Horisont - Kultur på nye veier

Har du noen gang gått deg vill i fjellet? I så fall kjenner du igjen følelsen av avmakt og fortvilelsen som kryper sakte frem fra et ubestemmelig sted i mellomgulvet. Eller har du stått i et dårlig merket veikryss uten å vite om du skal kjøre rett frem eller ta til høyre eller venstre?

Så tar du til høyre, og fortviler når du oppdager at du har beveget deg inn i en Knossos’ labyrint og er tilbake til utgangspunktet. Du vet at du burde ha planlagt bedre, men du satset på ett kort, trakk sjanse og måtte rykke tilbake til start.

Øivind Christoffersen har vært administrerende direktør i Statsbygg siden 2001.

Ja, det er lett å komme på ville veier når man beveger seg i ulent og ukjent terreng. Det har mange kommuner brutalt fått erfare når arbeidsplasser har blitt lagt ned, folk flyttet ut og kommunekassa er bunnskrapt. For hvordan skal man skape verdier i en kommune hvor industrien og hjørnesteinsbedriftene blir nedlagt? Hvordan kan man stimulere til nye former for verdiskapning? Hvordan kan man hindre utflytting og gjøre disse kommunene til et attraktivt sted å leve og bo i fremtiden?

Statsbyggs erfaring er at noe av løsningen nok ligger nærmere enn mange tror. For norske kommuner sitter nemlig på en skattekiste fylt til randen med alle tenkelige og uvurderlige herligheter, nemlig: Kulturarven.

Men hva gjør man med denne verdifulle skattekisten? Hvordan forvalter man denne arven? Stikkordet for å lykkes er, som med alt annet, god planlegging! Nærmere bestemt kulturplanlegging.

For Statsbygg er dette en hjertesak. Vi vet at ved å bruke kultur og kulturminner, presentere lokale tradisjoner og kunst, markedsføre rekreasjons- og sportstilbud osv., gis det grobunn for kommersielle aktiviteter, nye arbeidsplasser og klingende mynt i kassa. Statsbygg har fagfolk med kunnskap om hvordan kommunene kan bruke verdiene i skattekisten for å få til ny virksomhet og verdiskaping. Og for oss er det en viktig oppgave å dele våre erfaringer med andre.

For én ting er helt sikkert: Har man kulturell horisont, er man ikke lenger på ville veier, men på rett spor.

– Og du Edvard. Hammeren kan du legge tilbake i verktøykassa!