|
Både Statsbygg
og arkitektene har fått erfare at det er visse kulturforskjeller
mellom oss nordboere og de afrikanske samarbeidspartnerne.
For arkitektene
har det selvfølgelig tatt litt tid å innse at man ikke
kan forvente samme kvalitet i Mosambik som i Danmark, men vi har
klart å løse dette underveis, forklarer Bjørn
E. Høgevold, sjefingeniør i Statsbygg.
I tillegg
har vi måttet vende oss til at måten man arbeider på
er ulik den skandinaviske. På grunn av varme og høy
luftfuktighet, er det umulig å arbeide like effektivt som
her hjemme. Mosambikerne hisser seg nok heller ikke like lett opp
som oss, og har et litt mer avslappet forhold til tid og tidsfrister.
Men det er vi som må tilpasse oss dem, ikke omvendt, mener
han.
Flom Prosjektet
har også møtt andre utfordringer i byggeperioden. Den
omfattende flommen i fjor vår førte til en del forsinkelser.
Det var umulig
å få kjørt materialer frem til byggeplassen på
grunn av vann og gjørme, og forståelig nok ble hjelpesendinger
prioritert på veiene. Generelt mye nedbør har også
forsinket arbeidet noe, forklarer Høgvold.
Samtidig er
jo avstanden mellom Skandinavia og Mosambik en utfordring. Å
reise ned dit tar et døgn. Det meste av kommunikasjonen med
entreprenøren har derfor foregått per e-post, med godt
resultat. Men vi har selvfølgelig også brukt vanlig
post og telefon. Alt i alt synes jeg det har vært en ryddig
prosess. Selv om vi har hatt en del heftige diskusjoner underveis,
synes jeg resultatet er blitt bra.
Plassmangel
Mosambik er et prioritert samarbeidsland for norsk bistand, og det
er mer enn 20 ansatte i den norske ambassaden i Maputo. Beslutningen
om å bygge en ny norsk ambassade i Maputo, hovedstaden i Mosambik,
ble tatt i 1996. Grunnen var plassmangel i den eksisterende norske
ambassaden. Fordi tomten var så stor og danskene også
trengte mer plass ble det enighet om at de to skandinaviske nasjonene
skulle slå seg sammen og bygge ett nytt ambassadebygg i stedet
for to.
Tomten Danmark
og Norge er blitt tildelt er svært attraktiv og ligger i et
representativt område av Maputo. Rett ved siden av ligger
også det kjente hotellet Polana fra kolonitiden. Utsikten
mot det indiske hav er svært vakker. Det var rikelig med interessenter,
men valget falt altså på Danmark og Norge, forklarer
Høgevold.
Konkurranse
Det ble utlyst en prosjektkonkurranse i EØS-området,
og flere danske og norske firmaer sendte inn forslag. Vinneren ble
det danske firmaet Vilhelm Lauritzen AS Arkitekter.
I konkurranseutkastet
fra Vilhelm Lauritzen AS heter det: "Utgangspunktet for ambassadekompleksets
komposisjon er ønsket om å skape et samlet bygningsanlegg,
og samtidig sørge for at landene representeres ved hver sin
selvstendige bygning."
Utkastet ble
valgt fordi det best løste utfordringene på den gitte
tomten. Bygningen skulle være representativ, enkel, funksjonell
og tilpasset de omkringliggende bygningene, sier Høgevold.
Etter arkitektkonkurransen
ble det satt i gang en anbudsrunde på byggingen både
i Mosambik og EU-systemet. Fordi Mosambik både er et hovedsamarbeidsland
og samtidig en av verdens fattigste land var det fra norsk side
et ønske at byggeprosjektet skulle komme det lokale næringslivet
til gode. Derfor ble anbud hentet inn både lokalt i Mosambik
og i EU-landene, men det viste seg vanskelig å finne lokale
entreprenører som kunne ta jobben.
Det var ikke
kvaliteten det skortet på, men kapasiteten. Etter flere tiår
med krig har Mosambik mistet så mange dyktige fagfolk at store
prosjekter som dette er vanskelig å gjennomføre, sier
Høgevold. Til slutt falt valget på det sørafrikanske
selskapet Concor. Selskapet er et av de største entreprenørfirmaene
i Sør-Afrika og har etablert et datterselskap i Mosambik.
De leverte også det gunstigste anbudet.
Island med på
lasset Det ferdige dansk-norske ambassaden består av to slanke,
rektangulære bygninger, som vender mot det indiske hav. Mot
Avenida Julius Nyerere gaten på den motsatte siden ser
ambassadene ut som to frittliggende, velproporsjonerte villaer.
Mellom de to
landenes respektive bygninger, er det laget et gårdsrom som
samler de to ambassadebygningene, og hvor en del fellesfunksjoner
er etablert: Adkomst til ambassadene, konferanse-, møte-
og spiserom og terrasse. Over terrassen er det bygget et spiletak,
slik at man kan nyte frisk luft i skyggen. Det meste av lokalene
er kontorarealer, men ambassaden inneholder selvfølgelig
også representasjonsarealer.
Det må
også tas hensyn til at en ambassade driver med gradert virksomhet,
som krever sikkerhetsanlegg og regulert adkomst, for eksempel med
sluser. Ambassaden har også kommunikasjonsutstyr man ikke
finner i andre bygg, som for eksempel satellitt- og radiosamband,
forklarer Høgevold.
Den danske ambassaden
har noe færre ansatte enn den norske. Derfor er det lagt opp
til at Danmark kan leie ut arealer til Island, som bare skal ha
to eller tre representanter i landet. Dermed blir det fire flagg
utenfor ambassade komplekse: Det danske, det norske, det islandske
og EU-flagget. Den offisielle åpningen finner sted 30. juni
i nærvær av norsk og dansk bistandsminister.
Til toppen
|