Til forsiden av Åpent Rom

[FORSIDEN] [KOLOFON] [ARKIV]
[PDF av åpent rom nr 3 / 2004] Bevaring av bygningsarven


NYGOTISK BYGNING PÅ GAMMEL GRUNN

Den som stikker spaden i jorda utenfor Oslo bispegård kan få seg en overraskelse. Da Statsbygg nylig gjorde dreneringsarbeid langs den ene veggen, fant de 44 skjeletter. Og det er ikke første gang.

Da bispegården ble totalrenovert for fire år siden dukket det også opp skjeletter under arbeidet. Arkeologene mener bispegården er omkranset av en kirkegård der det kan være fl ere hundre skjeletter fra middelalderen. Funnet førte til at arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) måtte kobles inn, og utgravingene førte til uforutsette budsjettoverskridelser. Denne gangen var Statsbygg klar over situasjonen, og kunne ta de nødvendige forholdsregler før gravemaskinene satte i gang.

UTFORDRINGER Til alt hell er det ikke skjeletter i veggene på Bispegården, men en 120 år gammel bygning byr likevel på overraskelser og utfordringer. I så måte er Bispegården et godt eksempel på hva som skjer med en bygning når det løpende vedlikeholdet blir forsømt. Statsbygg overtok forvaltningen av bygget i 1998. Da arbeidet med restaureringen ble startet i 1999, ble det oppdaget både setningsskader, råteangrep og hussopp. Alt dette krevde en omfattende utbedring av bygningen, som hadde vært dårlig vedlikeholdt i mange år. Målet med rehabilitering og restaurering var å bringe bygningen mest mulig tilbake til sin opprinnelige tilstand. Forarbeidet er avgjørende for et vellykket resultat. Det ble gjort oppmåling, fotografering, fargeundersøkelser og katalogisering av de ulike bygningsdeler. Alle forandringer måtte godkjennes av Byantikvaren, som ble holdt løpende orientert om arbeidet.

RESTAURERING... Utvendig er fasadene uforandret, bortsett fra en ny rullestolrampe og en ny inngangsdør. Bygningen ble tilbakeført til sin opprinnelige okerfarge. De gamle vinduene er beholdt og restaurert. Innvendig har huset fått tilbake originalfargene på gulv, vegg og tak. Gamle dører er restaurert og nye dører er kopier av de gamle. Elektriske føringer og andre tekniske anlegg er tilpasset det antikvariske miljøet. Et glasstak over hovedtrappen er restaurert.

...OG MODERNISERING Å restaurere gamle interiører er én ting. Vel så krevende er det imidlertid å modernisere en gammel bygning slik at den tilfredsstiller dagens krav til funksjonalitet, ventilasjon og sikkerhet. Dette arbeidet må gjøres samtidig som man skal ta vare på de antikvariske verdier som ligger i bygningen. Bispegården er kontor for biskopen og Oslo bispedømmeråd. Her, som på andre arbeidsplasser stilles det krav til arbeidsmiljø og funksjonalitet. I kontordelen ble det blant annet laget ny garderobe og wc, installert heis og rullestolrampe og laget nytt garderobeanlegg for personalet i kjelleren. Kontorene fi kk også nye radiatorer, ventilasjon og nytt elektrisk anlegg. Veggene er malt i litt lysere og mer nøytrale farger enn i resten av bygget. Hvem som blir ny biskop i Oslo etter Gunnar Stålsett er ennå i det uvisse. Det som er sikkert er at den nye bispen kan flytte inn i en vakker nygotisk bygning som er restaurert etter alle kunstens regler.

FAKTA

Oslo Bispegård ligger på ruinene av Olavsklosteret, grunnlagt i 1239. Klosteret ble drevet fram til reformasjonen i 1537 og deretter overtatt av Oslo katedralskole og Oslo biskop.

Olavsklosterets øst?øy ble gjort til hovedfløy for den nye Bispegården i 1623.

I 1883-84 ble nåværende nygotiske bygning oppført. Den er tegnet av arkitekt Henrik Thrap Meyer. Huset har vært både privatbolig og kontor for Oslo biskop.

Oslo bispegård ble fredet i 1994

Statsbygg overtok forvaltningen fra Opplysningsvesenets fond 1.1.1998

TEKST: MORTEN RYEN
FOTO: JARD HOLLAN

 

LEDER

STATSBYGG BYGGER NORGES FEMTE
UNIVERSITET


MODERNE UNIVERSITET I GAMMEL BYGNING

PORTRETTET: MODERNE MINISTER

STORTINGET: BEDRE ARBEIDSFORHOLD
FOR DE FOLKEVALGTE


TETT PÅ STORTINGETS DIREKTØR

PROFIL: HUN FORANDRER FORNEBU

NYGOTISK BYGG PÅ GAMMEL GRUNN

GJESTESKRIBENT [Siri Legernes ]

NOTISER

 
Til Statsbygg sine nettsider