Nytt operabygg - drømmen er snart virkelighet

Foreløpig ser det ut som en helt vanlig byggeplass. Men det er ikke så alt for lenge til stillasene, kranene, maskinene og de hjelmkledde bygningsarbeiderne er borte. Om to år står Operaen i Bjørvika ferdig.

«... foreløpig er det bare et råbygg. Store deler av bygget mangler fremdeles tak, så regnet plasker uhindret inn, og sildrer nedover trapper og vegger».

Det var først på vårparten i år, to år etter byggestart, at Oslofolk for alvor kunne begynne å ane konturene av den nye operaen over trafikken på E18. Da begynte scenetårnet å reise seg, sju etasjer høyt. 11. mai var operaen bygd ferdig – i høyden.

Men foreløpig er det bare et råbygg. Store deler av bygget mangler fremdeles tak, så regnet plasker uhindret inn og sildrer nedover trapper og vegger. Først ved nyttårstider skal det være «tett bygg». Da skal bygget tørke, før arbeidet med innredning og tekniske installasjoner for alvor begynner.

Normal framdrift

Mange synes kanskje det har tatt lang tid fra det første spadetaket ble tatt i februar 2003, til bygget begynte å reise seg over bakken. Men det har sin forklaring.

Det nye operahuset skal ligge delvis ute i sjøen, noe som krevde mye arbeid med fundamentering, håndtering av forurenset masse og tørrlegging av bunnen. 12.000 kvadratmeter spunt måtte til for å tette byggegropa, og 28 kilometer med peler er slått ned til fjell. 12.000 kubikkmeter forurenset masse er fjernet. En skipsbarriere måtte også bygges for å hindre at skip seiler inn i operaen.

– Byggeprosjektet har gått etter planen både når det gjelder framdrift og budsjetter, sier prosjektdirektør Roar Bjordal i Statsbygg. Han mener det verken er grunn til å frykte store overskridelser eller forsinkelser framover.

– Når jeg sier at alt går som planlagt, så snakker jeg om det overordnede nivå. Går vi ned på detaljene, er det daglige utfordringer som må møtes. Men det er normalt med et bygg av denne størrelse og kompleksitet. Så langt har vi greid å finne løsningene, og da er vi fornøyd.

Scenen på plass

Bjordal viser vei på byggeplassen, der et par hundre mennesker er i daglig arbeid. Det har skjedd mye i løpet av sommeren. I Store sal er scenen på plass og stålkonstruksjonene som skal bære balkongene er montert. Men salen er foreløpig uten tak og minner mest av alt om et romersk colosseum gjenskapt i betong. Den enorme scenekonstruksjonen er på plass med orkestergrav, dreiescene og hovedscene. Med 16 elementer som kan heises opp og ned, skråstilles og roteres, får Operaen i Bjørvika en av verdens mest moderne operascener.

Romklang

Akustikk er viktig i en sal der musikerne sitter i en grav og forsterkere og høyttalere er bannlyst. Rommets form og flater avgjør hvordan lyden reflekteres i rommet. Store sal er laget i den klassiske hesteskoformen som kjennetegner mange operasaler, og materialene er valgt for å gi lang etterklang. Det er slik publikum helst vil ha det i dag.

– På grunn av de spesielle kravene bygger vi mye «boks i boks», forklarer Bjordal.

– Ytterveggene støpes først, og så bygger vi et nytt rom innenfor som er slik at det ikke er noen berøringspunkter med ytterveggene. På den måten hindrer vi at lyd og vibrasjoner forplanter seg i bygningen. Statsbygg har for øvrig en egen akustiker, som du kan lese om under vignetten «Visste du?» i denne utgaven av Åpent rom.

Sterkt brukerengasjement

De ansatte ved Den Norske Opera har vært sterkt engasjert i byggeprosjektet. Brukergrupper har hatt ansvar for å følge opp alt fra tekniske installasjoner og akustikk, til utforming av publikumsarealer, kantine og restauranter.

– De har vist en interesse og et engasjement som vi sjelden opplever, sier Bjordal, som understreker at det slett ikke har vært noen hemsko.

– Nei, det er positivt. Svært mange ting må spesialtilpasses for å tilfredsstille krav til luftfuktighet, ventilasjon og akustikk. De som skal bruke lokalene vet ofte best hvordan ting skal og bør gjøres. Men vi har hatt en del diskusjoner underveis. Vi har forsøkt å etterkomme ønsker og behov så langt det lar seg gjøre, men har også et budsjett å forholde oss til, sier Bjordal.

Gode arbeidsplasser

Bak sceneområdet ligger produksjonslokalene, med verksteder, lagerrom, øvingsrom, garderober, kontorer og prøvesaler. Det er her operaens rundt 600 ansatte vil ha sine arbeidsplasser, i lyse moderne lokaler vendt inn mot et stort atrium.

– Produksjonslokalene er et mer tradisjonelt bygg som ikke byr på de samme tekniske utfordringer som scenen og salene, forklarer Bjordal. – Her kan vi bruke de erfaringene vi har fra andre tilsvarende bygg, og det gjør prosjekteringen betydelig enklere.

«Byggeprosjektet har gått etter planen både når det gjelder framdrift og budsjetter, det er verken grunn til å frykte store overskridelser eller forsinkelser framover.»

Monumentalt

I St. prp. Nr. 48 (2001–2002) het det at operaen i Bjørvika «skal fremstå som et viktig monumentalbygg som både markerer Norge som kulturnasjon og Den Norske Operas betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv». Blir det et slikt bygg?

– Jeg tror absolutt operaen vil bli et signalbygg for Oslo og Norge, sier Bjordal. – Det blir en moderne og flott opera. Den særpregede arkitekturen, med det store taket som skal være åpent for publikum, gjør at det vil skille seg ut. Det blir en bygning folk vil legge merke til og huske.