GAMMEL HAUG I NY PRAKT

Gamlehaugen forbindes først og fremst med de kongelige, men kongebolig er faktisk det den særegne nasjonaleiendommen ved Nordåsvannet i Bergen er minst av alt. I tillegg til å være et levende minnesmerke over Christian Michelsen og hans virke, er den vakre parken rundt villaen et yndet rekreasjonsområdet for bergenserne.

Den majestetiske boligen og den frodige parken ble anlagt av Christian Michelsen mellom 1881 og 1901. Siden slutten av 1980-tallet har Statsbygg møysommelig pusset opp boligen og oppgradert utearealene. Nå går arbeidet med parkanlegget på 120 dekar mot slutten, slik at alt skal være klart til jubileet for unionsoppløsningen i 1905.

STAUDER I TUSENFOLD Siden det ikke ble festspilltur på Kongen og Dronningen i vår, så spørs det vel om Gamlehaugen får storfint besøk fra hovedstaden i år. Men, om ikke de kongelige besøker Gamlehaugen så ofte, vet bergensene å sette pris på området.

I parken finnes om lag elleve tusen stauder, hvor nesten fem tusen er nyplantet de siste årene. Alt basert på det man vet og tror befant seg i parken opprinnelig. Mange hundre rhododendronbusker av ulik farge, størrelse og form, er et fantastisk skue i full blomst. En del av dem har fått vokse fritt og vilt gjennom 100 år og antatt imponerende dimensjoner.

– Noen av dem burde kanskje vært beskåret, men det har vi ikke hjerte til, forteller driftsleder Henry Lie ved regionkontoret Statsbygg Vest. Unger på tur med barnehagen eller mor og far stortrives i «trollskogen» under taket av blader og blomster på eldgamle rhododendron.

Parken er nesten ni hundre meter lang og vel to hundre meter bred på det bredeste. Av et totalt areal på om lag 120 dekar er nesten 50 dekar skog og fjell, 18 dekar plen, 10 dekar gressmark og 2 dekar blomstereng. – Å klippe plenen her kan ta en uke, selv med fire-fem personer i arbeid, forteller Henry Lie.

BADEPLASS OG AKEBAKKE Gjennom området slynger det seg flere kilometer med grusveier, stier og steintrapper, som også er rehabilitert de siste årene. De eldste trærne er godt over hundre år gamle. Langs Nordåsvannet slynger eiendommen seg med små bukter og viker og skifter fra svakt skrånende gressbakker til bratte stup.

Områdene yrer av liv på soldagene i Bergen, og Gamlehaugen er et yndet sted for lek, ballspill og bading i Nordåsvannet – gjerne kombinert med medbragt grill, mat og drikke. Selv om sommeren er mest attraktiv er parken i bruk hele året. Bergenserne er ikke godt vant med snø – men faller det noen centimeter tar det ikke lange tiden før barn og unge med ski og akebrett finner veien til bakkene på Gamlehaugen.

BEHANDLES PENT I motsetning til denne type friarealer har ikke Gamlehaugen vært særlig plaget med forsøpling og hærverk, selv om knuste flasker og engangsgriller forekommer. Da har det vært et større problem at folk forsyner seg av rhododendronbusker. – Ryktene sier at det ikke akkurat er ubemidlede som står bak, snarere noen som synes det er stas å kunne vise fram noe fra «Kongens park», forteller Lie.

HISTORISKE PRISER De som tar seg en tur inn vil raskt fornemme det historiske suset i bygningen. Første etasje av villaen er åpen for publikum og har i praksis stått uendret fra Michelsens tid. Museet er åpent fra klokka 10 –13 i sommersesongen, og i sommer ventes det mellom to og tre tusen besøkende. For å unngå slitasje og ødeleggelser blir ikke museet på Gamlehugen markedsført.

– Før jeg begynte å jobbe her, var jeg helt overbevist om at huset var lukket for publikum, sier Lie. Men slik er det altså ikke, og det burde ikke være prisene som skremmer skuelystne fra å ta turen inn. Billetten koster nesten det samme som på Michelsens tid: Ti for de voksne og fem for de små! – Jeg tror ikke vi gjør noe med prisene før vi har brukt opp de billettene vi har, humrer Lie. Og han har en del igjen.

Behov for de store inntektene er det da kanskje heller ikke. Gamlehaugen var den første av de kongelige eiendommene som fikk utarbeidet en egen forvaltningsplan, hvor man også la vekt på framtidig vedlikehold av både bygninger, interiør og park. De omfattende arbeidene som er utført helt siden slutten av 1980-tallet er alle gjort innenfor budsjettet. De ti millionene som var satt av til parken vil man også klare seg med når regnskapet skal gjøres opp. – Vi har tatt dette over tid, og planlagt godt, sier en tilfreds Einar Skarsbø, regiondirektør i Statsbygg Vest.

Tekst: JENS OVE KRISTIANSEN
Foto: EIRIK HAGE SÆTHER