|
Egentlig er
det som om sykehuslandsbyen alltid har ligget der på Gaustadjordet.
Utvendig lukket inn med gyllen tegl og perfekt innpasset i et over
350 dekar stort område. Det ruvende tårnet over hovedinngangen
viser vei, og har vært et landemerke siden Statsbygg overrakte
den symbolske nøkkelen til helseminister Tore Tønne
i september i fjor.
- Jeg må
innrømme at jeg ganske stolt over hvor flott dette sykehusanlegget
er blitt, sier prosjektsjef i Statsbygg Kjell Johannessen. Han var
med på prosjektet helt fra Stortinget ga startskuddet i 1988
til sykehuset stod ferdig i fjor. Nå er han med på omvisning
for å høre hvordan brukere og besøkende egentlig
trives inni det enorme byggverket han har vært med å
oppføre.
Utstillingsvindu
Den som kommer til Rikshospitalet for første gang kan bli
overveldet av å vandre rundt i det rike mangfoldet av kunstneriske
uttrykk som har funnet sin plass i sykehuset på Gaustadjordet.
Både når det gjelder arkitektur og utsmykking vil Rikshospitalet
bli stående som et monument over sin tid.
Over 80 kunstnere
har satt sitt navn på kunstverk som smykker sykehusets ganger,
tak, gulv og vegger - hvorav Odd Tandberg, Gunnar Torvund, Bård
Breivik og Martine Linge har laget noen av de største.
I tillegg til
de faste utsmykningene, er mye veggplass ryddet og øremerket
for vandreutstillinger. Denne høsten har ekstra mange besøkende
kommet til Rikshospitalet. Ikke fordi de er syke, eller skal besøke
noen som er det, men ene og alene for å se utstillingen "Lystgass",
en samling vitsetegninger om forholdet mellom lege og pasient.
- Vakre omgivelser
gjør både ansatte og pasienter gladere, sier sykepleier
Siv Skaret. Hun holder til på medisinsk avdelings sengepost
for mage-, tarm-, nyre og hormonsykdommer. Skaret mener arbeidsforholdene
er blitt betydelig forbedret i forhold til hvordan de var på
det gamle Rikshospitalet nede i sentrum.
- Flotte lokaler
er med på å gi inspirasjon både til pasientene
og til oss som jobber her. Jeg nyter å gå rundt i gangene.
Fargene, kunsten og lyset gir et vakkert og forseggjort helhetsinntrykk.
Sammen med nytt medisink-teknisk utstyr og egne toaletter tilknyttet
hvert eneste sengerom, understreker utsmykning og interiør
at dette er et moderne og flott sykehus.
Spennende
byggverk På barneklinikken møter vi Rita Kjølby,
mor til et lite barn med hjerteproblemer. Siden jul har hun mer
eller mindre bodd på sykehuset, og selv om hun har sine kritiske
merknader til enkelte ting på det nye sykehuset, er hovedinntrykket
positivt.
- Alle her syns
jo dette er blitt et meget bra byggverk, selv om det enkelte steder
er det blitt for trangt om plassen. Kiosken er for eksempel så
liten at rullestolbrukere ikke kommer inn. Den skal heldigvis bygges
om, så da blir det vel bra, sier Kjølby.
Statsbyggs Kjell Johannessen lytter oppmerksomt til hva pårørende
og ansatte sier om det nye Rikshospitalet. Han smiler tilfreds til
komplimentene, men er også enig i at arealene mange steder
er blitt for snaue.
- Vi er de første
til å innrømme at en del ting kunne vært gjort
bedre, men da er det viktig å minne om rammebetingelsene for
prosjektet. Sosial- og helsedepartementet bestemte arealrammen.
Sykehuset selv har prioritert hvordan arealet skulle fordeles mellom
de forskjellige brukernes behov, sier Johannessen.
Etterlengtet
lys En som er meget tilfreds med det nye Rikshospitalet er fungerende
sjefsradiograf Marit Sandvik. Hun har endelig sett lyset.
- Historisk
sett har det ikke vært en selvfølge for Radiologisk
avdeling å ha tilgang på lys. Vi er avhengige av mørke
rom i jobben vår, for å kunne jobbe med røntgenbilder,
og det hendte ofte på det gamle rikshospitalet at jeg ved
arbeidstidens slutt i juni ikke hadde peiling på hva slags
vær det var ute. Her derimot har man bygget smarte atriumsgårder
inne i sykehuskomplekset, som slipper lyset inn selv til oss, smiler
hun.
De store kvadratiske
, grønne gårdshagene er vakre å betrakte innenfra.
De er der for lyse opp alle rom maksimalt, men også for å
hjelpe folk til å orientere seg og for å gi ekstra utearealer
til blant annet barnelek.
- Disse vakre
omgivelsene gjør noe med en. Jeg blir glad av å komme
hit og jeg opplever at vi som jobber her er blitt mer stolte over
arbeidsplassen vår. Dessuten har kollegene blitt mer samlet
her oppe. Før holdt vi til på to forskjellige sykehus,
flere forskjellige bygninger og i mange forskjellige etasjer.
175-års-jubileum
Det eneste Sanvik er kritisk til ved sykehuset er inneklimaet. Men
dette er blant de oppgaver Svein Petter Raknes, eiendomssjef ved
Rikshospitalet, skal gripe fatt i. Selv om sykehuset formelt er
ferdig, er det som ved alle store byggeprosjekter ting som må
rettes opp underveis. Det er først når bygget er i
bruk en får erfaring med om alt fungerer slik det skal. Det
som står på programmet nå er nye isolater, hybelavdelinger
til pårørende, samt en utbedring av ventilasjonssystemet
og enkelte andre tekniske installasjoner.
- Likevel går
driften ved sykehuset bra. Statsbygg har klart å bygge et
funksjonelt hus som vil overleve i flere tiår. Bygget er også
fleksibelt nok til å tilfredsstille ulike måter å
organisere virksomheten på, sier Raknes.
Prosjektleder
Kjell Johannessen opplever vår lille fredagsekskursjon som
en aldri så liten seiersrunde. Selv om det til tider var tøft
å representere Statsbygg under byggingen, var han hele tiden
overbevist om at sluttresultatet ville bli bra.
- Hadde jeg
ikke vært det, hadde jeg nok ikke turt å vise meg i
gangene her oppe i det hele tatt. Men det er som jeg trodde: Rikshospitalet
er blitt et meget bra sykehus både for ansatte, pasienter
og pårørende.
Til toppen
|