![]() |
|
|
|
|
|
|||
|
Statens eiendommer er en blanding av stort og smått, gammelt og nytt. Statsbygg har ansvar for å vedlikeholde, drifte og tilpasse et eiendomsareal på mer enn to millioner kvadratmeter. Høgskolen i Nord-Trøndelag på Røstad i Levanger er et godt eksempel på hvilke utfordringer det byr på. Vinteren har vært snøfattig i Levanger, så allerede i midten av mars var driftsleder Einar Svee og hans kolleger i gang med våronn og opprydding i den 40 mål store parken som omkranser høgskolen på Røstad. Området bærer preg av en viss forsømmelse etter flere år med byggeaktivitet. – Utearealene ble nedprioritert i byggeperioden, innrømmer Svee. – Men nå tar vi tak i det. På en høgskole er det selvfølgelig viktigst at kontorer og undervisningsarealer fungerer som de skal, så får blomsterbedene vente. Men det skal bli fint her, det lover jeg! Fra gårdsbruk til høgskole Gårdsbruket Røstad Nedre ble riktignok kjøpt av staten allerede i 1899, men da med tanke på «en skole for åndssvake barn». Skolen sto ferdig i 1903, og hadde plass til 100 «uartige gutter »: «Anstaltens Formaal er ved Undervisning, ved Passende Arbeide og Beskjæftigelse og i det Hele ved en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige Medlemmer af Samfundet».
Hovedbygningen ble brukt som spesialskole for barn og unge med lærevansker helt fram til 1992. Samme år som spesialskolen ble nedlagt, begynte planleggingen av det nye høgskolesenteret, som Kirke -, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes mente ville bli «det fineste høgskoleområdet øst for California.» Det ble utlyst en arkitektkonkurransen som HUS Sivilarkitekter i Trondheim vant. Manglende bevilgning gjorde likevel at byggingen først kom i gang i februar 1998. Da første byggetrinn stod ferdig i 1999, var det allerede klart at skolen var for liten. Andre byggetrinn ble satt i gang og sto ferdig i 2002. Gammelt og nytt – I gamle bygninger som dette er det svært vanskelig – og kostbart – å forhindre spredning om brann først bryter ut. Derfor har vi lagt vekt på å sikre gode rømningsveier gjennom trapperommene, sier Svee. – Om ikke vi kan redde bygningen, skal vi i hvert fall få folk ut. Utfordrende nybygg – Materialvalget og tekniske løsninger har ikke vært like heldig overalt, noe som blir tydelig etter noen års bruk. Vi har måttet gjøre noen endringer og tilpasninger, sier han og viser oss trappen der tretrinnene er byttet ut med fliser for å tåle hard bruk bedre. I biblioteket har en serie spot-lamper skapt hodebry. De er plassert så høyt oppunder taket at Svee og hans folk har ikke funnet noen måte de kan få skiftet pærene på. Den største utfordringen har likevel vært ventilasjonssystemet. – Vi har også slitt med å få tilfredsstillende temperatur i enkelte rom, spesielt i de store auditoriene. Nå har vi fått et nytt styringssystem, så nå tror jeg det skal gå seg til, sier Svee. Han mener det er normalt at nybygg har en del innkjøringsproblemer de første årene. – Jeg tror dessuten brukerne har merket lite til problemene. Bare én gang har vi vært nødt til å tømme et auditorium fordi ventilasjon fungerte for dårlig. Fornøyde brukere – Vi har fått moderne og gode bygg som er gode både for studenter og lærere. At flere avdelinger er samlokalisert legger til rette for tverrfaglig samarbeid. Bygningene innbyr til studier og læring, sier Hustad, som også synes samarbeid med Statsbygg har fungert bra. – De småproblemene vi har hatt med Nylåna ser ut til å gå seg til, og de driftsansvarlige hos oss samarbeider godt med Statsbyggs folk. Erfaringene med siste byggetrinn, Nordlåna, er udelt positive. Det er et flott bygg der alt fungerer veldig bra. Jeg har ikke hørt en eneste klage fra de som holder til der. Hustad mener erfaringene fra Nylåna har
vært viktige for utformingen av Nordlåna. Hybrid ventilasjon – Erfaringene så langt er veldig gode, sier Svee. –Selv på de varmeste sommerdagene har det ikke vært behov for ekstra kjøling for å holde god temperatur inne. Vi tror også det er mer energiøkonomisk enn andre typer ventilasjon. Både ansatte og studenter beskriver Nordlåna som et «funksjonelt kunstverk». Bygningen brukes til både kurs, konferanser og kulturelle arrangement. Vestibylens utforming gjør den utmerket som konsertlokale. Kjærlighetssti I sitt planforslag skrev Snøhetta at stien skulle være så bred at kjærestepar kunne gå hånd i hånd der. Kanskje ikke så overraskende da at den allerede har fått tilnavnet «kjærlighetsstien»? Tekst: Morten Ryen/Fete dager |
|||