Et skoleeksempel

Statens eiendommer er en blanding av stort og smått, gammelt og nytt. Statsbygg har ansvar for å vedlikeholde, drifte og tilpasse et eiendomsareal på mer enn to millioner kvadratmeter. Høgskolen i Nord-Trøndelag på Røstad i Levanger er et godt eksempel på hvilke utfordringer det byr på.

Vinteren har vært snøfattig i Levanger, så allerede i midten av mars var driftsleder Einar Svee og hans kolleger i gang med våronn og opprydding i den 40 mål store parken som omkranser høgskolen på Røstad. Området bærer preg av en viss forsømmelse etter flere år med byggeaktivitet.

– Utearealene ble nedprioritert i byggeperioden, innrømmer Svee. – Men nå tar vi tak i det. På en høgskole er det selvfølgelig viktigst at kontorer og undervisningsarealer fungerer som de skal, så får blomsterbedene vente. Men det skal bli fint her, det lover jeg!

Fra gårdsbruk til høgskole
Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Levanger har sykepleier-, ingeniør-, leder og lærerutdanning. De forskjellige utdanningene var tidligere lokalisert på forskjellige steder i byen, men på slutten av 80-tallet ble det lagt planer om samlokalisering. Det skulle imidlertid gå ti år før samlokaliseringen på Røstad var en realitet

Gårdsbruket Røstad Nedre ble riktignok kjøpt av staten allerede i 1899, men da med tanke på «en skole for åndssvake barn». Skolen sto ferdig i 1903, og hadde plass til 100 «uartige gutter »: «Anstaltens Formaal er ved Undervisning, ved Passende Arbeide og Beskjæftigelse og i det Hele ved en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige Medlemmer af Samfundet».

Hovedbygningen ble brukt som spesialskole for barn og unge med lærevansker helt fram til 1992. Samme år som spesialskolen ble nedlagt, begynte planleggingen av det nye høgskolesenteret, som Kirke -, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes mente ville bli «det fineste høgskoleområdet øst for California.»

Det ble utlyst en arkitektkonkurransen som HUS Sivilarkitekter i Trondheim vant. Manglende bevilgning gjorde likevel at byggingen først kom i gang i februar 1998. Da første byggetrinn stod ferdig i 1999, var det allerede klart at skolen var for liten. Andre byggetrinn ble satt i gang og sto ferdig i 2002.

Gammelt og nytt
Campus Røstad har både gamle og nye bygninger som alle er i bruk. Det byr de driftsansvarlige på mange slags utfordringer. Noen av de opprinnelige gårdsbygningene står her fremdeles, og brukes av administrasjonen. Ingeniørutdanningen og realfag innen lærerutdanningen holder fremdeles til i den gamle hovedbygningen fra 1903, som utvendig er beholdt i sin opprinnelige form. Innvendig er den – så langt det er mulig – tilpasset moderne krav til undervisningsbygg. Det er brukt fem millioner på nye, spesiallagede vinduer, og bygget har fått moderne ventilasjonsanlegg og bedre brannsikring.

– I gamle bygninger som dette er det svært vanskelig – og kostbart – å forhindre spredning om brann først bryter ut. Derfor har vi lagt vekt på å sikre gode rømningsveier gjennom trapperommene, sier Svee. – Om ikke vi kan redde bygningen, skal vi i hvert fall få folk ut.

Utfordrende nybygg
Nybygget «Nylåna» fra 1999 er den største på området, og består av tre nesten uavhengige bygninger knyttet sammen av en lang korridor. De tre delene har ulik arkitektonisk utforming i tråd med innhold og mål med bygningen, og lokalene er gjennomgående moderne, vakre og funksjonelle. I en internasjonal undersøkelse om «Usability of workplaces» blir bygningen rangert blant de beste i verden når det gjelder brukervennlighet. Nylåna har likevel bydd på utfordringer innrømmer Svee.

– Materialvalget og tekniske løsninger har ikke vært like heldig overalt, noe som blir tydelig etter noen års bruk. Vi har måttet gjøre noen endringer og tilpasninger, sier han og viser oss trappen der tretrinnene er byttet ut med fliser for å tåle hard bruk bedre.

I biblioteket har en serie spot-lamper skapt hodebry. De er plassert så høyt oppunder taket at Svee og hans folk har ikke funnet noen måte de kan få skiftet pærene på. Den største utfordringen har likevel vært ventilasjonssystemet.

– Vi har også slitt med å få tilfredsstillende temperatur i enkelte rom, spesielt i de store auditoriene. Nå har vi fått et nytt styringssystem, så nå tror jeg det skal gå seg til, sier Svee. Han mener det er normalt at nybygg har en del innkjøringsproblemer de første årene.

– Jeg tror dessuten brukerne har merket lite til problemene. Bare én gang har vi vært nødt til å tømme et auditorium fordi ventilasjon fungerte for dårlig.

Fornøyde brukere
At brukerne er tilfredse, bekreftes av Ole A. Hustad, seniorrådgiver ved HiNT og brukerrepresentant både i forbindelse med utbyggingene og i den senere driftsfasen.

– Vi har fått moderne og gode bygg som er gode både for studenter og lærere. At flere avdelinger er samlokalisert legger til rette for tverrfaglig samarbeid. Bygningene innbyr til studier og læring, sier Hustad, som også synes samarbeid med Statsbygg har fungert bra.

– De småproblemene vi har hatt med Nylåna ser ut til å gå seg til, og de driftsansvarlige hos oss samarbeider godt med Statsbyggs folk. Erfaringene med siste byggetrinn, Nordlåna, er udelt positive. Det er et flott bygg der alt fungerer veldig bra. Jeg har ikke hørt en eneste klage fra de som holder til der.

Hustad mener erfaringene fra Nylåna har vært viktige for utformingen av Nordlåna.
– Vi har blitt flinkere til å høre på råd, og blant annet fått utformet kontorlokalene på en annen måte. Ved å redusere størrelsen på enkeltkontorene, har vi fått mer plass utenfor kontorene. Det gir mer lys og luft i gangene, og plass til uformelle møteplasser, sier han.

Hybrid ventilasjon
Ventilasjonssystemet i Nordlåna er av en ny type. Her brukes det såkalt «hybrid ventilasjon», en kombinasjon av ny og gammel teknologi som ser ut til å fungere godt. I gamle dager sikret man ventilasjon gjennom ventiler og «gjennomtrekk». Senere kom ventilasjonsanlegg med vifter og kjøling. Et hybrid ventilasjonssystem kombinerer de to metodene, og styres på en måte som sikrer best mulig inneklima til enhver tid. Bruken av hybrid ventilasjon i kontorbygg er riktignok på forsøkstadiet, og nybygget på Nordlåna følges nøye av SINTEF, som driver forskning på dette området.-

– Erfaringene så langt er veldig gode, sier Svee. –Selv på de varmeste sommerdagene har det ikke vært behov for ekstra kjøling for å holde god temperatur inne. Vi tror også det er mer energiøkonomisk enn andre typer ventilasjon.

Både ansatte og studenter beskriver Nordlåna som et «funksjonelt kunstverk». Bygningen brukes til både kurs, konferanser og kulturelle arrangement. Vestibylens utforming gjør den utmerket som konsertlokale.

Kjærlighetssti
Røstad er et populært rekreasjonsområde for Levangers befolkning, og i årene som kommer skal uteområdene prioriteres til glede både for studenter, lærere og lokalbefolkning. Arkitektfirmaet Snøhetta har laget en ambisiøs plan for estetikk og opplevelse for området. Den omfatter både kunstnerisk utsmykning, turstier, badepaviljong med sjøbad og sanitæranlegg. Planen skal realiseres i etapper, og er finansiert i fellesskap av Høgsskolen, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Statsbygg. Allerede til høsten vil en 2,7 kilometer lang tursti rundt området stå ferdig. Stien blir opplyst, og skal kunne brukes som lysløype om vinteren.

I sitt planforslag skrev Snøhetta at stien skulle være så bred at kjærestepar kunne gå hånd i hånd der. Kanskje ikke så overraskende da at den allerede har fått tilnavnet «kjærlighetsstien»?