|
- Våre
energiutgifter er 20 prosent lavere enn for tilsvarende bygg, sier
driftsleder Patrik Hjertkvist. Mens forbruket i Tinghuset var på
omlag 160 kWh/kvm i 2000, var gjennomsnittet for Statsbyggs kontoreiendommer
omlag 202 kWh/kvm. I kroner og øre innebærer dette
en innsparing på nærmere 600 000 kroner i året.
- Mye av grunnlaget
ble lagt allerede under byggingen av Tinghuset. Valg av materialer,
arealbruk og fleksible energisystemer bidrar i seg selv til å
gjøre Tinghuset til et miljøvennlig bygg. Minst like
viktig er imidlertid det arbeidet som gjøres i etterkant,
når bygningen er i drift, forklarer Hjertkvist.
Sentral styring
Kompaktlysrør (sparepærer) er standard i alle rom i
Tinghuset. Det store atriumet i bygningen er varmet opp av overskuddsvarme
fra kjøleanlegget (varmepumpe), noe som også gir overskuddsvarme
til tilstøtende kontorer. Både lys, varme og ventilasjon
er underlagt sentral driftskontroll.
- I rettsaler
og korridorer er det også slik at belysningen aktivt må
slås på. Det betyr at mange korridorer og store rom
er delvis mørke så lenge folk ikke bruker dem eller
bare passerer igjennom. Vi stenger også av alt sentralt lys
klokken fire, slik at de som jobber senere enn det selv må
slå lyset på.
Oppvarmingen
av huset reguleres også sentralt. I mai slås radiatorene
av, og de kommer ikke på igjen før i september - om
ikke ekstraordinære forhold krever det.
Hjertet i enøk-systemet
i Tinghuset er en sentral driftskontroll der Hjertkvist kan følge
med på energiforbruket i de enkelte deler av bygningen. Hver
uke blir forbruket avlest og sammenlignet med svigninger i utetemperaturen.
Oppdager han at energibruken er unormalt høyt i forhold til
hva som er forventet, blir det satt i gang feilsøk for å
finne kilden.
Optimal sparing
og maksimal komfort For Patrik Hjertkvist handler energiøkonomisering
ikke bare om å spare penger for brukeren eller om å
skåne miljøet for belastninger. Begge deler er viktig,
men som profesjonell fagmann setter han sin ære i å
finne fram til en optimal utnyttelse av ressursene. Tinghuset skal
være bekvemt og praktisk å bruke samtidig som en sparer
så mye som mulig.
Romtemperaturen ligger på omkring 21-22 celsius over hele
huset, men det er en viss mulighet for individuell regulering.
- Opplevelsen
av om det er varmt eller kaldt varierer fra person til person. Hva
som er den mest ideelle temperatur varierer også med hva slags
aktivitet en driver med. Dommere kan ha det varmt i sine dommerkapper,
mens protokollførere ikke er like godt kledd, sier Hjertkvist.
Det er med andre
ord ikke lett å finne den innetemperaturen som er optimal
for alle. Derfor er det også lagt inn muligheter for individuell
regulering av varmen - innenfor visse grenser.
Helsegevinst Selv om sparepærer, varmegjenvinning og sentral
styring kan gjøre mye for effektiv energibruk, er det også
viktig at de enkelte ansatte er seg bevisst sin egen rolle. Hjertkvist
holder med jevne mellomrom internseminarer om energisparing og kommer
med praktiske tips for de som har sitt daglige virke i Tinghuset.
- Det går
på sånne enkle ting som å skru av lys kaffetrakteren,
pc-skjermer, skriver og kopimaskiner før du går hjem
eller skal være lenge borte fra kontoret. Praktiske tips som
sparer energi og hindrer uønsket oppvarming av rommene, sier
Hjertkvist, som også lærer folk hvordan de skal lufte
et rom.
- Mange er ikke
klar over den uheldige effekten av å ha vinduet på gløtt
i et rom som har termostatstyrt oppvarming. Skal du lufte er det
viktig å lufte kort og skru ned termostaten først.
Hvis ikke aktiviseres termostaten av den kalde lufta som strømmer
inn. Dermed blir rommet varmere enn det ellers ville ha vært,
forklarer Hjertkvist.
For å
motivere ansatte til å praktisere enøk-tiltakenepleier
han også å fokusere på helsegevinsten ved riktig
inneklima.
- Varm luft
kan føre til helseplager. Å holde riktig temperatur
handler om å finne den riktige balansen mellom hva som er
behagelig, og hva som er best for miljø og helse.
Effektiv sparing Tinghuset i Oslo er bare ett av mange eksempler
på hvordan det arbeides systematisk for å redusere energibruken
i Statsbyggs eiendommer. Statsbygg forvalter bygninger med et samlet
areal på over to millioner kvadratmeter, og etaten fører
statistikk og drives systematisk oppfølging av energibruken
i alle disse byggene.
- Skjerpede
krav til inneklimaet har blant annet ført til mer utbredt
bruk av ventilasjonsanlegg og kjøleanlegg. I tillegg drar
kontorutstyr som datamaskiner, skrivere og kopimaskiner stadig mer
strøm. Vår ambisjon har vært å hindre at
dette fører til økt forbruk av energi, sier Terje
Åsberg, sjefsingeniør i Statsbyggs seksjon for Drift
og vedlikehold. Sammen med overingeniør Hilde Sæle
og kvalitetsleder Terje Flygind har han ansvaret for å følge
opp energiforbruket i alle Statsbyggs eiendommer.
- Vårt
mål er å redusere forbruket for hele bygningsmassen.
Så langt har lyktes med å stabilisere forbruket under
det krav på 220 kWh per kvadratmeter i gjennomsnitt som departementet
har satt. Dette er vi stolte av, sier Åsberg.
Fleksibilitet
Prinsippene for energiøkonomisering varier med hva byggene
skal brukes til, og om de er nye eller gamle.
Statsbygg utstyrer alle nye bygg med energifleksible systemer, slik
at det er mulig å velge den til enhver tid rimeligste energikilde
og veksle mellom olje, fjernvarme og elektrisitet.
- Effektiv utnyttelse
av energien handler også om å planlegge byggene slik
at energibruken i ulike deler av bygget kan styres sentralt, sier
Terje Flygind.
- I enkelte
bygg kan mange rom eller hele fløyer stå tomme store
deler av døgnet. Da er det fornuftig å kunne redusere
energibruken i disse delene av bygget separat.
I eksisterende bygg er tiltak som etterisolering, tidsstyring av
tekniske anlegg og systematisk vedlikehold viktige for å redusere
energibruken.
- Sparer du
inn på vedlikeholdet av bygningen kan regningen fort komme
tilbake i form av skyhøye energiregninger, sier Flygind.
Driftige folk En viktig grunn til at Statsbygg har hatt slik suksess
med sine enøk-tiltak, er innsatsen fra driftsfolk som Patrik
Hjertkvist. Holdningsskapende arbeid og kursing har gitt en helt
ny generasjon driftspersonale, med stor yrkesstolthet og høy
bevissthet Totalt har mer enn 250 medarbeidere knyttet til drift
i Statsbyggs eiendommer gjennomført et treukers enøk-kurs
i regi av NVE.
- Våre
driftsfolk har fjernet seg langt fra gamle dagers vaktmestere. Mange
er svært kreative når det gjelder å holde energiforbruket
nede, sier Terje Åsberg.
- Det gir resultater.
Til toppen
|
