SJUMILSMINISTEREN

Høyhus må ses i sammenheng med hele byens miljømessige, økonomiske, sosiale og næringsmessige utvikling, ikke bare som en formsak. Det sier statsråd Brende i et intervju med Åpent rom om alt fra byutvikling til isboring.

– Jeg håper at vår offensive miljøpolitikk gir folk troen på at det nytter å kjempe for miljøet, sier Brende, som tiltrådte statsrådsposten som 36-åring i oktober 2001. – Da jeg åpnet Forollhogna nasjonalpark i fjor sommer var det den første nye nasjonalparken her i landet på ti år, svarer han på spørsmål om hva han vil bli husket for som miljøvernminister.

Men det er mer. Og sprangene er mange – og lange – når det gjelder Børge Brende, både på sakskartet og i geografien.

Du er den første norske miljøvernminister som har vært i Antarktis. Hvorfor reiste du dit? – Norge har sterk tilknytning til Antarktis gjennom hvalfangst og utforskning, og en betydelig posisjon i det viktige internasjonale samarbeidet under Antarktis-traktaten. Under besøket undertegnet min sørafrikanske kollega Vally Mossa og jeg en intensjonsavtale om et slikt samarbeid. Det Antarktis jo handler om er fredelig sameksistens, vitenskapelig samarbeid og ikke minst bevaringen av et helt kontinent som uberørt villmark. Virksomheten er først og fremst rettet mot sentrale miljøspørsmål, som klimaforskning.

– I Antarktis besøkte jeg Kohnen stasjon, for å se nærmere på isboringen. Her tar forskerne prøver av iskjerner med opp til 250.000 år gammel is, som kan gi mye informasjon om klimaendringene på jorda gjennom tidene. Jeg så også nærmere på virksomheten ved den norske forskningsstasjonen Troll. Som ytre etat under Miljøverndepartementet har Norsk Polarinstitutt ansvaret for Troll og den norske ekspedisjonsvirksomheten i Antarktis. Derfor falt det naturlig at den første norske statsråd som besøkte Antarktis var en miljøvernminister.

Du får godt skussmål fra miljøbevegelsen. Noen har nok blitt overrasket over at en miljøvernminister fra Høyre er så offensiv som deg. Liker du å bruke makten din? – Som miljøvernminister har jeg mulighet og virkemidler til å sette miljøet på dagsorden, skape oppmerksomhet rundt miljøspørsmål nasjonalt og internasjonalt og oppnå konkrete resultater til miljøets beste. Det er viktig og meningsfylt å bidra til å sikre våre barn og barnebarn minst like gode muligheter til å nyte godt av rent vann, ren luft, naturopplevelser og kulturminner som vi har i dag.

Svært mye natur er vernet og fredet i din statsrådtid. Er det god Høyre-politikk å frata grunneiere råderetten over egne eiendommer? – For Høyre er respekten for eiendomsretten grunnleggende. I de saker jeg har lagt fram har det vært grundige prosesser for å løse potensielle konflikter før vern blir vedtatt. Verneområdene kan stort sett brukes som før, gjennom friluftsliv, jakt og fiske, og tradisjonelt landbruk. Ulemper og inntektstap som følge av vern utløser økonomisk erstatning. Det var Willoch-regjeringen som i sin tid styrket erstatningsvernet, sier han. Selv har Brende bedt Biomangfoldlovutvalget vurdere om dagens erstatningsregler er rettferdige nok.

– Samtidig er jeg opptatt av å ta vare på det biologiske mangfoldet i naturen, det er en av mine viktigste oppgaver som miljøvernminister. Vi har forpliktelser om å sikre unike naturområder for ettertida. Som Høyre-politiker er jeg opptatt av å søke muligheter i vernearbeidet: Nasjonalparkene kan bidra til ny aktivitet, næringsutvikling, verdiskaping og bosetting i distriktene. Enestående, rene og uberørte naturkvaliteter er et sentralt element i reiselivet, verdens største næring.

– Å sette norske natur- og kulturkvaliteter på UNESCOs verdensarvliste kan rekruttere nye turistgrupper som nærmest bruker lista som reiseguide, og som gjerne legger igjen større summer enn den jevne bobilturist, påpeker miljøvernminister Børge Brende.

Er fredning en linje du også vil følge med tanke på nasjonale kulturminnebygninger? – Staten er en betydelig eier og byggherre. I begge rollene er det viktig at staten er seg sitt ansvar bevisst og tar miljøhensyn. Kulturhistorisk viktige eiendommer må vedlikeholdes og brukes på en måte som sikrer at verdiene ikke går tapt. Mange av statens kulturhistoriske eiendommer tilhører nasjonens fellesarv. Derfor er det viktig å sikre en forvaltning og bruk som gjør at flest mulig kan få oppleve dem.

Som byggherre bør staten gå foran å sette en standard med hensyn til arkitektur, miljøvennlig materialvalg og tilpasning til omgivelsene.

– Regjeringen er opptatt av statens ansvar som eier, forvalter og bruker av kulturhistorisk viktige eiendommer. Disse problemstillingene er satt på dagsorden i et prosjekt i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), hvor det skal tas en hurtig gjennomgang av statlige kulturminner for å avklare vernestatus og identifisere eiendommer som bør sikres gjennom fredning. Fredning er derfor et aktuelt virkemiddel også for å sikre nasjonale kulturminnebygninger. Omfanget er det for tidlig å si noe om. Mange er allerede fredet, eller på vei til å bli det.

Når forretning går foran forvaltning, vil ikke det gå på bekostning av livsløpsperspektivet? – Staten skal være profesjonell både som eier og byggherre. En del av dette er å tenke lønnsomhet og verdiskaping. Jeg er av den klare oppfatning at dette er forenlig med det lange livsløpsperspektivet. Når det gjelder statlige bygninger som det knytter seg sterke allmenne interesser til, som for eksempel en del viktige kulturhistoriske bygninger, er det særlig viktig at disse ikke går tapt på grunn av kortsiktige hensyn. I AADs gjennomgang av statens kulturhistoriske eiendommer skal det derfor også utarbeides forslag til en forvaltningsstrategi for å sikre kulturminnehensyn. Dette er et meget viktig arbeid, sier miljøvernministeren.

Storbymelding og by- og tettstedsutvikling er i vinden som aldri før. Er miljø blitt mer urbant, ja rent av storbypolitikk? – Mange ønsker å bo i byer og tettsteder. Det fysiske miljøet er forbedret blant annet på grunn av byfornyelse, miljøtiltak, omlegging av gjennomfartsårer og betydelig reduksjon av utslipp fra industrien. Men fortsatt er mange mennesker utsatt for støy og luftforurensning, særlig fra trafikk, og enkelte områder er belastet av forsøpling, bygningsmessig forfall, dårlig vedlikehold av byrom og knapphet på gode utearealer.

Byomforming og fortetting er en sammensatt, krevende og konfliktfylt oppgave både for offentlige og private aktører. Det vil alltid være et behov for at kommunene tar et sterkt ansvar og har en strategi for tilrettelegging og gjennomføring av utbyggingsprosjektene.

Hva mener du om høyhus-debatten i Oslo? – At byutvikling er på dagsorden i hovedstaden synes jeg er positivt. I stortingsmeldingen om bymiljø sier vi at man i sentrale byområder bør unngå å bygge på grønne arealer, men heller bruke «grå» arealer som allerede er bebygget med veier, parkering eller ubrukte bygg. Arealknapphet og utbyggingsbehov fører ofte til forslag om høyhus. Fordelen ved å bygge tett og i nærheten av arbeidsplasser og servicefunksjoner er redusert transportbehov. Dette må avveies mot den virkning høyhus har på lokalklima på bakkenivå, både i form av turbulente vindstrømmer og mye skygge i vårt kalde nordlige klima.

Høyhus må ses i sammenheng med hele byens utvikling. Det innebærer at kommunene må foreta grundige helhetsvurderinger på forhånd før de vedtar lokalisering av høyhus. Jeg er kjent med at Oslo kommune har foretatt en slik vurdering, og jeg har tro på at kommunen vil fatte et fornuftig vedtak basert på en helhetlig byutvikling.

Hvordan det skal se ut rundt det nye operahuset, kan bli din sak. Det er kommet innsigelser fra både Riksantikvaren og Statsbygg. Sier du ja eller nei til vannspeil foran tollbodene? – Det foreligger ennå ikke noe endelig kommunalt vedtak i denne saken. Jeg kan derfor ikke kommentere reguleringsplanen for Bjørvika spesielt. Dette er et sentralt område i Oslo, med mange muligheter for en positiv og spennende byutvikling – det er derfor nødvendig å bruke tid og krefter på en skikkelig planlegging. Erfaring viser at dette også er den beste måten å sikre god framdrift for de enkelte utbyggingsprosjektene.

Hva vil du bli husket for når du går av som miljøvernminister? – Jeg er fornøyd med at vi har fått satt arbeidet med å opprette flere nasjonalparker på skinnene. Som sagt var åpning av Forollhogna i fjor den første på ti år. I 2002, i FNs internasjonale fjellår, opprettet Regjeringen 180 verneområder på til sammen 7.000 kvadratkilometer. Ikke noen gang tidligere har man i løpet av ett og samme år vernet mer norsk natur enn Samarbeidsregjeringen gjorde i 2002. Formålet med naturvern er å sikre og bevare store, sammenhengende urørte fjell- og skogområder for å ta vare på leveområdene til truede plante- og dyrearter. Her har Norge både et nasjonalt og et internasjonalt ansvar å ivareta. Jeg vil også trekke frem opprettelsen av Norsk Kulturminnefond som jeg tror og håper vil bidra til en varig styrking av kulturminnevernet, avslutter miljøvernminister Børge Brende, som på verdens miljøverndag 5. juni utnevnte Trondheim til Grønn barneby.

Tekst: BENTE MYHRE HAAST
Foto: SCANPIX / TOR JARILD