GJESTESKRIBENT

Hva kan staten utrette på Vestbanen?

Vestbanetomten blir ofte betegnet som Oslos indrefilet. Der den ligger som et bindeledd mellom Aker brygge og Oslo rådhus, fremstår Vestbanen utvilsomt som en av de mer attraktive deler av hovedstaden. Jeg vil her ikke gå inn på tall og økonomiske modeller, men si litt om hvordan vi som statlig eier og aktør har en unik mulighet til å være med på å utvikle hovedstaden på en positiv måte.

Jeg mener at staten som eier av Vestbanen har et selvstendig ansvar for at tomten blir noe mer og noe annet enn et alminnelig utbyggingsprosjekt hvor selger sitter igjen med et økonomisk utbytte. Ikke at det er noe galt i seg selv, men Vestbanens potensial tilsier at staten bør bidra til at området for fremtiden blir til glede for alle hovedstadens beboere og besøkende.

Hva kan staten utrette på Vestbanen? Her er det flere muligheter; fra salg av hele tomten til at staten selv tar den mer aktivt i bruk. Det er valgt å gi Statsbygg i oppdrag å utvikle tomten for salg. Unntatt for salg er de to fredede stasjonsbygningene. Å legge til rette for salg er ikke det samme som at hele tomten skal selges. Staten kan og bør tre inn som en fremtidig bruker på deler av Vestbanen.

Historisk sett har det vært betydelige kulturaktiviteter i området. Beliggenheten og historien taler for at det igjen bør bli et sted for kulturaktvitet, om enn i litt andre former enn før. Enhver epoke er et speil av sin tid. Etter nedleggelsen av jernbanevirksomheten var Vestbanen nær ved å bli stedet for den nye operaen. Som kjent "tapte" Vestbanen den kampen. Dette åpner imidlertid for nye og andre muligheter for at kulturen igjen kan få blomstre på Vestbaneområdet.

Det bør legges til rette for at kulturinstitusjoner og kulturtiltak skal utgjøre en betydelig og synlig del av aktivitetene på Vestbanen. I tillegg til Stortingets vedtak om Fredssenteret, har Oslo bystyre vedtatt at Deichmanske hovedbibliotek og Stenersensamlingen skal flyttes til tomten. Gjennom media er det kjent at det pågår politiske diskusjoner i Oslo kommune om innpass for andre kulturinstitusjoner. Mitt ønske er at staten legger forholdene til rette for et betydelig og variert kulturinnslag på Vestbanen. Initiativ i den retning er positive. Dette innebærer både økt kulturandel, og at staten må bidra til at kulturinstitusjoner og kulturtiltak kan flyttes til eller etableres på Vestbanen. En annen forutsetning for at området skal bli til glede for hovedstadens innbyggere, er at det legges til rette for boliger. Hittil er det angitt ca. 10.000 kvm til boliger.

Vestbanen må være et sted hvor staten bidrar mer enn bare som selger. Da må vi også ha for øye prosessen for utvikling av området i Statsbyggs regi. I disse dager pågår en arkitektkonkurranse mellom høyst kvalifiserte deltakere hvor vinneren offentliggjøres ultimo juni. At diskusjonen om området igjen har skutt fart, er et bevis på tomtens sentrale beliggenhet og folks bevissthet om fremtidig utnyttelse. Vi bør imidlertid tilstrebe at arkitektkonkurransen skjer på forutsigbare og like vilkår. Det er ikke det samme som at vi ikke ønsker diskusjon og forslag om hva som for fremtiden bør innplasseres på Vestbanen. Etter at tomten er ferdig regulert for salg, må vi som statlig aktør også være vårt ansvar bevisst i å følge opp at Vestbanen faktisk blir et område som tas i bruk og som Oslo kan være stolt av å vise frem.

Statsråd Victor D. Norman