Leder

Notiser

Hovedsak

Profil

Tett på

Artikler
- Utposten
- Kunnskapens høyborg
- Ny giv for gammel arv
- Utsikt mot det indiske hav

Portrett

Gjest

Utposten

Fra fergen ut mot Kvitsøy om morgenen, ser den nye trafikksentralen nesten selvlysende ut. Rettlinjet, menneskeskapt og ganske annerledes enn værbitte holmer og skjær.

Tekst: Marius Revold; Foto: Bård Gudim

Øya ligger langt ute i havgapet, men er på sett og vis sentral likevel. Her, ytterst i Boknafjorden, passerer all trafikk på vei nord- eller sydover langs norskekysten. Dessuten går gasstankerne inn fjorden på vei til terminalen på Kårstø, i tillegg til all trafikken til oljebyen Stavanger. Pluss ferger og hurtigbåter til øysamfunnene omkring.

Tiltrengt stasjon
Kvitsøy trafikksentral er den fjerde i rekken, etter Horten, Brevik og Fedje. Sentralene vokter all trafikk i indre Oslofjord, trafikken inn Langesundsfjorden, og trafikken til oljeterminalene på Mongstad og Sture. I tilknytning til trafikksentralene er det bygget ut et nettverk av radarer som kan overvåke båter langt unna selve sentralen. På Kvitsøy er ikke radarnettverket i funksjon enda, men vil være det i løpet av neste år. Da kan sentralen kontrollere båter fra Bømlafjorden i nord til Jærens Rev i sør. Losoldermann Kristian Larsen ser frem til å ta den nye teknikken i bruk.

– Økningen i skipstrafikken er markant og behovet for å bygge ut overvåkningstjenesten blir stadig mer framtredende. Bare i vinter hadde vi tre alvorlige forlis langs kysten; fryseskipet "Green Ålesund" utenfor Haugesund, bulkbåten "John R" ved Tromsø og lastefartøyet "Fykan" utenfor Fosen i Trøndelag. Når trafikksentralen blir operativ vil sikkerheten i dekningsområdet bli kraftig forbedret, sier losoldermann Larsen.

Trafikksentralens viktigste funksjon vil altså være overvåkning. Dersom båter oppfører seg unormalt eller seiler utenfor ledene, vil de kunne følges opp og forhåpentligvis ledes på rett vei igjen. Som trafikksentralen i Horten forsøkte da det engelske krigsskipet "HMS Grafton" grunnstøtte utenfor Drøbak i fjor høst. Skipet hadde allerede blitt kalt opp og ledet på rett kurs en gang før det gikk på. Heldigvis var skadene minimale og skipet kunne trekkes av grunnen dagen etter. Eksemplene på at det har gått adskillig verre er mange.

– Langs norskekysten går ledene svært nær land og ofte er det bare noen meters feilnavigering som skal til før ulykken er ute. En av den nye kystdirektørens hjertesaker er å utvide den norske territorialgrensen til 12 mil for å få trafikken lengre unna kysten. En utvidelse kombinert med radarovervåkingen vil nok hjelpe, men det vil alltid kunne skje ulykker vi ikke vil kunne gjøre noe med, sier Larsen.

I tillegg til å ha vært los i mange år, har han jobbet på slepebåt, og forteller at skip med eksempelvis maskinproblemer venter i det lengste med å påkalle hjelp fra redningstjeneste eller slepebåt. I det øyeblikk en havarist tar sleper ombord kan det være snakk om å betale bergingslønn.

– På radarskjermene våre får vi opp skipets nøyaktige kurs og fart. Vi ser raskt om et skip blir liggende og drive og kan tilkalle assistanse før de havner i fjæresteinene, sier losoldermannen på Kvitsøy.

Ulykker er alltid uventede
For tiden er det opptil åtte som jobber i det skifergrå nybygget. Det er mange år siden Kvitsøy hadde egen losbåt, men dirigering og administrasjon av losbåtene i Tananger og på Karmøy foregår herfra. I formidlingsrommet sitter Karl Einar Sivertsen og Geir Ove Olsen. Begge har seilt både kystfrakt og utenriks før de havnet i kystverket. I det vi stikker hodet inn ringer telefonen. Det er fraktebåten "MK Sjøbjørn" som bekrefter at han kommer fram til losposisjonen til avtalt tid. Olsen registrerer og formidler oppdraget til losbåten på Karmøy. Ute blåser det godt, men sikten er god og rogalandsnaturen viser seg fra sin beste side.

– Det kan like godt skje ulykker under slike forhold som når været er dårlig. Her i forrige uke for eksempel, gikk fraktebåten "Solvår" på et skjær rett syd for Kvitsøy, ti minutter etter at jeg hadde pratet med ham. Av og til kan man lure på hvordan det er mulig, sier Olsen.

Han er likevel forsiktig med å dømme sjøfolkene. Han vet at lange vakter er del av hverdagen. Og at all verdens moderne navigasjonshjelpemidler ofte kan bli så automatiske at skipsføreren mister konsentrasjonen.

Livredning viktigst
Når ulykken først er ute, er det hovedredningssentralen som tar ledelsen så fort de blir varslet, men losformidlerne mener trafikksentralen og losene kan bli viktige støttespillere for redningsledelsen.

– Ettersom vi vet hva slags båter som er hvor til enhver tid, vil vi kunne tilføre verdifull detaljkunnskap og gjøre redningsaksjonen mer effektiv, sier Olsen.

Livredning er selvsagt det viktigste ved skipsforlis, men det er også viktig å begrense skadene på miljøet. SFT har ansvaret for oljevernberedskapen, men Kystverkets folk utfører selve arbeidet med opprydding av oljesøl. Oljelenser og annet utstyr ligger lagret i tilknytning til store havneanlegg, men ved en skikkelig ulykke er det begrenset hva mennesker kan gjøre. Marerittet til Kystverket er at en 300.000-tonner fullastet med råolje går på et skjær. Nettopp derfor er det kystdirektøren vil ha seilingsleder så langt ut fra kysten som mulig, og gjerne egne ruter for skip med miljøfarlig last.

Nær elementene
En spasertur rundt på Kvitsøy er, for en østlending, en helt spesiell opplevelse. Selv om det går ferge annenhver time, føler man seg ganske langt vekk fra storsamfunnet her ute. Egentlig kan man lure på hvorfor trafikksentralen ble plassert her i det hele tatt. Losformidlingen skjer per radio og telefon, og strengt tatt kunne radarskjermene vært plassert inne på fastlandet. Losoldermannen er ikke i tvil om at plasseringen likevel er fornuftig.

– Det er viktig at vi som skal drive losing og overvåkning kjenner lokale forhold og at vi har et praktisk forhold til sjøen. Dersom funksjonene hadde blitt plassert langt fra sjøen, frykter jeg at operativ kompetanse etterhvert vil forsvinne, sier Larsen.

Som hver dag klokken 16 spaserer hjem til huset han leier. For en matbit og litt hvile før det er tilbake på jobb igjen.

– Det er jo ikke så fryktelig mye annet å finne på her ute, medgir han.

http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/ kvitsoy/index.html

Til toppen

Kvitsøy trafikksentral

Oppdragsgiver: Fiskeridepartementet

Bruker: Kystverket 2. distrikt

Byggherre: Statsbygg, prosjektleder Øystein Franing

Prosjektkostnad: 27.860.000 kroner

Arkitekter: Jarmund/Vigsnæs AS (valgt etter prosjektkonkurranse)

Funksjoner: 960 kvm. Kontor- og møtelokaler. Kontrollrom med 360 graders siktlinje. Lugaravdeling for personale på døgnvakt.

Hensyn til omgivelser/miljø: Yttervegger med skifer fra Lierne som repeterer og kroner det skiferkledte taklandskapet på øya. Halogenfrie kabler i anlegget for el-kraft og teleinstallsjoner. Forberedt beskyttelse mot ekstern stråling fra radiobølger.