Kulturminner: Det gamle regjeringsbygget

Statsbygg forvalter en rekke eiendommer med stor nasjonal og kulturhistorisk betydning. De fleste av disse eiendommene er i daglig bruk, noe som byr på store utfordringer. Å finne balansen mellom verneinteresser og brukerens behov kan være vanskelig. Likevel er det god samfunnsøkonomi i å ta vare på gamle bygninger. Det er billigere å vedlikeholde enn å reparere. Bevaring av bygningsarven gir også allmennheten anledning til å oppleve nasjonens historie og utvikling gjennom arkitekturen.

Den gamle regjeringsbygningen der Finansdepartmentet nå holder til, er et monumentalt stykke norsk arkitektur. Samtidig er den et minnesmerke over et prosjekt som aldri ble realisert.

I snart hundre år har det stått der. Alene. For bygget er egentlig den sydlige og eneste fullførte fløy av det som skulle bli et stort H-formet regjeringskompleks i jugendstil. Men planene ble aldri realisert. I stedet fikk vi høyblokk og y-blokk.
– Det var nok først og fremst økonomiske grunner til at bygget aldri ble fullført, sier tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen. – Det var et svært ambisiøst og kostbart prosjekt, og innen det var aktuelt å utvide regjeringskvartalet var også jugendstilen for lengst gått av moten.

Lang vei
Bare det å få realisert første byggetrinn tok sin tid. Allerede i 1874 ble det nedsatt en komité som skulle vurdere behovet for nye regjeringslokaler. Tretten år senere, i 1887, ble det utlyst en arkitektkonkurranse for et nytt regjeringskompleks i Empirekvartalet. Vinneren ble arkitekt Stener Lenschow, men da han ble syk og måtte si fra seg oppdraget, tok den unge Henrik Bull over. Bull bygget videre på vinnerutkastet, men hadde sine egne ideer om hvordan bygget skulle være, helt ned til minste detalj. Byggarbeidet kom i gang først i 1898, og stod ferdig i 1906 som det første monumentalbygg etter Unionsoppløsningen.

Nasjonalisme
– Dette bygget har en viktig posisjon i norsk arkitekturhistorie, sier Tschudi-Madsen, som har sin doktorgrad på jugendstilen. – Det må vel kalles et hovedmonumentet i naturstein, og er sterkt preget av sin samtid og av Bulls sans for symbolske uttrykk i arkitekturen. Det er bygget i norsk granitt, et materiale som understreker både de nasjonale verdier og vårt naturgrunnlag, samtidig som det gir signaler om at her vi å gjøre med noe trygt, solid og klippefast. Det nasjonale kommer også til uttrykk ved arkitektens bruk av norrøn drageornamentikk, slik vi ser den for eksempel i Urnes stavkirke. Som om ikke det var nok, ble den unge nasjonens selvfølelse understreket i fasaden mot Høyesteretts plass. Her er notene til »Ja, vi elsker» hugget inn i fasaden!

Vakre interiører
Interiørene i bygningen er vakre og meget forseggjorte. Bull var nøye med detaljene. Alt fra dørvridere, lamper, stukkaturer og gelendere er rike på ornamentikk. I trappeløpene og glassmosaikken i vinduene er det drager og andre fantasifigurer.

Siden 1980-tallet har det vært gjort betydelig vedlikehold på bygningen. En del av interiøret er også tilbakeført til sin opprinnelige stil, blant annet på det som nå er Finansministerens kontor. Her finner en til og med Henrik Bulls originale møbler. Stephan Tschudi-Madsen engasjerte seg sterkt i restaureringsarbeidet.
– Veggene er malt med bruk av sjabloner. Det var ikke alle som likte den dype rødfargen på veggene, sier han. – Men jeg syntes det var viktig å gjenskape interiørene slik de opprinnelig var. Slik Bull hadde tegnet dem.

Stolte av bygningen
Bygningen ble brukt av regjeringen mellom 1906 og 1919, og en rekke departementer har også holdt hus her. Men bare Finansdepartementet har vært der helt siden bygningen var ny. Nå rår de grunnen alene.
– Det er en veldig flott bygning som vi er stolte av å få bruke, sier finansråd Tore Eriksen. Han tar seg av og til tid til å studere de forseggjorte detaljene når han går gjennom bygningen.
– Spesielt trappeløpene er flotte, men vi er også veldig stolte av de rommene som er ført tilbake til slik de var opprinnelig. Det er et historisk sus i den gamle regjeringssalen, der vi også har et bilde av hele regjeringen Gunnar Knudsen samlet til konferanse. Tore Eriksen innrømmer at en så gammel bygning legger visse begrensninger for en moderne administrasjon, men dette veies opp av kvalitetene ved bygningen.
– Det er en stor, tung og staselig bygning. Jeg synes den passer veldig bra for Finansdepartementet, og slik mange oppfatter oss, sier han.