«VAKSINEFABRIKKEN»

Vaksinelaboratoriene hos Folkehelseinstituttet likner et romskip. Her vandrer de ansatte rundt i hvite dresser og arbeider ved avanserte apparater. Det høyteknologiske bygget er spesialkonstruert til formålet og driftes av Statsbygg.

Vaksiner er det mest effektive midlet vi har for å forebygge infeksjonssykdommer. Men for at vaksinene skal ha optimal effekt, er det viktig at de brukes på riktig måte, til riktig tid og til de riktige delene av befolkningen. Ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt arbeider landets fremste eksperter på området. Der ligger også den såkalte «vaksinefabrikken», en egen avdeling ved Folkehelseinstituttet som produserer vaksiner.

Krevende drift
I 1994 flyttet vaksinefabrikken inn i et spesialtegnet nybygg i Lovisenberggate 6 i Oslo. De internasjonale kravene til produsenter av vaksiner ble kraftig skjerpet på 80-tallet, og fordi norske helsemyndigheter ønsket å opprettholde en viss produksjon i Norge, ble det reist en ny bygning i tilknytning til Folkehelsas eksisterende lokaler på Lovisenberg. Statsbygg var byggherre. På grunn av de mange spesialfunksjonene som var påkrevd, var byggesaken i sin tid unik i norsk historie. I dag er det driftspersonale fra Statsbygg Øst Eiendomsforvaltning som tar seg av Lovisenberggate 6. Driften er krevende; det stilles bl.a. strenge krav til hygiene, temperatur og trykk i vaksinefabrikken. Åtte personer fra Statsbygg passer på at disse kravene er oppfylt døgnet rundt, 365 dager i året. – Et vanlig vaktmesterfirma kunne ikke betjent dette bygget. Det er altfor mange avanserte spesialfunksjoner her, forklarer Morten Kjelsaas. Han har hatt ansvar for driften siden 1998.

Mot hjernehinnebetennelse
Anleggene for vaksineproduksjon og laboratoriene krever bl.a. tekniske anlegg for sterilluft, steril trykkluft og damp og renvann. De tekniske anleggene overvåkes kontinuerlig og dokumenteres systematisk. Sammen med kollegene har Kjelsaas døgnvakt i tilfelle noe skulle skje. I verste fall må de rykke ut på selveste julaften. – Uregelmessigheter kan få store konsekvenser både sikkerhetsmessig og økonomisk. Derfor gjennomføres ofte tester og kontroller for å gjøre driften enda sikrere. Alarmer blir det heldigvis færre og færre av, sier han. I vaksinefabrikken arbeider det til daglig 28 personer. Karin Nord, avdelingsdirektør, forteller om arbeidet som gjøres: – Avdelingen produserer vaksine mot hjernehinnebetennelse gruppe B med tanke på beredskapen her i Norge. I det siste har vi i tillegg produsert en vaksine mot samme sykdom for bruk på New Zealand. Denne produksjonen er gjort på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og i samarbeid i firmaet Chiron Vaccine. Folkehelseinstituttet er også kontraktsprodusent; det vil si at vi produserer andre typer vaksiner på oppdrag fra private firmaer.

Renere enn operasjonsstuer
I Vaksinefabrikken opererer man med ulike renhetsgrader. I de reneste sonene er de ansatte helt tildekket, bare øynene synes bak hvite dresser, hetter og munnbind. – For at vi som jobber med driften skal kunne gjøre jobben vår uten og måtte gå inn i de reneste sonene hele tiden, finnes det en egen teknisk etasje over vaksinefabrikken. Det meste av vedlikeholdet kan utføres derfra, forklarer Kjelsaas. – Kravene til hygiene er ekstremt strenge her. Alle rom som er i bruk vaskes hver dag. De reneste sonene i bygget er faktisk renere enn operasjonsstuer, avslutter han.

Under samme tak?
De ansatte ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt sitter i dag spredt på to adresser. Ledelsen håper på samlokalisering innen kort tid. I dag har Nasjonalt Folkehelseinstitutt lokaler både på Lindern og på Myrens verksted på Torshov. Direktør Geir Stene-Larsen, synes dette er svært lite hensiktsmessig: – Vi ønsker en samlokalisering av alle ansatte i ett bygg. Det vil gjøre det mye lettere for de ulike divisjonene å samarbeide i det daglige. Eiendommene i Geitmyrsveien på Lovisenberg er bygget i tidsrommet 1920-1970. Mange av bygningene er svært nedslitt, og det vil kreve store investeringer å gjøre noe med dem. – Fagfolk vi har vært i kontakt med sier vi har to alternativer: Totalrehabilitering eller nybygg. Å rehabilitere vil koste opp mot det samme som å bygge nytt. Statsbygg har derfor laget noen skisser til et nybygg, og det er nå bevilget penger til deler av planleggingsfasen, forklarer Stene-Larsen. Innen utløpet av første kvartal 2004 planlegger Statsbygg å utlyse en arkitektkonkurranse. Framdriften i saken avhenger av bevilgninger fra myndighetene.

Tekst: Hanne R. Schjold, Gazette
Foto: Thomas Bjørnflaten