![]() |
|
|
|
|
Statskunst - Største samling utenfor museene Det svermer av fargerike sommerfugler både ute og inne. Med norske og svenske veinett som mønster på vingene, formet som silhuetter av Norges og Sveriges grenser. Det er logisk at de er der. Her møtes de to landene. Vi snakker om Svinesund og statskunst.
Utsmykkingen ved Svinesund er signert den svenske kunstneren Dan Wolger. Kunstverket inkluderer blant annet to tusen sommerfugler i eloksert aluminium. De to tusen sommerfuglene av fargeeloksert aluminium er laget av den svenske kunstneren, Dan Wolger. Kunstnerisk utsmykking skal være et vesentlig element i statlige bygg, i følge kongelig resolusjon av 5. september 1997. Resolusjonen sier at utsmykkingen i form og utrykk skal berike og stimulere det offentlige miljø i møtet mellom kunst og arkitektur. Med offentlig utsmykking forstås billedkunst og kunsthåndverk satt inn i arkitektonisk sammenheng. Kvalitet og mangfoldStatsbygg har ikke bare utsmykket de fleste av sine bygninger, men også anlegg, parker og hager. Alt fra fengsler, ambassader, universiteter, tinghus og rundkjøringer er prydet med installasjoner, bilder, skulpturer og lydinstallasjoner. Fengselsmurer kan virke dominerende og er alltid i syne hos innsatte. Derfor ble utsmykkingen av Tromsø fengsel naturlig konsentrert om fengselsmuren. Oddvar I. N. Daren har utsmykket muren med en serie former i ulike farger og materialer, som alle tar utgangspunkt i den perfekte sirkelen både på innsiden og utsiden. I det ytre gårdsrommet speiler en skulptur av tre røde sirkelbuer seg i vannet. Fornebu har fått tilbake sin tidligere flyplasskulptur, i en annen utgave og plassert i en rundkjøring i den nye Snarøyveien, laget av den samme kunstneren, Kåre Groven. Verket Gressvoll, utført av tekstilkunstner Irene Johnsen, lyser opp i hovedkrysset ved Telenors hovedkontor. Utsmykking kan ta mange former. I Bergen har Bygg for biologiske basalfag to japanske hager laget av den japanske landskapsarkitekten og zenbuddistiske munken, Shunmyo Masuno. De er blitt til estetiske oaser som gir liv og skjønnhet til hele universitetsbygningen. Naturbegrepet den japanske tradisjonen springer ut av er annerledes enn det som preger vestlig naturvitenskap. På den måten gir disse hagene den medisinske og biologiske viten et spirituelt perspektiv.
Muren på Tromsø fengsel er utsmykket både på innsiden og utsiden. Komponisten Arne Nordheim og kunstneren Carl Nesjar har samarbeidet om et klangspill- og lysinstallasjonsprosjekt i kraft av sine pionerroller som brobyggere mellom kunst og vitenskap. Installasjonen befinner seg i Realfagbygget ved NTNU i Trondheim. Hvorfor utsmykking? Kunsten berører oss på flere måter. Vakre omgivelser gir oss glede, pirrer sanser, beroliger … Kunsten skaper godt miljø for dem som oppholder seg eller arbeider der, og gir identitet til bygninger. I offentlige bygg kan alle oppleve den. |
Statlige bygg har den største kunstsamlingen utenfor museeneAlle statlige bygninger som har styringsramme på over fem millioner kroner skal utsmykkes, men ikke alle tildeles like mye midler. Bygningen er inndelt i fem kategorier etter karakter, bruk og tilgjengelighet for allmennheten, som bestemmer hva slags utsmykking som velges. Lagerbygg og tekniske anlegg er svært lite tilgjengelige og utsmykkes ikke. Kulturbygg, ambassader og tinghus har mange besøkende, og er plassert i kategori 4. Femte kategori omfatter bygg med utpregede sosiale og kulturelle oppgaver, eller med spesiell symbolverdi, som spesielle konstitusjonelle funksjoner. Beløpet som brukes til utsmykking varierer mellom null og 1,5 prosent av byggekostnadene. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg er det sentrale organet i statlige utsmykkinger, og forvalter midler, gjennomfører utsmykkingsprosjekter, utarbeider budsjett og ivaretar kontakt med sentrale aktører. For større utsmykkinger nedsettes det et utsmykkingsutvalg der blant annet byggherre er representert. Statsbygg inngikk en spesiell samarbeidsavtale med Utsmykkingsfondet i 2002 om utsmykking av Statsbyggs byggeprosjekter. |
||