vil
ha løsninger som er så skånsomme som mulig.
Med så store bygg som dette, var det om å gjøre
å få til en best mulig løsning, sier Gultvedt.
– Resultatet er blitt ganske vellykket synes
jeg, sier hun mens vi vandrer oppover bekken
langs sykehusets vestside. For et utrent øye er
det ikke mulig å se noe «kunstig» ved bekken
som sildrer nedover, kranset av tettvoksende
løvkratt. Den ser ut som om den alltid har vært
der. Sundt & Thomassen AS har fått mye skryt
for planleggingsprosessen og gjennomføringen
av bekkeomleggingen.
Hager for pasientene
Vi kommer rundt
bygget på nordsiden, der det blant annet står
en rekke store eiketrær.
– Det ble gjort mye for å beholde de trærne
som var bevaringsverdige på tomten. De gjaldt
blant annet flere store eiketrær, forklarer Gultvedt.
– Disse trærne blir ikke beskåret av oss
heller, forklarer Karlsen. – De skal få lov til å
vokse fritt, med mindre trær eller greiner står
i fare for å falle ned.
På østsiden åpner bygget seg mot nærmiljøet
og omgivelsene. Den omkringliggende parken
skjærer inn i bygningsmassen som brede
kiler som danner store åpne hagerom. Hver
av disse hagerommene er forskjellige, en har
bare en plen og noen mindre trær. En annen
domineres av et stort eiketre. En tredje er full
av frukttrær med plommer, epler, pærer, moreller
og solbær.
– Landskapet omkring bygningene blir på en
måte en del av behandlingsopplegget. Tanken
er vel at mennesker både føler seg bedre, og
kanskje blir bedre, av å være i slike omgivelser,
sier Gultvedt.
Det er en tanke som vekker gjenklang hos
sykepleierne Lina Næss og Mette Hushovd. De
har stukket hodene ut for å få med seg noen
stråler fra høstsolen og samtidig plukke noen
plommer fra trærne.
– Det oppleves på mange måter ikke som
et sykehus, verken ute eller inne her på Rikshospitalet,
sier de. Begge trives godt med en
arbeidsplass som ikke har det institusjonspreget
mange sykehus har.
– Rommene her er sengeposter. Alle har utgang
til hagen. Noen av pasientene eller deres
pårørende setter seg ut, men de fleste er for
syke. Men alle kan glede seg over utsikten, eller
frukten vi plukker til dem.
Rådgiver og støttespiller
Som landskapsarkitekt
i Statsbygg, er ikke Hege Gultvedt
utøvende. Hennes oppgave er, sammen med
kollega Ida E. Hvoslef, i første rekke å være med
som rådgiver i planleggingen av prosjektene.
–
Vi er støttespillere for andre avdelinger i
Statsbygg, og skal være en garanti for at vi tenker
helhetlig ikke bare om bygget, men om hele
tomten, sier hun. – Hvordan kan tomten utnyttes
beste mulig? Hvordan kan vi best plassere
bygget? Hvordan skal vi håndtere overvannet?
Hva gir et robust og vellykket grøntanlegg? Slike
spørsmål er det vår oppgave å stille og jeg tror
vårt bidrag er viktig i Statsbyggs prosjekter, sier
hun.
– Jeg tror vi gjør det lettere for Statsbygg
å nå sine ambisjoner om å tenke helhetlig på
estetikk, funksjonalitet, miljø og kultur i alle
prosjekter.
Sykepleierne Lina Næss og Mette Hushovd på luftetur i en av hagene. Til glede for både ansatte og pasienter er det direkte utgang til hagene fra rommene.
Tekst: Tekst: Morten Ryen, fetetyper.no
Foto: Foto: Thomas Bjørnflaten, nyebilder.no
|
|