HER STARTET EVENTYRET

Det var her det norske havbrukseventyret startet – på Hisøya utenfor Arendal. Med Flødevigen Utklækningsanstalt la pioneren G.M. Dannevig i 1882 grunnlaget for den norske sjømatnæringen. En næring som i fjor eksporterte for 30 milliarder. Nå er håpet at den unike, men loslitte, forskningsstasjonen skal få en svært tiltrengt oppgradering.

Begynnelsen var utklekking av torskeegg og oppdrett av torsk. En verdenssensasjon da Dannevig fikk det til. Og 120 år seinere ledes fremdeles forskningsprosjekter uten sidestykke i verden fra denne lille forskningsstasjonen i Flødevigen.

KREATIVE FORSKERE Det har vært vist stor kreativitet her på mange områder i alle årene stasjonen har bestått. Utbyggingene har skjedd stykkevis og delt, og den dag i dag har vi for eksempel ikke bilvei helt fram til kaia. Alt som skal om bord i forskningsfartøyet G.M. Dannevig må fraktes manuelt, forteller Didrik S. Danielssen – nestor med 35 års fartstid ved Flødevigen bak seg. På 1970-tallet fungerte han tre års tid som bestyrer, den første uten etternavnet Dannevig. Danielsen har i sin tid på Flødevigen loset stasjonen gjennom flere mindre utbygginger på området, og har ledet brukerutvalget for de rundt 35 ansatte i forbindelse med at det nå er utarbeidet et nytt byggeprogram.

Stasjonen er bygget ut «klattvis» flere ganger siden starten i 1882, og disponerer nå om lag 2.500 kvadratmeter – i en salig blanding av nytt og gammelt. Utklekkingsanstalten på 200 kvadratmeter som stod ferdig i 1890 er fremdeles i bruk – impregnert kun med saltvann.

– En komplisert, men svært spennende eiendom å ha ansvaret for, sier Tore Andersen i Statsbygg. Han er driftsleder tilknyttet Statsbyggs sørligste regionkontor i Porsgrunn. Statsbygg overtok eiendommen fra Høgskolen i Agder fra nyttår 2002 og har blant annet hatt ansvaret for bygging av ny vei samt det nye kaianlegget som påbegynnes i disse dager og ferdigstilles i 2004.

VIKTIG HISTORIE – Når det nå skal bygges nytt er det viktig å bevare mest mulig av det opprinnelige. Selv om man har bygget ut er svært lite kastet og ødelagt. Anlegget forteller helt vesentlig norsk fiskerihistorie som må bevares, forteller Astrid Opsal, fagsjef for kulturminnevern i Statsbygg. Didrik S. Danielssen kan da også stolt vise fram mye av det originale utstyret – en del er svært godt bevart. I tillegg til bygningsmassens historiske verdi finnes her mange unike biter av norsk fiskerihistorie, for eksempel flere originaltegninger av en annen pioner innen forvaltningen av norske fiskeriressurser, G.O. Sars.

I kappløp med amerikanerne ble Dannevig og hans stab de første i verden til å løse de tekniske utfordringene med å klekke torskeyngel i stor skala. Flødevigen ble også det første sted en lyktes i å få larvene av torsk til å vokse opp til ung- fisk i fangenskap og hvor slik yngel ble merket og utsatt. Fiskerne klaget på små fangster, og Dannevig og hans medarbeidere ville gjerne hjelpe naturen litt.

Helt fra starten har Flødevigen ligget i første rekke med utprøving av nye marine arter til oppdrett. I tillegg til torsk, har de blant annet jobbet med steinbit, piggvar, tunge, rognkjeks, kveite, rødspette, blåskjell, østers og hummer.

Stasjonen er med i et utsettingsprogram – havbeiteforsøk – for torsk, piggvar og hummer. Og etter hvert som kunnskapen og erfaringene blir flere kan også andre arter bli aktuelle. Forsøk som vil være med å sikre Norges ledende rolle innen sjømatproduksjon. Også innen algeforskning og miljøproblemer har stasjonen viktige oppgaver.

SAMFUNNSØKONOMISK Når de nå søker Fiskeridepartementet om midler til ombygging og nybygg legges lista høyt. 1.100 kvadratmeter skal bygges om, og et nybygg på drøyt 4.000 kvadratmeter kommer i tillegg. Dessuten planlegges det for en samlokalisering med NIVA (Norsk institutt for vannforskning) som vil ha behov for ca. 1.000 kvadratmeter. Blir dette gjennomført, vil stasjonen mer enn doble sitt nåværende areal. Kostnadene er estimert til nesten 160 millioner kroner. Går alt som de håper ved Flødevigen, kan nybygget stå ferdig i 2006.

– Det kan virke som mye penger. Men tenk på hva ressursene i havet betyr for dette landet i inntekter! Hvis man også ser betydningen av denne type næringsutvikling, ikke minst for å opprettholde bosetningen langs kysten, kan det ikke være tvil om at det svarer seg samfunnsøkonomisk å satse på dette, sier Didrik S. Danielssen.

Tekst: JENS OVE KRISTIANSEN
Foto: FREDDY LARSEN