FRA KONGENS BORD TIL BRUSSEL

Står T'en for turbo? Bjørn T. Grydeland kaster på sin velpleide manke og ler. – Nei, den står for Trygve etter min far, sier Norges EU-ambassadør, som er kjent blant annet for sin store arbeidskapasitet og treningsiver. Noen runder har det også blitt i Schumann-rundkjøringen, der EU-delegasjonen nå har fått fast adresse.

– Alle EU-institusjonene holder til her rundt Schumann-rundkjøringen i Brussel. Derfor er det strategisk viktig at Norge nå har sikret seg eiendommen i Rue Archimède 17, sier Grydeland stolt. Mange er på jakt etter lokaler som ligger så sentralt i EU-området. Faktum er at vårt kontor ligger innenfor sikkerhetssonen når det stadig oftere arrangeres EU-toppmøter i Brussel og politiet sperrer av gatene og innfører adgangsbegrensninger.

– Vi har det aller beste utgangspunktet for lobbyvirksomhet, sier Bjørn T. Grydeland.

Norges EU-delegasjon teller mer enn 40 hoder inkludert 27 diplomater, hvorav ni fra Utenriksdepartementet (UD). Staben representerer 17 ulike departementer som ivaretar Norges ulike faginteresser. – Ledelse er faktisk den viktigste jobben min her, sier mannen som gikk utenpå alle søkere med diplomat-erfaring da jobben skulle besettes for halvannet år siden. Noen av dem følte seg støtt.

– Så vidt jeg vet er jeg den eneste ambassadøren med protester på utnevnelsen fra alle tjenestemannsorganisasjonene i UD, smiler han. Det er ikke lett å se om smilet er muntert eller beskjemmet. – Jeg har respekt for faget diplomati, og har mange gode rådgivere på det området. Samtidig er jeg trygg på min egen kompetanse, sier Norges mest avbildede profil. Bjørn T. Grydeland har nemlig sittet ved Kongens bord i 10 år og sett regjeringer komme og gå. Som departementsråd ved Statsministerens kontor (SMK) hadde han rollen som pennefører for statsråd på Slottet.

Slottet og andre kongelige eiendommer har han vært i befatning med også på annet vis. Han representerte SMK i Utvalget for statens kongelige eiendommer. – Slottsutvalget kom akkurat i grevens tid og har fått til veldig mye. Det har bidratt sterkt til å klargjøre hvordan disse nasjonalt viktige eiendommene skal håndteres. I Norge har vi så få statlige eiendommer som de kongelige disponerer at de må vi ta godt vare på, sier Grydeland med ettertrykk. – Det blir særlig viktig å få gjort noe med Bygdø kongsgård som er bygd i en fei og har en lang og trist historie med dårlig vedlikehold, sier han og ønsker i samme åndedrag Statsbygg lykke til med oppdraget.

Om han er rojalist? – Det har vært tradisjon for departementsråden ved SMK å være republikaner, ler han, men vil ikke ut med hvor han selv står.

I det hele tatt er EU-ambassadøren svært nøye med ikke å flagge personlige synspunkter. – Det handler om rollebevissthet, sier han og påstår at han jobber for det meste etter instruks. – Det som kanskje ikke alle er klar over, er at om lag 70–80 prosent av arbeidet til EU-delegasjonen dreier seg om norsk innenrikspolitikk. Derfor er heller ikke utenlandske medier opptatt av våre saker, sier Grydeland og trekker et lettelsens sukk. Han har sett hvordan presset på politikerne har økt de siste årene, og forventningene om å være tilgjengelig 24 timer i døgnet. Sånn sett er det greit å forholde seg til en liten gjeng i Brussel på 5–6 norske journalister – og en fra Åpent rom.

Akkurat nå er det EØS-forhandlingene som står øverst på dagsorden. Grydeland er betinget optimist med tanke på allerede før påske å ha forhandlet fram vilkår som den norske regjering kan stille seg bak. – Det egentlige kritiske punktet er 1. mai 2004, forteller EU-ambassadøren. Det er han som er forhandlingsleder for Norges vilkår i EØS-avtalen som må fornyes på grunn av EUs utvidelse med 10 nye medlemsland. Men det er mange skjær i sjøen, og avtalen skal ratifiseres av 28 lands nasjonalforsamlinger. – Av den grunn er det fint å få forhandlingene i havn nå, slik at ratifiseringen kan gjennomføres samtidig med at nåværende og nye EU-land skal ratifisere den store østutvidelsen, forklarer Grydeland.

– Vi merker dessverre at kunnskapen om EØS-avtalen er blitt dårligere. Det er stadig færre referanser å støtte seg til. Kanskje det har vært for få politiske EØS-konflikter på EU-politikernes dagsorden, undrer Grydeland seg, og ler hjertelig når Åpent roms utsendte foreslår å be Statsbygg lage litt bølger for å løfte temaet.

Grydeland har fått dispensasjon fra UD fra regelen om at ambassadører ikke kan ha styreverv. Det er han glad for, for som nestleder i styret for Den Norske Opera har han en god grunn til å følge med Statsbygg også fra den kanten. – Det har vært usedvanlig spennende å være med fra start på et slikt prosjekt, sier han. Han var med allerede før lokaliseringsdebatten hadde lagt seg.

Hvor var du da Valgerd tok første spadestikk til Fjordoperaen, spør vi. – Jeg så det på TV hjemme i Brussel, sier han. – Både kulturformidlingen inne i bygget og hvordan monumentalbygget som sådan vil prege bybildet, er begge deler noe jeg ser veldig fram til, sier Grydeland. Han har full tillit til Statsbygg og prosjektdirektør Roar Bjordal, også han fra Molde. – Jeg var allerede som barn imponert over naboen Roar, som var litt eldre, minnes moldenseren Bjørn T. Grydeland, som forhåpentligvis blir å finne på første rad under åpningsforestillingen i 2008. – Om Statsbygg på det tidspunkt er et AS eller ei, vil jeg ikke ha noen formening om. Men jeg mener det er viktig at staten har en profesjonell aktør på bygge- og eiendomsområdet, sier han.

Det er diplomat han er, Bjørn T. Grydeland. Han respekterer folkets valg om å stå utenfor EU. – Det ville være feil i min jobb å bruke energi på det valget som er tatt, sier han. Diskusjonen om EUs nye «grunnlov» går friskt uten vår medvirkning, men vi kan ikke utelukke at det endrer betingelsene for EØS-land, og da må vi følge med, sier han.

– Når EU-folket nå til neste år flytter tilbake til den nyoppussede Berlaymont-bygningen, vil de se at rett over gata vaier det norske flagget friskt i vinden allerede, avslutter Bjørn T. Grydeland. Han ønsker flere norske institusjoner velkommen som samboere, for uansett EU-tilknytning vil Rue Archiméde 17 ha en profil som det norske hus i Brussel.

Tekst: Bente Myhre Haast
Foto: Thomas Bjørnflaten