Profil: Ingebrigt Fallmyr

Herren til Austrått

Historiens sus hviler over Austrått, der Statsbygg har overtatt forvaltningsansvaret etter en lang rekke adelsmenn. Men det er mektige fru Ingerd de fleste forbinder med den staselige middelalderborgen. Nå er det driftsleder Ingebrigt Fallmyr som vokter husfruens nøkkelknippe.

En vond rygg gjorde at byggmester Ingebrigt Fallmyr måtte se seg om etter noe nytt, og jobben som driftsleder ved den historiske borgen på Ørlandet virket interessant. Så feil kan man ta. Å vokte en kald, gammel borg med historiske gjenferd som eneste selskap virket absurd for en tiltakslysten mann. Den nyansatte lovte seg selv å gå når prøvetida var over. Men så kom 9. april, og kronprinsparet Sonja og Harald avla Austrått en visitt.

– Plutselig var det masse aktivitet. Jeg skjønte at det var en spennende plass, forteller driftslederen. Nå er han der på sekstende året og har slett ikke tenkt å gi seg.

En ekte håndverker

Fru Ingerd ville sikkert satt pris på at det er en mann av solid håndverkerslekt som har ansvaret for dagens Austrått. For når en mann har overtatt for et ukjent antall tjenere og leilendinger, må han kunne mer enn å skifte sikringer og måke snø.

– Med et så vidt spekter av hus å ta vare på, er det ikke til å unngå at jeg har utviklet meg håndverksmessig, sier Ingebrigt.

Austrått ble herjet av brann i 1916. Kalken ble ødelagt, og etter restaureringen sto borgen kledd i bar, grå stein. Først på femtitallet ble den kalket på ny og fremsto slik den har vært siden middelalderen.

– Striden for og imot kalking var så hissig at det nesten ble borgerkrig i bygda her. Folk er opptatt av borgen sin, fastslår Ingebrigt, som er bevæpnet med solid faglig bakgrunn når slagene står. Som medlem av Nordisk forum for bygningskalk var han senest i sommer på faglig seminar på Bornholm. Folk som jobber nær ham gir klar beskjed om at mannen er en tusenkunstner som har en hånd med det meste. Her er det ikke tilfeldighetene som rår. Når et trebord skal skiftes ut på Austrått, er det ikke bare å dra på Maxbo.

Gammel skikk

– Ingen ting her er laget etter dagens standard. Her er det skikkelige dimensjoner. Men jeg har jo ikke tid til å gjøre som de gjorde på fru Ingerds tid. Den gang dro faren til skogs så snart han var rimelig sikker på at den nyfødte sønnen kom til å leve opp. Der hogg han toppen av noen fine furuer for å forbedre veksten, og når sønnen var gifteklar, var furuene store nok til å gi skikkelig malmtømmer han kunne bygge hus av. Det var dimensjoner, det!

I mangel av malmfuru drar Ingebrigt Fallmyr rundt på lokale gårdssager til han har funnet rett trevirke til Austrått. Men hva hvis han mister de overdimensjonerte nøklene?

– Å nei, du. Dem mister jeg ikke!

To ganger åtte mil

Daglig kjører Ingebrigt åtte mil fra Rissa til Austrått. Ofte er det en reise fra vinter til vår. På hjemgården har han drevet høyproduksjon, men siden datteren går sykepleierskolen og ikke vil hesje, er han og samboeren i ferd med å flytte til et mindre hus. Der venter vakker utsikt og mindre å gjøre.

Skjønt – Ingebrigt har den uvanen at han knapt kan si nei. Når man i tillegg til små snekkerjobber synger i kor og er med i Lions, er det stadig et loppemarked eller en martnan. To eldre biler skal pleies og degges for, så kanskje de i ren takknemlighet purrer vakkert med tiden. På låven har Ingebrigt et par gamle landbruksmaskiner det hadde vært gøy å få til å virke. I så fall skal han starte dem hver søndag, bare for å nyte lyden.

– Jeg synes egentlig alt var bedre før, da motorsyklene tøffa av gårde og ikke kvein forbi, sier han.

Herre i egen borg

Bra da, å ha en arbeidsplass som ånder fred og historisk sus, der man kan forestille seg lyden av klaprende hover nærme seg den staselige inngangsportalen. Men det kan bli for mye fred og ro, så vinterstid jobber Ingebrigt noen dager hver uke i Trondheim. Å møte gode kolleger gjør at de ensomme dagene på Austrått bare blir en trivelig avveksling. Han som ville bort så fort som mulig er vokst sammen med sted og landskap.

– Å ja, smiler Ingebrigt Fallmyr lunt.

– Borgen har vørti min, no.