 |
 |
 |
 |
|
|
|
 |
 |
 |
 |
|
Superkoordinator med rød klut Den røde kluten befinner seg foreløpig i fantasien. Hun ønsker seg et stykke tekstil i varme farger på den nakne, hvite veggen. Det er litt mye stål her, synes Karin Moe Røisland. Men stålet står godt til stripene i håret til Arbeids- og administrasjonsdepartementets nye departementsråd. Tekst: Bente Myhre Haast Foto: Linda Cartridge Som fylkesmann i Oslo og Akershus forklarte du lang saksbehandlingstid med manglende ressurser og sviktende koordinering i departementet. Hva sier du til det nå, når du sitter i denne stolen? Jeg mener det samme, jeg, enten jeg sitter høyt eller lavt, eller om stolbena er av stål eller tre i alle fall inntil nye fakta gir grunnlag for endret mening. Det er særlig to temaer i fylkesmannsembetet som opptar meg, nemlig den vanskelige økonomiske situasjonen og rettssikkerhet. Så nå kan alle landets fylkesmenn glede seg til å få mer penger? Det kan jeg ikke tenke meg, men det er jo Stortinget som bevilger penger. AADs oppgave er å synliggjøre forholdet mellom oppgaver og antall hoder til å løse dem, og sikre en rettferdig fordeling av midlene. Alle ledere har et ansvar for å prioritere det viktigste først, sikre tilstrekkelig kvalitet og effektivisere. Fylkesmennene er i så måte et svært viktig bindeledd mellom stat og kommune. Min oppgave i den forbindelse er å være et sentralt knutepunkt! Pris- og konkurransepolitikk, offentlig informasjon og datatilsyn, og ikke minst statlig byggevirksomhet er noen av AADs forvaltningsområder. Hadde ikke sosial- og helsedepartementet vært bedre for en sosionom? Sosionomer kan brukes til så mangt! Bortsett fra det er jeg mer opptatt av sammenheng og helhet. Det er med det perspektivet jeg går inn i denne rollen. Forresten har jeg gått på Forsvarets høyskole også, men det er klart at sosionomen i meg trer fram i holdninger, problemforståelse og menneskelig innsikt. Vi må ta enkeltmennesket på alvor, postulerer Karin Moe Røisland og har allerede glemt Forsvaret. Fornyelsesprogrammet samsvarer godt med hva hun alltid har vært opptatt av. Hun har planer om å la det blå bildet "Vinternatt i Lofoten" bli hengende, og blir nesten drømmende i blikket når hun snakker om Nord-Norge. Min kjærlighet til Finnmark forgår ikke, den oppsto da jeg jobbet der som lærer i slutten av tenårene, smiler hun. Nå er hun 57 og skal administrere forvaltningspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, og fornyelse og omstilling i staten. AAD er et kompetansedepartement for viktige samfunnsområder, slår hun fast og er høyst uenig med dem som benevner det et hummer- og kanaridepartement. Særlig med tanke på fornyelse i statsforvaltningen ser jeg det som en klar fordel å komme utenfra. Jeg er ikke bundet opp i departemental tankegang og tradisjon, sier Røisland og setter punktum ved å løfte kaffekoppen til munnen. Det har blåst hardt rundt Statsbygg de siste årene, med orkan i kastene. Aetat var nylig ute i hardt vær. Stillere blir det vel ikke når etater skal slås sammen og flyttes til andre kanter av landet. Er du forberedt på mediestormene? Jeg er vant til å fronte saker i media! Men jeg er veldig opptatt av roller, og her i huset blir det nok først og fremst politisk ledelse som uttaler seg. I alle fall når det er det politikk det dreier seg om, sier den tidligere politikeren som har vært partiløs en god stund. Statsbygg har jeg forresten litt kjennskap til fra før. Tidlig på 90-tallet slet jeg med å få Statsbygg til å akseptere brukeren som premissleverandør i et prosjekt. Nå som brukermedvirkning for lengst er vanlig praksis, er det kanskje Statsbygg som må slite med kravstore brukere. Tenk om vi kunne finne den gyldne middelvei! Som den jevne avisleser, ser jeg mellom linjene at det er flere som har vært viktige aktører i de såkalte skandalene Statsbygg har fått gjennomgå for. Så alt er såre vel, da? Departementsråden tenker seg godt om, her skal det ikke tråkkes i salatbed eller gulrotsenger. Det som kan være en kompliserende faktor i noen saker, for eksempel utviklingen av Fornebu, er at Statsbygg opptrer både som grunneier og forvalter, sier Røisland, som forstår at det kan falle noen tungt for brystet. Definisjonen på hva som er formålsbygg og hva som kan dekkes i det private markedet, er jeg usikker på. Den skillelinja er kanskje ikke helt gjennomdrøftet, lurer hun på. Den statlige byggeaktiviteten er synkende, kanskje mest for å kjøle ned økonomien. Men det offentliges behov for lokaler er der stadig, og dekkes kanskje ved ad hoc-løsninger og privat finansiering. Har du tro på en framtid for Statsbygg? Dette er selvfølgelig et politisk spørsmål, men jeg er overbevist om at staten må ha et organ for å forvalte eiendomsmassen og utbyggingssaker. Et statlig organ har for eksempel en helt annen mulighet, og plikt, til å sørge for at rikspolitiske vedtak med hensyn til miljø og arkitektur blir gjennomført. Dessuten besitter Statsbygg en unik kompetanse, mener den nye departementsråden å vite. Og det er mye hun gjerne vil vite mer om. Karin Moe Røisland, hva er du mest stolt av i jobbsammenheng? Jeg vil ikke trekke fram en sak, men en egenskap; folk rundt meg oppfatter meg som en god lytter. Jeg er heller ikke redd for å ta beslutninger, og er sjelden i konflikt med noen, selv om saker i seg selv kan innebære interessekonflikter. Det handler om å kommunisere og tenke helhet, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv, sier den nye superkoordinatoren. Den røde
kluten lar nok vente på seg.
|
 |
||
|
FAKTA: Karin Moe Røisland
|
 |
|
|
|
 |
- Statsbygg har jeg forresten
litt kjennskap til fra før. Tidlig på 90-tallet slet jeg
med å få Statsbygg til å akseptere brukeren som premissleverandør
i et prosjekt.