| Historia om Noreg
Kva kjenneteiknar dei kulturhistoriske eigedommane til Statsbygg? Alderen på bygningen, arkitekturen og
historia kan medverke til korleis vi oppfattar kulturhistorisk verdi. Ein bygning som har slike verdiar, kan
kallast eit kulturminne. Kor viktige slike verdiar er, vil alltid vere påverka av auget som ser og om overblikket
er lokalt eller nasjonalt.
Stavern fort Citadellet, Citadelløya ved Stavern.
Den offentlege kulturminneforvaltinga graderer
vernevedtaka sine etter kor viktig eit
kulturminne er, og kva for vern det treng. Bygningane
som vi presenterer her, har ulik formell
vernestatus og er alle viktige kulturhistoriske
eigedommar for Statsbygg.
800 års bygningshistorie
Bygningane
viser oss døme frå ei lang og samansett statleg
bygningshistorie. Dei kan òg fortelje om utviklinga
av institusjonar og viktige byggjesteinar for
samfunnet. Omgrep som kunnskapssamfunn,
rettsstat, demokrati og velferdsstat er uløyseleg
knytte til institusjonar og dei materielle ressursane
deira. Historiske bygningar kan på ein
direkte måte fortelje noko om prioriteringar
og behov frå tidlegare tider. Vi bør likevel ikkje
trekkje forhasta konklusjonar. Før oljerikdommen
gav ikkje statsfinansane same rom for offentlege
byggjeoppgåver, men likevel blei det
reist meir monumentale og påkosta bygningar
enn i seinare epokar. Men fortidas prioriteringar
inneber også at staten ikkje engasjerte seg på
område som er sentrale i dag.
Fakta
- Kulturminne er «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø» (kulturminnelova).
- I lov om bygningsfredning frå 1920 var dei statlege bygningane ikkje tekne med, fordi Stortinget meinte at staten ville ta ansvar for sine eigne kulturminne.
- Statsbygg har fått i oppgåve å lage ein landsverneplan over mellom anna dei kongelege eigedommane til staten, Statens hus med fylkesmannsembeta og regjeringsbygningane.
Identitet
Kulturminne kan vere viktige for
identiteten til ein stad, anten det er i byen eller
på bygda. Brukarar og leigetakarar som held til i
husa, kan ofte bli identifiserte gjennom bygningen,
og somme bygningar blir endåtil nytta som
symbol eller logo. Vi har nokre få kulturminne
som dei aller fleste i landet dreg kjensel på, og
som derfor er viktige for fellesskapskjensla. I
presentasjonen nedanfor har vi lagt hovudvekt
på bygningar som er mindre kjende enn nasjonalmonumenta
våre, som Austrått og Håkonshallen.
Valet viser utviklinga i kulturminnefaget,
der vi i dag inkluderer fleire epokar, stiluttrykk
og sosiale grupper når kulturminne skal definerast.
400 bygningar
I databasen over dei kulturhistoriske
eigedommane til staten er over 400
av bygningane til Statsbygg førebels vurderte
som verneverdige. Gjennom landsverneplanane
vil ein no føreslå at eit utval av desse skal bli
freda.
Dei kulturhistoriske eigedommane til Statsbygg
finst i alle fylka i Noreg. Bygningane dekkjer
800 år med historie, byggjeskikk og arkitekturideal,
og er oppførte og erverva for ei lang
rekkje ulike føremål. Variasjonane og temaa er
mange. Sidan bygningane er så ulike, ligg det i
korta at forvaltinga av dei byr på ulike utfordringar
og krev brei kompetanse. Dagens innsats og
utvikling skaper og vernar det som vil vere kulturminne
for den kommande generasjonen.
|