Monumenter over vår tid: UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I OSLO

Hva kan bedre stå som symbol for kunnskapssamfunnet enn et bibliotek? Universitetsbiblioteket på Blindern er imidlertid mye mer enn en boksamling med lesesalsplasser. Bygningen er i første rekke en portal inn til en global kunnskapsverden.

Universitetstbiblioteket er et resultat av en åpen arkitektkonkurranse, og vinneren ble Telje-Torp-Aasen arkitektkontor AS. Ideen var å skape et nytt sentrum for Universitetet i Oslo ved
å binde sammen det øvre og nedre campus. Bygget skulle være framtidsrettet og funksjonelt, og utformingen og materialvalget skulle understreke byggets symbolske verdi som «kunnskapsbank» og hjerte i universitetsanlegget. Biblioteket har en kurvet glassfasade mot det som etterhvert
skal bli Bibliotekparken. I tillegg har fasaden en søylerekke som både symboliserer de akademiske verdier og gjentar parktrærenes vertikale linjer. Kurven, søylene og fasadekledningen av svart, polert labradorstein gir til sammen biblioteket en verdighet og karakter som skal reflektere den
status kunnskapen har i dagens samfunn. Det nye biblioteket skal være et fellesbibliotek for alle miljøene på Øvre Blindern, med åpne samlinger og tjenester basert på moderne informasjonsteknologi. Arkitekten har valgt en planløsning med store, åpne arealer der det er lagt
vekt på fleksibilitet. De åpne arealene er delt med reoler,leseplasser, utstillinger og sittegrupper for å gjøre dem mer intime. Biblioteket skal være som en åpen dør mot all tenkelig
informasjon. Alt i alt framstår det nye universitetsbiblioteket som et framtidsrettet og moderne bibliotek som skal kunne tilpasses framtidige krav til tjenester og arealdisponeringer. Samtidig
trekker biblioteket sterke veksler på sin historiske arv. Biblioteket har derfor fått navn etter professor Georg Sverdrup, som var den første sjefen for Universitetsbiblioteket da det ble opprettet i 1813.

Mer info: http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/ub/index.html

Tekst: Morten Ryen | Foto: Jiri Havran/Guy Fehn