Leder

Notiser

Hovedsak

Profil

Tett på

Artikler
- Utposten
- Kunnskapens høyborg
- Ny giv for gammel arv
- Utsikt mot det indiske hav

Portrett

Gjest

 

 

 

 

 

 

Ny giv for gammel arv

Når kulturminnevernet blir forsømt, er det ikke bare gamle bygninger som smuldrer bort. Gamle håndverkstradisjoner står ogsåi fare for å forsvinne.

Tekst: Marius Revold Foto: Bård Gudim

Heldigvis ser det nå ut til at interessen for kulturminnevern har våknet hos myndigheter, eiendomsbesittere og håndverkere.

 

– 90-tallet var preget av en del store, viktige restaurerings- og gjenreisingsprosjekter. Det begynte med at det nedbrente Drammen teater ble besluttet gjenoppbygget. Høyesterett var neste, store prosjekt. Siden kom utvendig restaurering av Victoria Terrasse. Og ikke minst Slottet, sier Harry Bjerkeng, leder for Håndtverksbedriftenes Landsforening og ivrig forkjemper for bevaring av både bygninger og kompetanse.

 

– Prosjektene har gitt oss verdifull kompetanse. Norge har en unik arv, særlig når det gjelder gamle trekonstruksjoner. Den må vi klare å ta vare på!

Ikke dyrere
Bjerkeng har selv ikke vært håndverker, men vet at tidspress og krav om effektive løsninger ofte har tvunget fagfolk til å rive ned gamle konstruksjoner og bygge nytt heller enn å restaurere. Samarbeidet mellom arkitekter, eiere og håndverkere har ikke alltid vært optimalt.

– Problemet har vært kompetansemangel hos alle parter. Eiere har ikke sett at restaurering faktisk kan være vel så lønnsomt som å bygge nytt. Håndverkerne har ikke hatt nødvendig kunnskap om gamle byggeteknikker. Hvis en tømrer aldri har spunset inn en lask i en takkonstruksjon før (det vil si å felle inn et lite stykke treverk i et større stykke), vil det jo være enklere å rive ned det hele og bygge opp fra bunn av. Men resultatet blir antakelig verken bedre eller billigere, sier Bjerkeng.

Etterutdanning
Nettopp kompetanseheving er en av Bjerkengs hjertesaker. Myndighetene har også vært involvert i disse problemstillingene, og har forsøkt etablere nye yrkeskurs. For tiden er en stortingsmelding om dette under utarbeidelse. Bjerkeng tror ikke nye kurs for ungdommer er rette veien å gå.

– 15-åringer er oftest for unge til å ha noe bevisst forhold til yrkesvalg. Det er viktig at vi har håndverkere som brenner for de gamle fagene, derfor har jeg større tro på etterutdanning og kurs for de som allerede er i bransjen. Interesseorganisasjoner som "Norsk kulturarv", "Fortidsminneforeningen" og opplæringssenteret hos "Kulturvernakademiet" gjør en stor jobb med å arrangere slike kurs.

Bjerkeng understreker at det er mange entusiastiske håndverkere rundt omkring. Men for å overleve må disse også ha jevn tilgang på jobber. Nettopp her mener Bjerkeng at eiendomsbesittere og -forvaltere som Statsbygg kommer inn.

Gamle teknikker
Det koster staten millioner å ikke prioritere løpende skjøtsel av historiske bygninger og nasjonaleiendommer. Eiendommer på ulike hender og dårlig vedlikehold er en av grunnene til at Statsbygg får stadig flere oppdrag med å restaurere og forvalte slike bygninger. Marianne Vedeler Gulliksen er prosjektleder i Statsbygg for opppussingen av Statens kunstakademi. Hun er selv sivilarkitekt med bygningsvernspesialisering fra arkitekthøgskolen, og har gått på flere kurs i regi av riks- og byantikvaren. Hun forteller at man for tiden arbeider med et nordisk samarbeidsprosjekt både for å dele erfaringer, men også for å kunne gi håndverkerene et større jobbtilfang.

– Ved oppussingen av Slottet måtte vi delvis hente kompetanse fra Italia fordi vi ikke hadde dette her hjemme. Med det nordiske samarbeidet håper vi å være selvberget i fremtiden, sier Marianne Vedeler Gulliksen.

Under oppussingen av Statens Kunstakademi har man vært nøye med å bruke riktige teknikker. Hvis ikke er det fare for at gamle skader bare blir verre. Det er erfaringen etter oppussingen av jugend-gårdene i Ålesund. De siste 15 årene har det vært brukt moderne maling- og murpusstyper, noe som har medført at murfasadene ikke får "puste". Svein Simensen er ingeniør, og blir mye brukt av Statsbygg som konsulent nettopp for å unngå den type skader på gamle bygninger.

– På Kunstakademiet bruker vi gammeldags kalkmørtel. Den må vedlikeholdes litt oftere enn moderne sementbasert mørtel, men vi vet at den har kvaliteter som gjør at fasaden ikke tar skade. Dessuten går det ikke å blande forskjellige kvaliteter, det fører til sprekkdannelser med en gang, sier Simensen.

Gammeldags maling best
For øyeblikket venter man på at fasaden skal tørke skikkelig før man går i gang med maling. Og når det gjelder maling er det like viktig å bruke typer som slipper gjennom tilstrekkelig fuktighet.

– Hvis fuktigheten blir stående i veggen oppstår det sprekker når det fryser og utvider seg om vinteren. Gammeldags linoljemaling og limfarger er mye bedre til slike fasader enn moderne maling, sier Simensen.

Hos Riksantikvaren er man svært opptatt av at denne kunnskapen kommer til heder og verdighet. Selvfølgelig for å bevare verdifulle bygninger, men også fordi det lønner seg i det lange løp.

– Det er billigere å pusse litt oftere på en kalkmørtel-fasade enn å risikere å måtte totalrenovere hele huset om noen år, sier Synnøve Haugen hos Riksantikvaren.

– Statsbygg sitter på et stort ansvar. De forvalter bygninger som ikke bare representerer staten som institusjon, men som også er sentrale nasjonale klenodier og dermed en del av vår felles kulturarv, understreker Haugen.

På kontoret har hun tre tykke hefter som Forsvaret har utgitt i forbindelse med sitt vernearbeid. Hun benytter anledningen til å skryte litt av Forsvaret.

– Forsvaret lager omfattende vedlikeholds- og verneplaner, og er bevisste metoder og materialbruk. De er flinke til å ta vare på historisk interessante bygninger og festningsverk, sier Haugen.

Økt interesse
Hun opplever også at Statsbygg viser økende interesse for å restaurere eiendomsmassen sin på riktig måte, og tar riksantikvaren med på råd i en tidlig fase. Nettopp det å få være med i diskusjonen helt fra prosjekteringen er avgjørende for et godt resultat, både faglig og økonomisk. Et interessant eksempel i den sammenhengen er restaureringen av Bygdøy Kongsgård. Bygningen er meget interessant i historisk sammenheng. Den sto ferdig allerede i 1733 og har vært sete for danske stattholdere, den var kong Haakons første bolig og sommerresidens for kong Olav. Restaureringsprosjektet ble innledet med omfattende forundersøkelser av teknikere og historikere.

– Prosjektet har til nå vært et forbilde på hvordan vi ønsker å bli brukt. Grunnforutsetningen for hele prosjektet er at bygningen skal bevares som kulturminne og at bruken senere skal tilpasses dette utgangspunktet. Vi ser ofte at vi blir trukket inn som konsulenter etter at mye arbeide allerede er gjort, da blir resultatet ofte dårlig. Under befaringene sammen med blant annet Statsbygg kunne vi bygge opp under hverandres kompetanse og alle parter lærte noe. Til høsten begynner restaureringsarbeidene for fullt. Da vil vi få bruk for all tilgjengelig ekspertise, sier Haugen.

Holdbart treverk Kongsgården er et enestående eksempel på norsk trekonstruksjon, og stammer fra samme epoke som bryggen i Bergen. Der er man også igang med forundersøkelser for restaurering. Overraskende nok har man funnet at trefundamentene er i svært god stand, selv etter nesten 300 år.

– Det salte miljøet har impregnert treverket bedre enn noen annen måte. Dette er interessant fordi dagens metode med trykkimpregnering snart vil bli forbudt av miljøvernhensyn. Denne typen kunnskap er svært viktig hvis vi skal kunne ta vare på kulturarven vår, sier Haugen.

For i Norge har bevaring og restaurering tradisjonelt vært nedprioritert til fordel for nybygging. I hele etterkrigstiden, fram til langt ut på 80-tallet ble det gjort mange bygningshistoriske synder og verdifulle miljøer er tapt for alltid.

– Se hva slags innstilling for eksempel italienerne har til disse spørsmålene. Jeg mener bygninger må få lov til å vise at de er gamle. Selvsagt skal de være i god stand, men det trenger ikke være fullstendig nytt heller, sier Haugen.

Restaurering må belønnes
Harry Bjerkeng i Håndverksbedriftenes Landsforening understreker at restaureringsprosjekter må være lønnsomme for alle involverte parter, og foreslår at myndighetene innfører skatteinsentiver som favoriserer restaurering framfor nybygg. Han berømmer også Husbanken for å være flinke til å finne finansieringsløsninger for restaureringsprosjekter.

– Jeg er ingen nostalgiker, men vi har såpass få bygg igjen av historisk verdi her i landet at vi må bevare det som fortsatt finnes på best mulig måte. Det går ikke uten at alle parter trekker i samme retning, sier Bjerkeng, og fortsetter:

Vi har kommet sent i gang, nå må vi ikke miste tempo. Og det er bra, for kulturminnevern dreier seg om å bevare de synlige tegnene på at vi har en felles fortid i det offentlige rommet.

Til toppen

 

 

 
 


Kulturminner i Statsbygg

Pågående eller nylig avsluttede restaureringsprosjekter i regi av Statsbygg:

Slottet

Bankplassen 3

Statens Kunstakademi

Oslo Bispegård

Bygdøy Kongsgård

Gamlehaugen i Fjøsanger ved Bergen

Stiftsgården i Trondheim

Bastøy Landsfengsel

Regjeringens representasjonsbolig

Se bilder på www.statsbygg.no

 

 

 

 

– Prosjektene har gitt oss verdifull kompetanse. Norge har en unik arv, særlig når det gjelder gamle trekonstruksjoner. Den må vi klare å ta vare på! sier Harry Bjerkeng, leder for Håndtverksbedriftenes Landsforening.

 

Ved oppussingen av Slottet måtte vi delvis hente kompetanse fra Italia fordi vi ikke hadde dette her hjemme. Med det nordiske samarbeidet håper vi å være selvberget i fremtiden, sier prosjektleder Marianne Vedeler Gulliksen.