Kulturplanlegging - til felles beste

Hvert år forsvinner tusenvis av industriarbeidsplasser i Norge. Mange kommuner rammes hardt når hjørnesteinsbedriften stenger portene. Ledigheten øker og skatteinntektene synker. Folk flytter. Men det er mulig å snu trenden. Det er May Balkøy overbevist om.

Balkøy er direktør for Plan og utredning i Statsbygg og initiativtaker til «Kryss», den veilederen i kulturplanlegging som Statsbygg nå har sendt ut til landets kommuner og fylkeskommuner.

– Hensikten med veilederen er å gi norske kommuner råd om hvordan de kan bruke kultur og kulturminner som grunnlag for stedsutvikling, sier Balkøy. – Skal du lokke til deg næringsdrivende eller få folk til å flytte til et sted, er det ikke nok med svømmehall, skole og barnehagetilbud. Folk vil ha kino, konserter og kafeer. De vil ha opplevelser og et levende kulturliv. I tillegg kan kommunene se på mulighetene for å skape nye arbeidsplasser med utgangspunkt i eksisterende kulturminner og kulturmiljøer. Gamle bygninger og industriområder kan gi stedet særpreg og nytt liv om det tas i bruk på nye måter.

«Nye» Narvik

I Narvik er de allerede i gang. Kommunen har overtatt et tidligere industriområde på flere hundre mål som NSB tidligere har eiet i sentrum av byen. Området, som har en rekke gamle bygninger, haller og verksteder, skal nå bli en ny bydel med boliger, kultur og næringsvirksomhet.

– Tidligere ville slik gamle bygninger blitt revet, men nå ønsker vi å ta vare på dem og bruke dem på nye måter, sier ordfører Olav Sigurd Astad i Narvik kommune. En av bygnin- gene, en lokomotivhall, er allerede tatt i bruk som konsertlokale. I NSBs gamle administrasjonsbygg har Ofoten museum flyttet inn.

Stedsutvikling krever god planlegging.

– Veldig mye er fremdeles på planleggingsstadiet, men vi har hele byen med oss i dette prosjektet, og det er oppmuntrende. Det har også vært utrolig lærerikt å få være med i referansegruppen for Statsbyggs satsing på kulturplanlegging. Vi har lært masse om hvordan vi skal ta vare på gamle bygninger og ta dem i bruk på nye måter, sier Astad.

Optimisme i Odda

Også det gamle industristedet Odda har måttet tenke nytt. Kommunen mistet mer enn 1000 arbeidsplasser da smelteverket ble lagt ned for noen år siden.

– Dette kom ikke helt overraskende på oss, så sorgprosessen ble kort. Nå er optimismen stigende, sier ordfører Thoralv Mikkelsen som håper det skal bli både kulturliv, arbeidsplasser, kafeer og grønne lunger på den 165 mål store smelteverkstomta.

– Vi må få fjernet forurenset grunn og restaurert gamle bygninger, men når det er gjort skal forholdene ligge godt til rette for å etablere ny virksomhet, sier ordføreren, som håper at en ny giv også skal gjøre det mer attraktivt for utdannet ungdom å komme tilbake.

Visjonen er at Odda, som ligger strategisk plassert mellom to nasjonalparker, om fem år skal være et sted alle «må» reise til. En ledende kulturby med egen biennale, et radikalt alternativ til Bergen og festspillene. Stedet skal ha luksushotell og gondolbane til fjellet og være et attraktivt mål for turister, etablerere og konferansearrangører.

Kultur må være en viktig del av planleggingen av nye miljøer.

Kultur gir kroner

At kultur og kulturminner både kan vitalisere et sted og gi store inntekter, finnes det gode eksempler på – også i Norge. Beregninger viser at Borgund stavkirke gir Lærdal inntekter på 38 millioner kroner hvert år. Mesteparten av dette tilfaller det lokale næringsliv som driver hoteller, restauranter og butikker.

– Ikke alle steder har en stavkirke, sier Balkøy. – Men det er ikke avgjørende. Det viktige er å utnytte de lokale fortrinn og få fram særpreget på stedet. Alle steder har noen muligheter, og det er de en må gripe fatt i.

Samarbeid og planlegging

En vellykket satsing på kulturbasert næringsliv krever et godt samarbeid mellom kultursektoren, næringslivet og andre aktører i kommunen. Men det forutsetter at alle parter ser at de har felles interesser og mål. – Vi mener det er viktig at kommunen utarbeider et eget kulturoppfølgingsprogram (KOP) som sier noe om hvordan kultur skal tas hensyn til i planlegging og utbygging. Kulturoppfølgingsprogrammet konkretiserer planer, visjoner, mål og plikter, slik at ambisjoner kan omsettes i praksis og det gjør også at de involverte føler et større eierskap til planene.

Hvorfor Statsbygg?

Kulturplanlegging er et nytt satsingsområde for Statsbygg og en direkte oppfølgingen av Regjeringens ambisjoner i St. meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og næring og St. meld nr 16 (2004–2005) Leve med kulturminner.

– Som eier, eiendomsutvikler og forvalter av statlige eiendommer over hele landet, har Statsbygg både interesse av og forpliktelse til å bidra til å skape nye virksomhet med utgangspunkt i kultur og kulturminner. Vi har ansvaret for mange eiendommer, og det ligger i vårt samfunnsoppdrag å arbeide for at disse eiendommene tas vare på og brukes på en måte som gir grunnlag for verdiskapning, sier Balkøy.