|
- Dette har
vært et veldig spennende og utfordrende prosjekt, sier prosjektansvarlig
i Statsbygg, Kari Høvik. I seks år har hun arbeidet
med å realisere den nye Høgskolen i Agder. Det er med
en blanding av vemod og tilfredshet hun nå konstaterer at
det nærmer seg slutten.
- Utfordringen
ved denne typen bygger knytter seg spesielt til de mange ulike funksjoner
som byggene skal romme, sier hun.
- Laboratorier,
lesesaler, verksteder, multimediarom og biblioteker stiller andre
krav til funksjonalitet og løsninger enn vanlige kontorbygg.
Jobben blir mer kompleks, men dermed også mer interessant.
Resultatet er jeg meget tilfreds med, og det er mitt inntrykk at
også brukerne er fornøyd med nybygget.
Lang historie Høgskolen i Agder ble etablert i 1994, etter
høgskolereformen som reduserte antallet statlige høgskoler
fra 100 til 26. I Agderfylkene ble seks høgskoler i Kristiansand,
Grimstad og Arendal slått sammen til én - Høgskolen
i Agder. Fire av høgskolene lå på seks ulike
steder i Kristiansand.
Høgskolereformen
økte dermed behovet for en samlokalisering der. Å ha
4000 studenter og 500 ansatte på seks forskjellige steder
i Kristiansand, var både upraktisk og uønsket.
Allerede i 1993
ble Statsbygg engasjert for å utrede ulike muligheter i Kristiansandsområdet.
Utredningen konkluderte med at Gimlemoen var det beste alternativet,
men på dette tidspunkt var området fremdeles i bruk
som militærleir.
Saken fikk sin
løsning i 1994, da Regjeringen vedtok å legge ned den
militære aktiviteten på Gimlemoen. Vedtaket fikk imidlertid
en blandet mottakelse. Helt siden Kristiansand ble gjort til garnisonsby
i 1666 hadde det vært militær aktivitet på området,
og Gimlemoen var også en særpreget leir med sin plassering
i idylliske og parklignende omgivelser nær byen.
- På mange
måter er det likevel en forlengelse av tradisjonene at virksomheten
dreies over mot høyere utdanning, forskning og formidling,
sier informasjonssjefen ved Høgskolen i Agder, Jan Arve Olsen.
- Også
som militærgarnison har Gimlemoen lang tradisjon som utdanningsinstitusjon.
I tidligere tider hadde ikke unge mennesker stort annet å
velge mellom enn teologistudier i København eller utdanning
i militæret.
Ekte campusfølelse
Selv om det var nødvendig å bygge helt nye lokaler
til høgskolen, er noe gammelt blitt bevart. Av høgskolens
areal på 50.000 kvadratmeter, er 10.000 ombygde undervisningsbygg
fra militæret. 40.000 kvadratmeter er nybygg. I tillegg er
tidligere kaserner blitt gjort om til studentboliger, og så
langt er det blitt 125 boenheter fordelt på fem bygg. En tredjedel
av boenhetene finnes i bygninger som skriver seg fra krigsperioden
1940 - 1945. Studentsamskipnaden har gitt de ulike bygninger navn
som Majoren, Rekrutten, Fenriken for å minne om den militærhistoriske
bakgrunnen.
- At vi har
studentboliger knyttet til anlegget gjør nettopp at vi får
den ekte campus-følelsen, sier Jan Arve Olsen.
850 millioner har nybygget kostet totalt - inkludert brukerutstyr
- men så har det da også alle fasiliteter som hører
en moderne undervisningsinstitusjon til. Auditoriene er utstyrt
med moderne videokanoner og monitorer knyttet opp til skolens sentrale
dataanlegg. På den måten kan lærerne hente opp
presentasjoner direkte fra sine egne hjemmeområder, og også
gjøre dem tilgjengelig for studentene etter forelesningen.
Her finnes datarom, multimediarom i tillegg til tradisjonelle grupperom.
Alle studenthyblene har i tillegg internett-tilkobling
"Campingvogna"
Høgskolen i Agder har i alt 6.700 studenter i dag, fordelt
på byene Kristiansand, Grimstad og Arendal. Flesteparten av
disse - drøyt 4.500 - er nå samlet på Gimlemoen,
hvor høgskolen tilbyr en rekke studier, inkludert store studier
som lærerstudier, sykepleierstudier, økonomiske studer
og språkstudier.
Seks av høgskolens
sju fagavdelinger er også lokalisert på Gimlemoen. Det
er avdelingene for realfag, økonomi- og samfunnsfag, helse-
og idrettsfag, kunstfag, pedagogiske fag og humanistiske fag. Disse
er plasser i egne fløyer - fem i alt - der det både
er kontorer og undervisningslokaler.
- Så vidt
jeg vet er dette den eneste høgskolen i Norge som er delt
inn i "fakulteter" på denne måten, sier Kari
Høvik. Dette arkitektoniske grepet er kanskje et materielt
uttrykk for høgskolens ambisjon om å endelig å
bli godkjent som universitet. Hvis alt går etter planen vil
Høgskolen i Agder få status som universitet i 2005.
De store auditoriene ligger i egne bygninger ut mot et stort torg
med glasstak over. Her, midt i hjertet av skolen, ligger også
administrasjonsbygget - og servicebygget som blant annet huser bibliotek,
kantine, bokhandel og seminarrom.
"Campingvogna"
kaller studentene servicebygget. Tilnavnet er lett å forstå:
Det er en lang bygning avrundet i begge ender og dekket av blanke
"bølgeblikkplater" i aluminium.
- Det er nok
mange meninger om akkurat dette bygget, både blant studenter,
ansatte og befolkningen ellers. Men det viktigste for oss som skal
bruke det, er at det er nytt, funksjonelt og er et trivelig sted
å jobbe, sier Olsen diplomatisk.
Beat-kunst
Blant de ting som gjenstår på Gimlemoen er utsmykkingen.
Staten har bevilget nær fem millioner kroner til utsmykking
under temaet "Kjønn og utdanning", og skulptur-
og konseptkunstnere som amerikanske Jenny Holzer og norske Per Arne
Bjørlo er engasjert, men ikke ferdige med arbeidene sine
ennå. Skolen mangler likevel ikke kunst på veggene.
Snarere tvert om får en si, for en rundtur her er en sann
svir i amerikansk beat-kunst. Høgskolen har, sammen med Kristiansand
Katedralskole som ligger kun et stenkast unna, den største
beatkunstsamlingen i verden utenfor USA.
- Denne enestående
samlingen er en gave til høgskolen fra Reidar Wennesland,
en norsk lege som bodde i San Francisco i mange år og ble
venn med mange av de sentrale skikkelsene i beat-generasjonen, forteller
Olsen. Som takk for legetjenester, kost og losji fikk Wennesland
malerier, og på den måten bygden han seg opp en stor
samling bilder av størrelser som Arthur Monroe, Michael Brown
og Keith Sansenbach.
Ferske studenter
Trine R. Pedersen, Kariann Fjellestad og Merethe Egedal har
ikke hatt tid til å studere beat-kunsten på veggene
ennå. Som ferske studenter rett fra videregående har
de mer enn nok med å orientere seg i et nytt, og foreløpig
uoversiktlig landskap.
- Det er flotte
bygninger, og fine lokaler. Men alt er veldig stort og uvant for
oss som er helt nye, sier Trine. De tre venninnene har begynt med
et årsstudium i mat, ernæring og kultur, men alle planlegger
å studere videre. Helt sikre er de ikke, men kanskje blir
det lærerutdanning. Uansett hva de velger, kan de se fram
til flere år på et lærested som må være
blant de flotteste og mest velutstyrte i landet.
Vet de hvor
bra de har det?
Til toppen
|
