Universell utforming - til felles beste

Operaen ville sett annerledes ut dersom kravene til universell utforming var kjent da arkitektkonkurransen ble utlyst. Men sammen med funksjonshemmedes organisasjoner har Statsbygg gjort mye for at operaen skal kunne brukes og oppleves likt av alle, uansett handikap.

Du føler deg mer velkommen når du går inn hovedinngangen enn om du slippes inn bakdøra. Denne filosofien gjennomsyrer Statsbyggs satsing på universell utforming. Målet er at alle skal kjenne seg likeverdige, uansett om de ankommer en offentlig bygning på egne bein, i rullestol eller ledsaget av førerhund.

Kunstutstillinger og konserter foregår ikke sjelden i gamle, sjarmerende hus. Bratte steintrapper og gedigne, tunge dører er ikke fullt så sjarmerende hvis du sitter i rullestol. Alle som har trillet barnevogn vet at heisen ofte kan være vanskelig å finne og ikke sjelden befinner seg et drøyt stykke unna atkomsten for «folk flest».

Pådriver
I tråd med Statsbyggs ønske om å være en pådriver i samfunnsutviklingen, ble det i januar i fjor vedtatt en handlingsplan som skal sikre at alle nybygg og uteområder utformes i henhold til ny teori om universell utforming. Samtidig skal rundt 800 eksisterende bygninger kartlegges for å finne ut hvilke tiltak som kan bringe gamle hus litt nærmere idealet.

Universell utforming betyr noe langt mer enn at bygningene skal være tilgjengelige for orienterings- og bevegelseshemmede. Tanken er at hus og uterom skal utformes på en slik måte at alle brukere har lik tilgjengelighet.

– Universell utforming er å løfte det hele opp på et høyere nivå, slik at mennesker med handikap skal slippe å føle seg som en utgruppe, forklarer Kirsten Lindberg, avdelingsdirektør i Statsbyggs eiendomsforvaltning. Alle nye krav kan ikke oppfylles i gamle bygninger, men Victoria Terrasse har blant annet nylig fått helt nytt inngangsparti. I 2004 brukte Statsbygg 11 millioner på universell utforming. Kostnadsoverslag for utbedring av ca 800 eksisterende bygg vil foreligge i løpet av året.

Opera for alle
Lindberg merker et stort behov for informasjon og oppdatering på området og har holdt en rekke foredrag, blant annet for Husbanken. Da konkurransen om nytt operahus ble utlyst, var begrepet universell utforming ennå ukjent, men alt under forprosjektet i 2000 ble det tatt kontakt med organisasjoner som representerer blinde og svaksynte, døve, bevegelseshemmede og astmatikere/allergikere. De tre siste årene har organisasjonene og Statsbygg hatt minst ett møte hvert kvartal.

– Vi har drøftet alt fra plassering av handikaptoaletter til teleslynger og ledelinjer langs gulvet, forteller Statsbyggs seniorarkitekt Arne Blix, som har fått en rekke ahaopplevelser underveis. Fordi bygget er veldig hvitt kan synshemmede lett bli blendet. Utstrakt bruk av glass er også problematisk for denne gruppen. Bygget får spennende, skrå flater ned mot sjøen som publikum kan gå på, men disse er ikke tilgjengelige for bevegelseshemmede. Som et kompromiss blir det nå heis opp til det flate taket.

– Målet har vært å sikre gruppenes deltakelse og medvirkning, og at bygget kan evalueres ut fra prinsippet om tilgjengelighet, forteller Blix. – Alle involverte er blitt mer bevisst på problematikken, noe som har ført til en kompetanseheving blant arkitekter og rådgivere, sier Arne Blix.

Glad for samarbeid
Saksbehandler Hege Korsmo Henrichsen i Norges Blindeforbund er glad for det nære samarbeidet med Statsbygg.

– Selv om alt ikke er perfekt, er vi på rett vei. Blant annet har vi hatt møter for å lære opp arkitekter og interiørarktitekter. Neste gang det lyses ut en arkitektkonkurranse bør våre erfaringer nedfelles i premissene, sier Henrichsen.

Kirsten Lindberg underskriver gjerne på at det handler om en prosess.

– Jo mer jeg har jobbet med dette, jo mer legger jeg merke til når jeg er ute, forteller hun. – For eksempel gelendere som slutter før trappen ender!