|
Profil: Marius Westlie
Ung mann med sans for gamle hus
Allereie for 2000 år sidan var Åker gard utanfor Hamar eit maktsentrum, og det var her Harald
Hardråde og Magnus den gode møtte kvarandre for å dele kongsmakta mellom seg i 1041. Som
ein vasall for Statsbygg er det i dag driftsteknikar Marius Westlie (31) som herskar over staselege
hovudhus, gamle stabbur og ein ekte renessansehage.
Åker gard ligg mellom E6 og Mjøsa, nokre
pilskot frå det smekre Vikingskipet, sentralt
plassert både i samtida og i historia. Ikkje
på nokon annan norsk gard har ein gjort så
mange gullfunn i form av smykke og gjenstandar
frå før vikingtida. Åker har vore kongsgard, tingvoll,
kyrkjegods og lensgard for ei lang rekkje
offiserar. Statsbygg kjøpte Åker av Forsvaret i
august 2005.
– Eg har alltid likt gamle bygningar, men
interessa for historie har skote fart etter at eg
byrja her, seier Marius Westlie. I eitt år har
han hatt ansvaret for det historiske anlegget,
som består av inntunet med tre hovudhus frå
1600-talet, det eine vørdeleg gjenreist etter
ein brann i 1947, ladegard, stabbur og park
med ein stor karpedam.
Søkte på impuls
Eigentleg skulle han hjelpe
ein kamerat med å søkje på jobben, men då
han droppa prosjektet, sende Marius inn ein
søknad på impuls. Småbarnsfaren var litt lei av
å stå opp klokka fire kvar morgon for å ta toget
til Oslo og jobben som togelektrikar. Ein litt
uvanleg bakgrunn for ein driftsteknikar med
så stort og omfattande ansvar, men ferskingen
har allereie utmerkt seg som ein svært dugande
og interessert medarbeidar.
I dag syklar Marius frå heimen like ved
Domkirkeodden til Åker, ein arbeidsplass som
berre blir meir og meir spennande. Han les
seg opp på gardshistoria, og set seg inn i alt frå
brannvernforskrifter til krav til vedlikehald av
verneverdige bygg, og samarbeider tett med
kunnskapsrike fagfolk i både Statsbygg og ei
rekkje andre instansar.
– Garden blir ofte besøkt av folk som arbeider
med kulturminnevern, og det er artig
å høyre når dei fortel kva ein kan lese ut av
gamle hus. Mellom anna er det mørtel mellom
bjelkelaga i stabbura for å hindre korntjuvar i
å bore hol i golvet, fortel Marius. Aller mest
spennande var det å følgje dei arkeologiske
utgravingane som avdekte mange nye funn på
Åker i fjor sommar.
– Like ute på jordet her har det stått eit langhus,
seier Westlie, og viser kvar dei fann spora
etter stolpehol. Arkeologane fann også eit flott
smykke som er meir enn tusen år gammalt, og
kokegroper som inneheldt mellom anna dyrebein
og tenner. Her har det vore store festar og
blitt brygd mykje øl!
Mat og oppleving
Om ikkje Statsbygg har
planar om å ta opp att nett den tradisjonen,
samarbeider dei likevel med fylkeskommunen
om å skape eit mat- og opplevingssenter med
arkiv, bibliotek og museum. Ballsalane i det vørdelege
hovudhuset skal igjen bli fylte med folk,
og kanskje kan ein også arrangere kokkekurs og
andre aktivitetar.
Marius er sjølv ein ivrig hobbykokk som
elskar å servere sjømat, og han synest han er
heldig som får vere med på dette prosjektet.
Han har ein sjølvstendig jobb der han må løyse
mykje på sparket, og han er også kjend for å ta
initiativ i vennekrinsen. Er det konsert eller eit
sportsarrangement i Hamar, kan han tromme
saman ein stor gjeng og syte for at det blir liv
og røre. Fotballen har han førebels lagt på hylla,
han nyttar heller tida saman med døtrene på
null, seks og åtte år.
Overgangen frå ein arbeidsstad med mange
hundre kollegaer til ein herregard full av tomme
rom har gått knirkefritt. Heilt folketomt er det
dessutan ikkje. Forsvaret leiger eit bygg her, og
Marius samarbeider med ulike handverkarar.
Det er litt av eit puslespel å finne folk som både
har kompetanse til å restaurere historiske bygg
og kan konkurrere på pris.
Fransk hageanlegg
Driftsteknikaren må
ha oversikt og liggje i forkant. No planlegg han
våren og alt som skal gjerast i den franskinspirerte
renessansehagen. Dagbøker viser korleis
hagen planmessig blei bygd opp med pryd- og
nytteplantar, grønsaker, bær og urter.
– Eg har stor respekt for det folk fekk til
før i tida. Sjølv for fleire tusen år sidan fanst
det flinke handverkarar og kunstnarar, seier
Marius, som elskar å dukke ned i gamle dokument
i Statsarkivet og hente inn ny lærdom.
Han vonar planane om eit moderne Statsarkiv
for Hedmark og Oppland blir realisert på
Åker. Samstundes som han likar å ta hand om
gamle bygningar, er det ei stor og morosam utfordring
å tilpasse dei til verksemder som kan
skape eit levande kulturminne. Men Marius
Westlie innser at tolmod er ei dygd i denne
jobben.
– Ingenting er umogleg. Det umoglege tek
berre litt lenger tid, seier han optimistisk.
Tekst: Ellen Stai
Foto: Morten Brun
|
|