Leder

Notiser

Hovedsak

Profil

Tett på

Artikler
- Utposten
- Kunnskapens høyborg
- Ny giv for gammel arv
- Utsikt mot det indiske havi

Portrett

Gjest

En kunnskapens høyborg

Narvik har ikke bare Norges beste skibakke. Nå har byen også landets flotteste høgskolesenter.

Tekst: Hanne Røvig Bauer - Foto: Bård Gudim

På begynnelsen av 90-tallet økte ingeniørutdanningen i Narvik i omfang, og behovet for større og endrede lokaler ble mer og mer synlig. På få år ble studenttallet doblet. Etter noen runder i byråkratiet for å få godkjent planene om utbygging, ble det utlyst en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Bodø-firmaet BOARCH.

Levende studentliv
I dag står endelig nybygget ferdig. Studenter og ansatte ved høyskolen kan glede seg over mer enn 13.000 nye kvadratmeter å boltre seg på.

Tanken er at Høgskolen skal oppleves som ett anlegg, selv om skolen består av både nye og gamle bygninger. En glassgate mellom nybygget og den opprinnelige høyskolebygningen, ble det fysiske svaret på denne fellesskapstanken. Glassgaten er ment som et samlingspunkt hvor lærere, ansatte, studenter og besøkende kan møtes. Og slik er det også blitt. Små kafébord og benker er strategisk plassert på skifergulvet i glassgaten, og små grupper sitter spredt i det store, lyse rommet.

– Det er plass til 700 mennesker her og studentene har stadig konserter og andre arrangementer her i glassgaten. Siste arrangement var en konsert med det nordnorske suksess-bandet Madrugada, forklarer driftsleder Geir Nygård, som leder høyskolens driftsavdeling.

– Det gode samarbeidet mellom Statsbygg og høyskolen kommer studentene til gode, supplerer direktør ved høyskolen, Olav Soleng. – Vi viser studentene tillit, og de får arrangere det meste. Men selv holder jeg meg langt unna en del av disse arrangementene. Jeg er blitt for gammel til slikt, ler han.

Studentene i fokus
Høyskolen har over tusen studenter, fordelt på sykepleier, høyskoleingeniør- og sivilingeniørutdanning. I tillegg har man nettopp opprettet en lærerutdanning for yrkesfag i samarbeid med høyskolen i Nesna.

Direktøren fremhever at studentenes behov har stått i fokus underplanleggingen av nybygget.

– Det er god plass i forhold til antall studenter. Det er også lagt stor vekt på studentfasiliteter. De aller fineste områdene på skolen – med utsikt over hele byen – er brukt til for eksempel bibliotek og kantine. Tidligere var det kontorer der.

At studentene setter pris på arealene er lett å se. Det er alltid mange elever på biblioteket. De sitter der og leser fordi lokalene er så lyse og tiltalende, sier Soleng.

– Jeg synes man er kommet frem til gode arkitektoniske løsninger ellers også. For eksempel er personalparkeringen lagt til takene på de tre blokkene i nybygget. Dermed slipper vi en stor og skjemmende parkeringsplass foran skolen.

Mange spesialrom
Direktør Soleng er stolt av alle de flotte lokalene og alle spesialrommene de kan tilby studentene.

– Vi har sannsynligvis best datamaskindekning av alle høyskolene i landet. I tillegg har alle studentene internett-tilkobling på hyblene sine. Hyblene ligger rett bak skolen og er utstyrt med trådløs telefon som virker inne på skoleområdet også, skryter han.

De 25 studentgruppene har egne rom til sine aktiviteter, og både studenter og ansatte kan nyte godt av idrettssenteret som er bygget opp i den gamle delen av skolen.

I underetasjen finnes spesialrom for fjernundervisning. Utdanningsprogrammer på Internett suppleres med fjernundervisning på storskjerm, der studentene kan kommunisere direkte med lærere – for eksempel i Tromsø og Trondheim. Høyskolen har også bildetelefoner som brukes til veiledning for hovedoppgavestudentene.

Store deler av skolens arealer går med til laboratorier tilknyttet ingeniørutdanningen. – Laboratoriene her ved skolen kan brukes til å utvikle nye produkter, sier Soleng.

– Vi har for eksempel en romteknisk utdanning, som samarbeider med romstasjonen på Andøya. Snart skal den andre studentraketten som er laget her i Narvik skytes opp, forteller han. – Vi har også et laboratorium for integrert bygningsteknologi, der vi kan forske på vann, avløp og ventilasjon i bygninger. Studentene kan simulere virkeligheten og se på effekten av ulike byggetekniske tiltak, sier Nygård.

Skolen er stolt over visualiseringssenteret som for øyeblikket bygges i samarbeid med Statsbygg rett ved glassgangen i første etasje. Her er det mulig å vise 3D-modeller på en storskjerm.

Til glede og nytte for ingeniørstudentene finnes også et SLA-laboratorium, det vil si et laboratorium med stereolitografiapparat. Der lager studentene tredimensjonale modeller i plast ut fra tekniske tegninger.

Energisparing selvsagt
Både Statsbygg og høyskolen la vekt på miljø og økonomi i byggeprosessen.

– Selv om vi ikke ønsket å være ekstravagante, ville vi ikke å ende opp med halvdårlige løsninger, forteller Soleng. – Skolebygg bør være noe av det fineste et land bygger. På den måten signaliserer vi at samfunnet er villig til å satse på kunnskap.

Bygget er blitt både flott og miljøvennlig. Totalt utgjør det opprinnelige bygget og nybygget 25.000 kvadratmeter.

– Ventilasjon og varme i auditorier og undervisningsrom følger timeplanen, for ikke å fyre for kråkene, forklarer Einar Jæger. Han har arbeidet i Statsbygg i ti år, og drifter høyskolen i nært samarbeid med Nygård og Statsbyggs regionkontor i Tromsø. – Statsbygg drifter høyskolebygget, og har så langt oppnådd de måltall som gjelder for energiforbruk i offentlige bygninger. Stort sett er de store auditoriene bare i bruk første halvdel av dagen. På ettermiddagen har studentene anledning til å lese på egenhånd eller jobbe i grupper, sier han.

Hele systemet med tids- og behovsstyrt varme og ventilasjon styres fra en PC på Jægers kontor. Han mottar jevnlig timeplanene fra administrasjonen, slik at han kan programmere inn tidene for oppvarming og ventilasjon.

Jæger forklarer at oppvarmingen av bygget er en vekselsordning med både elektrisitet og olje. Systemet velger selv den mest lønnsomme fyringsmetoden ut fra gjeldende priser.

– I mars sparte vi nærmere 14.000 kroner på denne måten, i forhold til en ordning der man bare fyrer med elektrisitet.

Godt samarbeid
– Statsbygg og høyskolen har hele tiden hatt et godt samarbeid. Det viktigste er at vi drar samme vei, og at det kommer studentene til gode. Det er jo de som er kundene her, sier Nygård.

Direktøren er enig. – Samarbeidet har vært godt. Vi har vært uenige om ting underveis, men har alltid kommet frem til en løsning. Vi har hele tiden følt at Statsbygg ønsket det samme som oss, nemlig at det skulle bli et fint bygg. Selvfølgelig er det mulig med forbedringer, men det får vi ta etter hvert, sier Soleng.

Utfordringen i tiden som kommer, blir å sørge for nok studenter til høyskolen.

– Det går litt trått med rekrutteringen til ingeniørfag om dagen, men vi håper selvfølgelig vi kan snu denne trenden på sikt, avslutter Olav Soleng.

Kanskje kan det flotte nye bygget være med på å trekke flere kunnskapstørste, unge mennesker til Narvik?

Til toppen