En kirke utenom det vanlige

Kirken på Svalbard er noe for seg selv. Ikke bare er den verdens nordligste kirke, den betjener også alle på Svalbard, enten de er protestanter, katolikker eller russisk-ortodokse. Og den er en av svært få kirker som staten eier.

De fleste norske kirker eies av menighetene i Den norske kirke, og det er kommunene som har ansvar for drift og vedlikehold. Kirken på Svalbard, derimot, er eiet av staten, finansiert av Justisdepartementet og bygningen forvaltes av Statsbygg.

Skutt i brann
Den første kirken ble bygget i Longyearbyen i 1921, og det på rekordtid. Materialene kom med en av de første båtene på våren, og etter bare 50 dager stod kirken ferdig. Den kirken som i dag står i Longyearbyen, er imidlertid ikke fra 1921. Den ble bygget i 1958 etter at de tyske slagskipene Tirpitz og Scharnhorst skjøt den opprinnelige i brann under angrepet på Longyearbyen i september 1943. Statsbygg overtok forvaltningen av Svalbard kirke i 1977. I 2004 ble kirken bygget om og oppgradert, samtidig som den ble koblet til fjernvarmenettet i Longyearbyen.

Kirke for alle
Kirken på Svalbard utfører alle alminnelige kirkelige tjenester, men den er ikke forbeholdt nordmenn. Kirken er der for alle som bor på øygruppen, enten det er norske protestanter i Longyearbyen og Ny-Ålesund, den russisk- ortodokse befolkningen i Barentsburg eller den katolske polske befolkningen i Hornsund. Kirken besøker også regelmessig innbyggerne i Svea, fangstmenn og andre som overvintrer rundt om på Svalbard.

Natur og kultur
Svalbard kirke har en stor og koselig peisestue som er åpen daglig. Her kan besøkende kjøpe kaffe og vafler og lese ferske aviser. Fra tid til annen arrangeres konserter og temakvelder. Svalbard kirke arrangerer også utflukter med utegudstjenester.
Kirken ligger i utkanten av den øvrige bebyggelsen i Longyearbyen, av og til ubehagelig nær den ville natur. De gangene en isbjørn forviller seg inn i Longyearbyen kommer den gjerne inn langs «Burmaveien» og forbi kirken. Så sent som i 2005 kom ei binne med to unger forbi. I restauranten på forsamlingslokalet «Huset» henger skinnet av en bjørn som ble skutt på trappa til kirken en gang på 1970-tallet.