Musikkhøgskolen som ble større

Hva gjør man når huset blir for lite og tomten er for trang? Dette var utfordringen til Norges musikkhøgskole på Majorstua i Oslo, som hadde økt i omfang etter sammenslåingen med Østlandets musikk- konservatorium i 1996.

Musikkhøgskolen hadde holdt til i samme bygg siden 1988, og ønsket å bli værende der de var. Men det var ikke åpenbart at de kunne bygge på sine gamle lokaler, som allerede lå tett vegg-i-vegg med Menighetsfakultetet, Statens arbeidsmarkedsinstitutt (STAMI), Chateau Neuf og Majorstua trafostasjon. Løsningen ble et smalt vinkelformet tilbygg som snor seg rundt den gamle trafostasjonen og blir liggende mellom denne og STAMI, tilgjengelig fra det gamle bygget via en gangbro i tredje etasje og en underjordisk gang.

Forener gammelt og nytt
Arkitektgruppen lille frøen as vant utfordringen med å tilpasse bygget både til den smale tomten, til byggene rundt og, ikke minst, til de gamle lokalene til Musikkhøgskolen. Det var også lille frøen as som tegnet den opprinnelige delen av Musikkhøgskolen, så kontoret la alle krefter til for å få jobben med å ferdiggjøre byggetrinn to. Nybygget har beholdt mye av det samme uttrykket som den gamle delen, samtidig som det har vært viktig å knytte den nye delen til den tiden den er bygget i.
– De to største utfordringene ved dette bygget har vært å tilpasse seg den trange tomten, og å få en bruksmessig sammenheng mellom den nye og gamle delen av skolen, sier arkitekt Nikolai Alfsen, som er en av flere arkitekter i lille frøen as som har jobbet med bygget. – Vi har også vært veldig bevisst på at dette bygget setter et punktum for byggingen i dette området. Nå er området komplett og vi ville at avslutningen skulle tilpasses både de nye boligblokkene mot NRK og undervisningsbyggene rundt.

Det gamle og det nye bygget er koblet sammen ved en gangbro i tredje etasje og en underjordisk gang. Hovedinngangen til Musikkhøgskolen er i den gamle delen, men det kan åpnes en direkte inngang til konsertsalen i nybygget. Katrine Giæver har stått for den kunstneriske utsmykkingen på glassbroen.

Smal tomt, stor utfordring
Statsbyggs prosjektleder for Musikkhøgskolen, Kari Høvik, er enig i at det har vært en stor utfordring å tilpasse seg den smale tomten, og mener bygget er et eksempel på «det muliges kunst». – Men til tross for en del trange løsninger synes vi at bygget fungerer bra, sier Høvik. – Vi har hele veien hatt en god dialog med brukerne av bygget, som er veldig fornøyd med resultatet. Musikkhøgskolens 475 studenter og rundt 240 ansatte har med tilbygget fått 37 nye øvingsrom og et auditorium med plass til 100 personer, i tillegg til en rekke andre spesialrom.

Spektakulært auditorium
– Alle øvingsrommene krever en spesiell lydisolering tilpasset hvilken type instrument som skal brukes der, fortsetter Høvik. – Å lydisolere slike rom er nokså komplisert fordi det krever at det bygges et rom inni rommet der ingen vegger, gulv eller tak kommer i kontakt med hverandre. Noe av det mest spektakulære i det nye tilbygget er auditoriet, som er utformet slik at den kan fungere som konsertlokale for jazz og rock. Bare i juni holdt jazzstudentene 23 eksamenskonserter i denne salen. Konsertene er blitt så populære blant publikum at det faktisk er snakk om en liten festival i seg selv. Det nye auditoriet blir også brukt til en ny fast konsertserie annenhver tirsdag, som har fått navnet Jazz i 2. hus. Det er jazzlinjen som er ansvarlig for konsertserien.