Statsbygg - Åpent Rom

ARKIV

KOLOFON

PDF av hele den trykte utgaven

Sjømennenes minnehall i Stavern

«For offervilje og sjømannsdåd» lyder inskripsjonen over inngangsdøren til Sjømennenes minnehall i Stavern.
Fra sjøen ser den pyramideliknende bygningen ut som en varde. For å hedre sjøfolk som ble krigens ofre har arkitektene valgt en form som symboliserer både gravkammer og sjømerke.

I løpet av en kort sommersesong blir Sjømennenes minnehall i Stavern besøkt av mer enn 20 000 personer fra inn- og utland. Mange kommer for å finne en slektning blant 5348 sjøfolk som har fått sine navn risset inn på 28 kobberplater som er utstilt i Minnehallen. I minnebøker og på data kan de finne nøkterne fakta om det enkelte skipsforlis, men også beretninger om stort sjømannskap og hva som skjedde med de overlevende.

Wildenwey diktet Midlene til å reise hallen kom fra Kullfondet, et risikofond som den engelske regjeringen opprettet i 1917 ved å legge en spesiell avgift på den farefylte kullfrakten mellom England og Norge. Under åpningsseremonien i 1926 fremførte Herman Wildenwey et spesialskrevet dikt til sjømannen og minnehallens pris. Diktet står skrevet på alteret i hallen, der en 27 meter lang frise signert kunstneren Nic Schiøll viser sjøfolks liv og død til lands og på havet. Kunstneren har dessuten forært minnehallen skulpturen «Mot dypet», som forestiller en druknende sjømann som dras ned av havets kjempekrefter.minnehall i Stavern Kronerulling Styret ved Sjømannshjemmet i Stavern tok ansvaret for driften av Sjømennenes minnehall, men midlene til vedlikehold tok fort slutt, og i mange år måtte man basere seg på kronerulling og donasjoner fra bl.a. Norges Rederiforbund. Først i 1982 bevilget Miljøverndepartementet midler til omfattende reparasjoner. Statsbygg overtok driften i 1989, og man ble raskt klar over at den pyramideformede steinbygningen bød på spesielle utfordringer.	«Landets egne, mand og kvinde, konge, folk og raad, reiste dette æresminde over sjømænds dåd. Her hvor hav og land som brødre deler storm og sol samles søsken, fædre, mødre, om et stort symbol.» Første vers av Herman Wildenweys dikt, skrevet til åpningen i 1926, innrisset på alteret i Minnehallen.
Plasseringen på en knaus i havgapet gjør den svært utsatt for vær og vind, og da hallen sto avlåst under siste krig ble den utsatt for vann- og fuktskader som fortsatt preget bygningen da Statsbygg foretok en tilstandsanalyse ved årtusenskiftet. - Malingen inne i hallen flasset av, ventilasjonsanlegget fungerte ikke og hele konstruksjonen sto i vann. Fugene var så skadet at du kunne få en hånd inn mellom steinene i fasaden, forteller eiendomsforvalter Steinar Olsen i Statsbygg.

Forsket på fuger
Tidligere reparasjoner var utført med materialer som ikke tålte tidens tann. For ekspertgruppen fra Statsbygg og Byggforsk var utfordringen ikke minst at det kun må brukes naturlige materialer i kulturhistoriske bygg. Prøver fra byggets overflate og nitide analyser av vær- og vindforhold var viktige ledd i prosessen med å utvikle riktig fugemasse, som nøye ble utprøvd hos Byggforsk før den ble tatt i bruk. Etter å ha lagt to kilometer fuger utvendig, ventet man ett år for å se hvor tett det ble før man tok fatt på innvendige overflater.

Samarbeid med Riksantikvaren
– Ny kobbertekking av tak over inngangen ble valgt i samråd med Riksantikvaren, som har hatt en sentral rolle gjennom hele prosjektet. Og da vinduene i toppen av pyramiden skulle tilbakeføres til det opprinnelige ble også Nidarosdomens eksperter trukket inn i arbeidet, forteller Olsen. I 2005 var hallen totalt renovert inn- og utvendig. Ikke minst hadde den fått nytt klimaanlegg – et svært viktig våpen i kampen mot de kontinuerlige fuktangrepene steinbygningen er utsatt for.

Eiendomsforvalteren synes restaureringsarbeidet har vært en krevende og spennende prosess. - Vi måtte ta mange valg underveis, uten å ha noen fasit. Mange mennesker har vært involvert og vi har lært mye av spesialister i inn- og utland, sier Steinar Olsen, som har sørget for at hele prosessen er grundig dokumentert. Det skulle gjøre jobben atskillig lettere når bygget må restaureres på ny om cirka 20 år.

Tekst: Ellen Stai
Foto: Jaro Hollan
Les: minnehallen.no/historie.php


		Leder
		Slik gjør de det ... i Malmö
		TEMA: MILJØ
		- Pilestredet Park: Bærekraftig byliv
		- Skreddersydd nybygg i Bergen
		- Sjømennenes minnehall

		Profil: Hege Njaa Rygh
		Horisont: Adm dir Øivind Christoffersen
		Kulturminner: Kongsgården
		Visste du det?
		Tett på Lars Løvold, Regnskogfondet
		Mosaikk


		FAKTA: Sjømennens minnehall i Stavern ble innviet av Kong Haakon i 1926. Opprinnelig reist for å hedre de som omkom på havet under 1. verdenskrig, men omfatter også sjøfolk som mistet livet under 2. verdenskrig. Nasjonalmonument, fredet som kulturminne i 2003. De siste fem årene har Statsbygg rehabilitert Sjømennenes minnehall for 11,8 millioner kroner.