Leder

Notiser

Hovedsak

Profil

Tett på

Artikler

Portrett

Gjest

Maktens arkitektur

Maktens arkitektur! Vi tenker på de store byggene, de som ruver, ikke bare i størrelse, men også i betydning. Stortinget, Slottet, Triumfbuen(e) i Paris, Pentagon og Versailles. Vi ser for oss rådhus, politistasjoner og parlamenter. Store, markante bygg tungt ladet med makt.

Ingen skal tvile på at beslutningene som tas i Stortinget er vektige og viktige. Den som har stått øverst på Løvebakken og skuet utover, kjenner byggets tyngde i ryggen. Og rett fram ligger Slottet. De folkevalgtes pendant. Konstruksjonen av Oslo sentrums to mest markante bygg avspeiler ideen om et velbalansert system. Folkets representanter og dets konge – i hver sin ende av samme akse, begge to monumentale, stirrende hverandre i hvitøyet.

I dag er denne forståelsen ikke spesielt relevant. Slottet og Stortinget simulerer gjennom arkitekturen og lokaliseringen at de er makten, men det er de ikke lenger.

For makten har flyttet seg. Dagens store makt ligger i markedet, og helt konkret i de store varehusene i bykjernen, i supermarkedene ved avkjøringene langs hovedveiene, i de store kassene på ensomme jorder utenfor bysentraene.

For inne i konsumreservatene skapes den nye virkeligheten. Det er her matvarekjeden Meny markedsfører seg under slagordet: "Det er for lite kjærlighet i verden". Det lyder mest av alt som om Frelsesarmeen er avsender. Det er her Nike forteller at vi menneskene bare har oss selv å stole på og skylde på: "Just do it!".

Med intelligent bruk av symboler og ord som kaller på våre innerste lengsler og drømmer, eller rene politiske budskaper, bygger tingene sin makt over folket, vi går fra å være borgere til å blir forbrukere. Varene tilføres en mening som tidligere lå andre steder, som i Stortinget eller i Slottet. Varene blir markører i et landskap der tradisjonelle institusjoner som religion og klasse forvitrer. Hva kan et menneske i dag fortelle om seg selv? Hvem er du, hvem er jeg? Er vi så mye mer enn våre valg i markedet?

Dørene som leder oss inn i konsumparadisene er svært beskjedne. I motsetning til dørene til Stortinget eller Høyesterett er de ikke utført med ornamenter og i tunge materialer. Nei, inngangspartiet til Oslo City er en dør som ser ut som skovlhjul, der vi er vannet som strømmer inn, og som føres inn. Og der det å gå forbi virker som en mer alvorlig foreteelse, enn å drive med strømmen inn i romtemperaturen.

Maktens arkitektur i dag har som mål å ikke vekke oppsikt. Konsumreservatene skal være så enkle og uformelle som mulig. De skal simulere både hjemmehyggen og urbaniteten. Så vel intitimiteten i det private, som torgets livlighet og bygatenes trengsel, gir kjøpesentrene oss. Der inne tar vi de vesentligste valgene i vårt liv.

Med kredittkortet og et usikkert smil rundt munnen.

Erling Dokk Holm er statsviter og arbeider i Norsk Form med et forskningsprosjekt om forholdet mellom identitet, design og makt.

Til toppen