NASJONALBIBLIOTEKET I MO ER HØYTEKNOLOGISK BEDRIFT:
MENNESKET OG MASKINEN

– De er nesten litt menneskelige, disse robotene. Har sine gode og dårlige dager. Og det er bra, for dersom alt hadde virket helt som det skulle, hadde vi ikke hatt noen utfordringer. Nå er det ingen dager som er like, og da gleder du deg til å gå på jobben, sier Kari Anne Johansen.

Systemoperatør Kari Anne Johansen jobber for harde livet med innlegging av data og bøker de siste ukene før prøvekjøring av det nye robotsystemet ved Nasjonalbiblioteket i Mo. Ilddåpen er 14. juli, men den offisielle åpningen av bygget skjer en måneds tid tidligere. Hun kan fortelle om mange tunge løft, innkjøringsarbeid og kassevis av utfordringer. Som det første i Norden, står et et banebrytende lagringssystem for bøker nå ferdig i Mo i Rana. Prosjektet betyr slutten på hyllesystemer ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana (NBR), noe som innebærer enorme besparelser både for plass og håndtering. Nå overtar robotene jobben med å hente ut bøker og tidsskrifter fra lager.

I det nye automatlageret på 1.035 kvadratmeter skal en million bøker arkiveres i ca. 42.000 kasser som er plassert i et reolsystem. Anlegget er helautomatisert. Bokkassene hentes ut og settes inn i reolene av tre datastyrte kraner. De plasseres deretter på et transportsystem som bringer kassene til arbeidsstasjonene i et «plukksenter» som er lokalisert i et tilliggende kontorbygg. En bok har ikke lenger en fast plass på lageret; det er nemlig strekkodene som sørger for at systemet finner boken.

MENNESKET OG MASKINEN – Dette blir en slags symbiose mellom menneske og maskin? – Nei, det vil jeg ikke akkurat si. Det er jo vi som styrer dem, ikke sant? Men som jeg sa, så er de litt menneskelige av og til, disse robotene. De kan nærmest ha «humørsvingninger», gode og dårlige dager akkurat som oss, sier Kari Anne Johansen megetsigende.

– Kanskje de gjenspeiler dem som styrer knappene? –Jeg vet ikke, kanskje det. Men det er altså en del dager de er så vrange at det er helt utrolig. Likevel er det absolutt flest gode dager, det må jeg si. Vi er godt i gang med å runde millionen med bøker, tidsskrifter og mikrofilmer som skal plasseres i riktig kasse før prøvedriften kjøres i gang. Det er mye arbeid, men jeg synes vi er i god gjenge. Og jobben er trivelig, det er alltid noe nytt å lære, forstå og mestre.

– Betyr dette en helt ny måte å arbeide på for en bibliotekar? – Litt, kanskje. I alle fall for oss som jobber akkurat her. Men ikke så mye som man kanskje skulle tro. Bestillingene gjøres via BIBSYS og blir behandlet på vanlig måte. Men når vi får bestillingen, blir det en enklere rutine for oss. Det blir mindre løping mellom hyller og reoler. Den jobben gjør robotene. Faktisk er det noen som har regnet ut at det blir et helt dagsverk mindre, bare i mindre gåing mellom reolene. Bøkene ligger også litt annerledes enn før. Tidligere hadde de sin faste plass etter et nøye oppsatt system. Nå blir de plassert i en tilfeldig åpen hengemappe, bare definert etter størrelse. Vi har fire forskjellige størrelser, og plasserer bøkene slik at de størrelsesmessig passer til hverandre. Så tar strekkoder, datamaskiner og roboter seg av resten.

AUTOMATISERING Automatlageret sto ferdig i april, og utløste da den store flyttesjauen av registrerte og omregistrerte bøker og tidsskrifter. Systemet er bygget på lignende automatiserte lagre som brukes i industrien, blant annet hos Toro, Lego og Coca Cola. Verden over er det også noen få biblioteker som drives på denne måten, men bygget er det første i sitt slag i Norden.

– Er dere fornøyd med å bli en så integrert del av maskinene som dere blir nå? – Tja, det er jo ikke så stor forskjell på den jobben vi har gjort før: Vi slår opp på en datamaskin, og bestiller en bok. Datamaskinen gir ordre til roboten, som bruker strekkodene for å finne igjen boka. Så bringes den til plukksenteret, og distribueres på vanlig måte. Vi har rett og slett fått en avansert hjelper i tillegg til datamaskinen. Det er alt, påstår Johansen.

– Helt sikker? – Vel, vil blir jo litt preget av dette, vi også. I stedet for en bred kompetanse, smalner arbeidsfeltene våre inn en god del, og det vil jo kanskje prege oss litt. Likevel blir nok arbeidsdagen omtrent som før, når vi bare er ferdige med den enorme flyttesjauen. For det skal litt til å fylle 42.000 kasser med riktig innhold, og være sikker på at alt kommer dit det skal. Grunnlaget legges jo nå, ikke sant? Dersom vi ikke har vært nøyaktige nok nå, vil vi ganske raskt oppdage at vi har formidable problemer. Men det er jeg ganske sikker på at vi ikke kommer til å få. Nøyaktighet er en dyd for oss bibliotekarer, vet du. Så dette skal gå aldeles utmerket, lover en fornøyd bibliotekar – eller var det systemoperatør…

Tekst og foto: JØRN WAD