Arkitekturmuseet til Norges bank

Hvem hadde trodd at gullhvelvet i gamle Norges Bank en dag skulle romme arkitekturskatter? Snart flytter Arkitekturmuseet inn i rehabiliterte lokaler på Bankplassen 3 i Oslo. Med to av Norges store arkitekter forenes klassisisme og modernisme i en praktbygning som vil symbolisere spennet mellom nytt og gammelt.

Den monumentale bygningen i Oslo sentrum er et av de tidligste arbeidene til Christian Heinrich Grosch (1801–1865). I dag er den gamle bankbygningen fredet, og det har lenge vært vurdert hva bygget skal brukes til.

Ideen om å flytte Arkitekturmuseet til Bankplassen ble lansert i forbindelse med markeringen av 200-årsminnet for Grosch i 2001. Og takket være en donasjon på 37.3 millioner kroner fra Jens Ulltveit-Moe realiseres ønsket om å føre opp en egen paviljong i tilknytning til dagens bygning. Det er arkitekt Sverre Fehn som prosjekterer det nye museet.

– Det har vært et stort savn at vi ikke har en bygning i Oslo sentrum som er tegnet av denne verdenskjente norske arkitekten, sier Ulf Grønvold, seksjonsleder for arkitektur ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

– Kombinasjonen av Groschs klassisisme og Fehns modernisme blir et møte mellom to store arkitekter fra hver sin tidsalder. På en glimrende måte illustrerer Fehns nye bygning Arkitekturmuseets spennvidde og gir oss et lærerstykke i god arkitektur.

Møysommelig prosjekt
– Prosessen har vært krevende, innrømmer prosjektleder Inge Reiakvam i Statsbygg. Det har vært noen dragkamper mellom arkitekten og Riksantikvaren. – Bygningen har vært gjennom flere uheldige ombygginger og er ubrukelig slik den står i dag.

Vi har vært opptatt av å få til en god dialog mellom partene i prosjektet. Samarbeidet har gitt resultater alle er meget godt fornøyde med.

Reiakvam mener løsningene ivaretar både krav til funksjon og standard, men også løsninger som er forenlig med byggets historie.

Kulturminne
Statsbygg har engasjert Norsk Institutt for Kulturminneundersøkelser (NIKU) til å dokumentere og undersøke bygningen grundig før rehabiliteringen går i gang.

– Det er en verdifull arv som skal passes på i et bygg som dette, sier forsker Ola Storsletten i NIKU. –Noen ganger er det viktig å ta vare på alle epoker i et byggs historie, men i dette tilfellet har Riksantikvaren bestemt at man i første rekke tar vare på det bygget som Grosch skapte.

Om kort tid begynner arbeidet med å fjerne inventar.

– Da er det vår oppgave å beskrive og ta bilder av alt vi finner, sier Storsletten. – Dette er en viktig kunnskapsoverføring til neste generasjon. I ettertid kan man lese byggets historie. Hvem vet, om hundre år vil kanskje noen tilbakeføre bygget til slik det er i dag?

Nytt gulv
Det er ingen enkel oppgave arkitekten gir seg ut på når han skal skape et moderne og velfungerende museum som møter de strenge kravene til bevaring. Da Fehn foreslo å erstatte det gamle tregulvet med nytt, måtte NIKU først anslå gulvets alder. Det var tvil om hvorvidt gulvet var det opprinnelige.

– Vi så raskt at materialet i gulvbordene er kappet på en sirkelsag som ikke fantes på 1820-tallet sier Storsletten i NIKU, og fastslår dermed at gulvet er yngre enn først antatt. Dermed får arkitekten lov til å fjerne de gamle gulvbordene. Og aldri så galt at det ikke er godt for noe. Et skjult anlegg av elektriske kabler og et topp moderne ventilasjonssystem skal legges i bjelkelaget mellom etasjene.

Viktig samspill
God dialog mellom alle involverte har vært viktig for å løfte prosjektet til noe utover det alminnelige fastslår sivilarkitekt Martin Dietrichson, fra Fehns Arkitektkontor. Han mener at Statsbygg har lagt forholdene til rette for et godt samarbeid.

– Det er ikke til å unngå at det blir en dragkamp mellom de ulike aktørene, sier han. – Utfordringen ligger i å finne gode løsninger som sikrer det bevaringsverdige og samtidig tilfredsstiller alle krav til funksjonalitet og arkitektonisk kvalitet. Det hender vi må gå flere runder for å finne fram til nye løsninger som tilfredsstiller alles krav, sier arkitekten. Han mener samspillet mellom den moderne paviljongen og de opprinnelige bygningene kommer til å bli et praktbygg til glede for alle.

Statsbygg jobber i dag med detaljprosjekteringen for anbudsinnhenting. Byggestart er satt til august i år og Arkitekturmuseet gleder seg til å ta i bruk de nyrestaurerte lokalene i januar 2007.