|
Nytt liv for gammalt bygg
Statsbygg Midt-Noreg forvaltar ti freda bygg i sin region, og endå fleire som er verna på anna vis.
Mange av bygningane er i dagleg bruk, og i eitt av dei held regionkontoret til Statsbygg til.
Tronka blei freda allereie i 1927, og høyrer
med til dei første fredingane i landet.
Tronka er ein ærverdig gammal trebygning på til
saman 1100 kvadratmeter som er fordelte over
tre plan. Bygningen ligg idyllisk til på Kalvskinnet
i Trondheim.
Historia til Tronka
Bygningen har ikkje
alltid blitt sett på som like ærverdig. Han blei
bygd som sinnssjukeasyl i 1842, og sjølv om det
offisielle namnet var «Pleiestiftelsen for sindsvage
mennesker», heitte den noko berykta anstalten
«Tronka» på folkemunne. Trondheim
byleksikon fortel at namnet er avleidd av det
franske ordet tronc, som tyder «kiste», altså
«dårekiste».
I 1995 overtok Statsbygg Tronka, og restaureringsarbeidet
tok til i 2001. I dag framstår
bygningen som eit godt døme på korleis ein
kan balansere bruk og vern.
Restaureringa
Kjetil Lehn er direktør for
Statsbygg Midt-Noreg og har Tronka som sin
daglege arbeidsplass. Han har også vore med på
heile restaureringsprosessen, og kjenner dermed
arbeidsplassen sin betre enn dei fleste.
– Då vi vedtok at bygningen skulle bli vårt
eige regionkontor, sette vi som føresetnad at vi
skulle ha tidsmessig innreidde lokale. Men sidan
bygningen er freda, måtte Riksantikvaren først
godkjenne restaureringsarbeidet. Romstrukturen
fekk vi derimot ikkje endre, så her har alle
romslege kontor, smiler Lehn.
Å pusse opp gamle bygg er alltid krevjande,
men å restaurere ein freda bygning byr på utfordringar
utanom dei vanlege. Til dømes er det
svært få som veit at det ikkje held å isolere med
vanleg mineralull i slike gamle bygg. Den beste
isolasjonen er å stappe lafteveggene med mose,
på same vis som dei gjorde då bygningen var ny
i 1842, for å sikre seg mot fukt og ròtskadar.
Lærte mykje
Sjølv om Statsbygg kanskje
er ein av dei mest kunnskapsrike i byggjebransjen
når det gjeld å restaurere og vedlikehalde
gamle bygg, er det alltid mykje nytt å lære.
– Noko av det viktigaste vi har lært, er at
ein må ha nok tid når ein skal byrje å restaurere,
seier Lehn. – Det er sjeldan ein går laus
på eit så omfattande arbeid som det viste seg at
Tronka blei. Bygningen hadde vore utan vedlikehald
dei siste ti åra, og vi oppdaga i tillegg at
fundamentet og heile den berande konstruksjonen
var i ferd med å svikte. Sidan vi måtte
ut av dei gamle lokala våre, merka vi godt tidspresset.
– Vi måtte prioritere, og valde heller interiøret
enn det ytre i denne runden. Det var i
nært samarbeid med Riksantikvaren at vi landa
på denne løysinga, seier Lehn, som legg til at
dei har samarbeidd godt med Riksantikvaren
gjennom heile prosessen.
Ei av dei store utfordringane var å få inn eit
moderne teknisk anlegg og samstundes bevare
karakteren i interiøret. Det at Tronka er ein
trebygning, har og vore ei utfordring.
– I ettertid ser vi at vi kunne ha spart litt på
alt kittet som vi har sparkla panelet med. Ein
trebygning er levande, og panelveggene rører
seg heile tida, men det gjer ikkje kittet. Det
sprekk, sukkar Lehn.
Vern gjennom bruk
– Vi arbeider for å
få kulturminna våre i dagleg bruk, held Lehn
fram. – Vern gjennom bruk er ein viktig føresetnad
for å kunne vedlikehalde gamle bygningar.
Det er ingen løyndom at det er dyrt å halde
eit gammalt bygg i god nok stand til at det er
mogleg til dømes å ha kontor der. Noko av det
mest krevjande ved å forvalte eit verna bygg, er
å få leigeinntekter som står i høve til utgiftene
med å restaurere og vedlikehalde slike bygg. Det
finst nemleg ingen sentrale statlege midlar til
dette.
Liten marknad Gamle bygg er også lite effektive,
fordi dei har stor arealbruk per tilsett.
Det kan vere ei av årsakene til at det er vanskeleg
å få leigetakarar til gamle bygg, sjølv om dei
er aldri så bra restaurerte. Leigetakarane stiller
like høge krav til verna bygningar som til moderne
forretningsbygg når det gjeld teknologi,
brannvern, komfort og lagleg tilkomst.
– Marknaden for utleige av kontor i antikvariske
bygg er svært liten, seier Lehn. – Folk
føretrekkjer moderne kontor, og vi må vende
oss til ei lita nisje av leigetakarar, ofte innan
kunst, arkitektur eller design, når vi skal leige
ut. Dessverre er det mange av dei som ønskjer
å leige i gamle bygg, som ikkje har økonomi til
å betale den leiga som er nødvendig for å sikre
vedlikehald av slike bygg.
|
|