ANLEGG FOR ENERGISPARING I TROMSØ

Det nye Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø skal huse 4.300 av universitetets sju tusen studenter. Det skal bygges seks hus på 38.000 kvadratmeter. Varmen skal reguleres av sniffere.

– Det er skikkelig schwung over Solplassen, sier byggeleder Bengt Mortensen på klingende nordnorsk; han står på taket og ser ut over byggeplassen med Tromsdalen i det fjerne.

Rundt Solplassen buer bygget seg med en svær glassfasade og gir en luftig ramme rundt plassen. Her kan studentene gå ut fra kantina og nyte den rene Tromsø-lufta. Inne skal lufta holde akkurat passe temperatur; det sørger ny teknologi for.

Hus med sniffere og følere
Både oppvarming og kjøling i byggene gjøres med vann, der varme- og kjøleelementer, «bafler» som de kalles, er montert i taket. I baflene er det to sløyfer, en for varmt vann og en for kaldt vann til kjøling. Den tradisjonelle radiatoren på veggen under vinduet er dermed borte i de aller fleste rommene.

– Varme og kjøling i samme system er ikke noe nytt, men det er ikke benyttet i så store bygg i Norge tidligere. Vi har i tillegg valgt en bedre glasskvalitet, for å unngå kulderas på store glassflater, sier prosjektleder i Statsbygg, Kjell Jensen.

I alle rom monteres det «sniffere» som måler innholdet av karbondioksyd i rommet og temperaturfølere for å kontrollere temperaturen. Det installeres også bevegelsesfølere for å registrere om rommet er i bruk. På den måten måles kontinuerlig behovet for ventilasjon og varme. Er det mye folk, gir det høyt karbondioksyd-utslag som utløser mer ventilasjon. Når rommet er tomt, senkes temperatur og ventilasjonsbehov til et minimum. Slik blir ventilasjon, varme og lys styrt automatisk ut fra bruken av rommet, og ikke minst viktig – driftskostnadene optimaliseres.

– Automatisk og «bruksfølsom» styring av varme, ventilasjon og lys ved hjelp av følere og detektorer vil bli mer og mer utbredt i nye bygg, mener sivilingeniør Peter Ihlefeldt, avdelingsleder VVS og energi i OPAK. Systemet kalles BUSS-teknologi, og går ut på at flere tekniske data som registreres i bygget sendes og styres via samme kabelnett. De totale byggekostnadene ved å investere i slike systemer øker med 10–20 prosent, men dette spares fort inn på redusert energiforbruk. – Av andre byggeprosjekter som installerer slik teknologi er Statskrafts nybygg på Lysaker utenfor Oslo, og Rikstrygdeverkets bygg ved Akerselva, forteller Ihlefeldt.

Strøm og data fra taket
På kontorer og utvalgte rom er det et «plug-in»-system fra en såkalt flatkabel i taket. Tele- og datainformasjon til det enkelte rom plugges inn i en takmontert node som sammen med elkraft føres ned langs veggen i en nedføringsstav. Kabelkanaler langs veggene er stort sett borte, noe som gir større fleksibilitet for innredning av rommene, og letter rengjøringen.

Termografering
Veggene i bygget termograferes, det vil si at hele fasaden fotograferes innenfra med et spesielt kamera som viser temperatur på flatene. Selv de minste temperaturforandringer vises: setter du håndflaten på veggen, vil du i kameraet se omrisset av hånden etterpå. Ved hjelp av denne varmefotograferingen kan man sjekke eventuelle svakheter i isolasjonen eller kuldebroer. Det er første gang Statsbygg bruker termografering som en del av kvalitetssjekken underveis i byggingen. Tekniske rådgivere på de ulike fagområdene og byggeleder gjør kontinuerlige kvalitetskontroller på bygget. – Hensikten med denne kvalitetskontrollen er å gjøre byggeprosessen mer effektiv, noe som igjen er kostnadsbesparende, sier byggeleder Bengt Mortensen.

Another brick in the wall
Murerne legger 652.000 murstein, stein på stein. Det er blant annet hentet murere fra England til jobben. Inni bygningskroppene er det tilsammen 83 kilometer rør og 1.370 kilometer armeringsjern.

Tømmer hogd ved fullmåne
Samisk senter får nye kontorer i et av byggene. I nærheten bygges det en paviljong på 175 kvadratmeter, som skal brukes til kulturelle aktiviteter og være et visningssted for samisk kultur. Paviljongen er formet som en halvmåne, med et ildsted omkranset av naturstein. Arkitektene har lagt vekt på tradisjonell samisk byggeskikk. Jon Ole Andersen, kunsthåndtverker fra Karasjok, er engasjert for å ivareta dette. Tømmeret til bærekonstruksjonene er malmfuru fra Indre Troms, valgt ut av Andersen. Tømmeret er hogd ved fullmåne, etter samisk skikk. Da skal det holde seg lenger. Tømmeret ligger nå og tørker til våren, for å unngå at de store stokkene sprekker.

Tekst: Jan Ivar Bøe
Foto: Torgrim Rath Olsen