Tett på Joshua Ramus: ARKITEKT ELLER TEPPEKNYTTER?

Vinnerprosjektet på Vestbanen er bejublet av mange, men enda flere har gjort sine kritiske røster hørt. Vi har gått arkitektene på klingen.

Hvordan opplever du at vinnerprosjektet blir mottatt, Joshua Ramus? – Fantastisk at så mange er interessert! Jeg tror ikke det ville skjedd mange andre steder at en prosjektpresentasjon ville fått 140 mennesker til å stimle sammen en varm seinsommerkveld, smiler Ramus. Han er hovedarkitekt bak prosjektet, og eier og partner i det velrenommerte nederlandske arkitektkontoret O.M.A.

– Men det jeg er enda mer overrasket over, er at så mange ser på utkastet som ferdig, sier han og får nikkende samtykke fra Gro Bonesmo, som representerer prosjektet gjennom norske Space Group.

– Hvis det var en roman vi skulle skrive, er vi ikke kommet lenger enn å tenke ut et plott og lage en disposisjon, forklarer Joshua Ramus, som er amerikaner og nå bosatt i Rotterdam. – Vi vil gjerne få lov til å skrive boka før den blir anmeldt. På samme måte er idéskissene for Vestbanen å betrakte som en første skisse til bokomslag, forklarer han, en tanke oppgitt. Antakelig er det ikke første gang han sier det.

Dere foreslår et åpent bibliotek som ikke er særlig monumentalt; kastes alle gode tradisjoner på havet? – Vi har tatt hensyn til at Vestbanen skal være et levende møtested for mange generasjoner og kulturer. Allerede i dag er det en enorm variasjon i enkeltmenneskers referanser og tolkning av symboler, sier Joshua Ramus, som selv kommer fra en annen smeltedigel.

– Det er ikke selve bygningen som er biblioteket, men opplevelsen av bøker som en innbydende og naturlig del av et hele, der også andre aktiviteter hører hjemme, sier Gro Bonesmo og tegner i lufta. – Biblioteket med sine bøker og andre tilbud er der folk er, ganske enkelt, smiler hun.

Tårnet har vakt en del bestyrtelse; hva sier dere til det? – Den gamle stasjonsbygningen var et flott og naturlig punktum den gang det lå en liten plass foran Vestbanen. Siden 1950 har Rådhuset og den enorme plassen foran kommet til, og rokket ved balansen. Det vi ønsker, av respekt for selve rådhusbygningen og stasjonen, som begge har sterke symbolverdier, er å gjenopprette balansen, sier Bonesmo. – Den store plassen krever mye av sine omgivelser, og særlig stasjonsbygningen. Derfor avlaster vi den gamle, lille bygningen med en ny hjørnestein, nemlig tårnet. Den endelige høyden er noe vi skal diskutere, sier Bonesmo.

– Vestbanen er et krevende og mangfoldig område med mange fastlagte premisser, skyter Joshua Ramus inn. – Utfordringen var å organisere det på en respektfull, men ikke nostalgisk måte, sier han. – Vi mener vi har fått til å knytte sammen noen tråder som har hengt i løse lufta, sier den kosmopolitiske «teppeknytteren». – Og vi har mange år på å jobbe med tilpasninger og det estetiske uttrykket. Jeg kommer til å få klippekort til Oslo, smiler han, før han iler videre til neste prosjekt – i Qatar.

Tekst: Bente Myhre Haast | Foto: Jens Sølvberg